Bl\u00e5skjell, bananer og sopp h\u00f8res kanskje for noen ut som en lite appetittlig forrett, mens det for Mario Kart-seriens mange og trofaste fans h\u00f8res mer ut som uunnv\u00e6rlige elementer i en av deres mest elskede serier. I over tjue \u00e5r har vi f\u00e5tt sitte bak rattet i kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 sopprikets mest fantasirike veier, og disse veiene har sjeldent f\u00f8rt til lite annet enn pur glede og spillmagi.<\/p>\n
Dette gjelder definitivt ogs\u00e5 for det \u00e5ttende spillet i serien, som har det s\u00e6rdeles passende navnet \u00abMario Kart 8\u00bb. Den virkelig store nyheten denne gangen er antigravitasjon, noe som har gitt utviklerne mulighet til \u00e5 virkelig v\u00e6re kreative med banedesignet. I et \u00f8yeblikk har du hjulene plantet trygt p\u00e5 bakken, f\u00f8r du i det neste langs med en vegg som ditt underlag skyter ned parallelt med dine medspillere, som fremdeles ruller langs den noe mer konservative asfalten. Funksjonen finner ikke opp hjulet p\u00e5 nytt, men det \u00e5pner for flere alternative ruter til m\u00e5l, og er en fin m\u00e5te \u00e5 gi Isaac Newton et klask i trynet p\u00e5.<\/p>\n
N\u00e5r man er i antigravitasjonsmodus transformerer hjulene til noen slags sveveputer. Jeg forst\u00e5r ikke helt vitenskapen bak denne teknologien, men om en dulter inn i noen motspillere mens man er i denne tilstanden f\u00e5r begge en ekstra fartsboost. Dette er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 utvide spekteret av taktikker man kan bruke n\u00e5r man spiller.<\/p>\n
Selv om jeg definitivt er imponert over mulighetene antigravitasjonsfunksjonen tilbyr, legger man ikke alltid like godt merke til den n\u00e5r man kj\u00f8rer, ettersom kameraet alltid justeres slik at spilleren vises med riktig side opp. Dette er et interessant valg, for man skulle kanskje tro noe av appellen i denne funksjonen var \u00e5 se de spektakul\u00e6re m\u00e5tene man pekte nese mot tyngdekraften, men man kan ogs\u00e5 se for seg at \u00e5 se sin gokart snurre rundt langs alle skjermens kanter og hj\u00f8rner ville v\u00e6rt en heller svimlende opplevelse, og det er derfor lett \u00e5 skj\u00f8nne valget utviklerne her har gjort. Dessuten f\u00e5r man se hver rundes h\u00f8ydepunkt med kameraet i all verdens spektakul\u00e6re vinkler, og man f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten falle pladask for tyngdekraftsmotsigelsene spillet serverer.<\/p>\n
Nevnte h\u00f8ydepunktsrepriser kan sees i Mario Kart TV, som er tilgjengelig som et eget valg fra menyen. Her kan man se hva man vil fra tidligere race, spole fram og tilbake eller spille av genuint vakre \u00f8yeblikk i sakte film. Videre kan man velge hvilke spillere og hva slags hendelser man skal ha fokus p\u00e5, og etter \u00e5 ha klipt til lengde og innhold er du bare et par knappetrykk unna \u00e5 ha en video, som viser hvordan du knuser mora di med et bl\u00e5tt skjell p\u00e5 m\u00e5llinja, opplastet til Youtube.<\/p>\n
Som alltid er det ulike Grand Prix-cuper \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5, p\u00e5 ulike vanskelighetsgrader. 150cc, som fortsatt er den vanskeligste, f\u00f8les raskere og mer utfordrende enn Mario Kart har gjort p\u00e5 lenge. Videre er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 velge fritt blant de 36 banene spillet tilbyr, eller \u00e5 kj\u00f8re alene for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 klokke inn den raskeste rundetida i verden. Battle-modusen er ogs\u00e5 med igjen, men denne gangen er det ikke spesifikke arenaer, for denne modusen, og man er n\u00f8dt til \u00e5 spille dette p\u00e5 spillets vanlige baner, noe som kan v\u00e6re litt skuffende siden disse ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er skreddersydd denne typen bruk.<\/p>\n
Dersom man ikke har venner, eller har for mange til at det holder med lokal firespiller, kan man med enkelthet bevege seg til nettbasert spill med sine n\u00e6rmeste og de litt mer fjerne bekjentskaper. Det fungerer glatt \u00e5 komme inn p\u00e5 en tilfeldig server, og trenger ikke mer enn et minutt eller to fra man skrur p\u00e5 konsollen, til man er tilkoblet all verdens Mario Kart-eksperter med ubehagelig gode ferdigheter. Overraskende nok fungerer det like godt \u00e5 finne venner som ogs\u00e5 er online og bli med i samme l\u00f8p som de spiller i, gitt at det fremdeles er plass.<\/p>\n
Faktisk fungerer dette s\u00e5pass godt at det nok m\u00e5 v\u00e6re blant de mest s\u00f8ml\u00f8se nettl\u00f8sningene jeg har v\u00e6rt borti. Det eneste minuset her er mangelen p\u00e5 stemmechat n\u00e5r man spiller. Funksjonen er integrert i lobbyen sammen med venner, men man kan ikke benytte dette n\u00e5r man kj\u00f8rer. Dette er sikkert gjort for \u00e5 bruke all nettverkshastigheten p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re spillopplevelsen s\u00e5 jevn som mulig, men likevel en litt irriterende mangel.<\/p>\n
Muligheter for \u00e5 skape sine egne turneringer er ogs\u00e5 til stede over nett, og det blir i dette tilfellet opprettet et eget samfunn for denne turneringa p\u00e5 Miiverse. Her samler man opp poeng fra race til race, og vinneren blir den som har kj\u00f8rt best over lengre tid, og det blir virkelig gjevt \u00e5 v\u00e6re den beste, enten det er sammen med sin egen vennekrets, eller om det er i ei turnering for verdens Monty Python-fans.<\/p>\n
Banene er denne gang av ypperste klasse, cr\u00e8me de la cr\u00e8me. Flere av disse ble momentant noen av mine personlige favoritter, og jeg har i l\u00f8pet av mine nesten 30 timer med spillet kj\u00f8rt opp (og ned) en foss, gjennom en flyplass og i et slags konsertlokale drapert i LED-lys. De nye banene er altfor spektakul\u00e6re og varierte til at jeg kan velge \u00e9n som min favoritt, men kvaliteten ligger p\u00e5 et generelt sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5. Ogs\u00e5 banene som er hentet inn fra eldre spill har f\u00e5tt noen justeringer, blant annet er det lagt til flere antigravitasjonsfelt s\u00e5 vel som det selvf\u00f8lgelige laget med HD-lakkering.<\/p>\n
Selv om jeg som sagt er veldig forn\u00f8yd med det brede og varierte utvalget baner, kan jeg ikke meddele en like sterk entusiasme for karakterene en kan spille som. Den vanlige truppen best\u00e5ende av Mario, Luigi, Peach, Bowser og Toad er s\u00e5 klart spillbare, og det er noen litt mer obskure karakterer som ogs\u00e5 fungerer fint, som Lakitu, Shy Guy og Koopalingene, som denne gangen er nykommere. Problemet er at mye av karakterutvalget blir fylt opp av baby-versjoner av andre karakterer, og det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 sp\u00f8rre seg om vi egentlig trenger verken Baby Rosalina eller Baby Daisy. Den nye kreasjonen Pink Gold Peach er ogs\u00e5 en uforst\u00e5elighet. Det kan da virkelig ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 fylle opp spillet med ulike versjoner av andre karakterer, versjoner som ikke engang har eksistert i andre spill. Ville det ikke v\u00e6rt stiligere med gamle kjenninger som Dry Bones eller Wiggler fikk dukke opp igjen, eller om nyere bosser som Hisstocrat eller King Caliente fikk sitte bak rattet?<\/p>\n
Som i Mario Kart 7 p\u00e5 3DS f\u00e5r man igjen bygge sin egen bil fra ulike deler, og alle karosseriene b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re godt gjennomtenkte. Du kan, som p\u00e5 Wii, velge mellom b\u00e5de kart og motorsykkel, og det er denne gangen ogs\u00e5 lagt til firhjulinger som en tredje kj\u00f8ret\u00f8yklasse. Alle disse er dekorerte med fiktive sponsorer hentet fra Mario-universet. Galaxy Airlines, 1-Up Racing og Mushroom Piston er bare noen av sponsorene man kan se p\u00e5stemplet bilene og langs veien (og sistnevnte er tydeligvis ogs\u00e5 leverand\u00f8r av stemplene i motoren til bilen \u00abTri-speeder\u00bb). Detaljene er mange og verdt hvert et blikk man kaster etter de mens man suser ned asfalten.<\/p>\n
Fargerike biler og omgivelser, h\u00f8y detaljrikdom og 60 heidundrende h\u00f8ydefinisjonsrammer hvert sekund gj\u00f8r dette til en av de mest grafisk imponerende spillene jeg har spilt, ikke bare p\u00e5 Wii U, men ogs\u00e5 uavhengig av konsoll. H\u00f8y realisme er ikke n\u00f8dvendigvis det beste alternativet, noe Nintendo beviser gang p\u00e5 gang. Det er noe eget med de glade fargene og den Pixar-aktige kvaliteten p\u00e5 enhver overflate og lyseffekt som n\u00e6rmest skyter en varm, lodden sommerf\u00f8lelse inn i blodet. Dopaminet v\u00e5kner til liv, og barnlig glede f\u00f8lger etter.<\/p>\n
Den herlige lettbeinte jazzmusikken som akkompagnerer motorrusen og den nevnte f\u00f8lelsen sammenlignbar med \u00e5 ha pustet inn for mye bensinlukt, er med p\u00e5 \u00e5 forsterke denne lykkef\u00f8lelsen, og det er vanskelig, nesten umulig \u00e5 unng\u00e5 og nynne euforisk med p\u00e5 melodiene etter \u00e5 ha h\u00f8rt dem noen ganger. Noen er hentet fra tidligere spill, mens andre er helt nye komposisjoner. De har uansett (nesten) alle til felles en munter stemning, med unntak av enkelte baner satt i sp\u00f8kelseshus, vulkaner eller i kjelleren til et ondt skilpaddemonster.<\/p>\n
Mario Kart 8 er i mine \u00f8yne det beste spillet hittil i serien. Jeg vet enda ikke hvordan det vil overleve tidens tann, men jeg kan ikke huske \u00e5 ha f\u00e5tt s\u00e5 mye glede fra noen av de foreg\u00e5ende spillene i serien. \u00a0Formelen har utviklet seg over tjue \u00e5r, og intet Mario Kart har v\u00e6rt s\u00e5 polert, s\u00e5 oppfinnsomt og komplett som denne nyeste installasjonen. Kanskje skal man ikke forvente mindre av en serie hvor spillene konstant bygger p\u00e5 seriens tidligere spill, men Mario Kart 8 leverer akkurat hva det skal, om ikke enda litt mer.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Destillert glede og knirkefritt gameplay blandes med Mario Kart-seriens mest forbausende baner hittil<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-8401","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n