Assossiasjoner til spill som Mirror’s Edge og Portal kommer smygende n\u00e5r jeg spiller A Story About My Uncle. Det er ikke fordi spillene ligner spesielt mye p\u00e5 hverandre, men p\u00e5 grunn av at jeg i alle ser et utrolig enkelt, men apetittvekkende utgangspunkt for spillmekanikkene, der evner og muligheter vi alle har dr\u00f8mt om \u00e5 ha brukes som rammeverk. Mens Portal og Mirror’s Edge imidlertid klarer \u00e5 fylle dette rammeverket med utspekulerte og intelligente utfordringer, kommer ikke Gone North Games s\u00e6rlig mye lenger enn halvveis med A Story About My Uncle. Det som starter som en interessant og fengende reise utvikler seg nemlig til \u00e5 bli en aldeles frustrerende aff\u00e6re, der man er i tvil om man egentlig skal skylde p\u00e5 seg selv for vanskelighetene man snubler over.<\/p>\n
Men det begynner alts\u00e5 lovende. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt mas fra en lysv\u00e5ken datter p\u00e5 sengekanten v\u00e5kner jeg opp i farens god natt-historie, rettere sagt som han som barn i et ellers folketomt hus. Min eventyrlystne og verdensomreisende onkel Fred har brutt andre fjellvettregel, og f\u00f8r jeg vet ordet av det har jeg f\u00e5tt p\u00e5 meg en slags superdrakt og blitt kastet langt opp i v\u00e6ret av en merkelig plattform i onkelens hemmelige v\u00e6relse. Plutselig er jeg i en merkelig, stemningsfull og vakker dr\u00f8mmeverden fullt av flyvende steiner og \u00f8yer, og eventyret kan begynne.<\/p>\n<\/p>\n
Det er den mystiske drakten jeg har f\u00e5tt p\u00e5 meg som \u00e5pner d\u00f8ren for spillets spillbarhet. Alt av fallskader blir irrelevant, og jeg kan hoppe mye h\u00f8yere enn vanlig mot de flyvende plattformene i den merkelige verdenen. Etter ganske kort tid f\u00e5r jeg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bruke en grappling hook til \u00e5 ta tak i og dermed bli transportert til gjenstander, steiner og grunn langt borte.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Denne mekanikken minner som en slags krysning av grappling hook’en i Just Cause 2 og Blink-ferdigheten i Dishonored, og i starten er det moro \u00e5 pr\u00f8ve seg fram og f\u00e5 til tilfredsstillende, luftige svev. Generelt er A Story About My Uncle utrolig moro n\u00e5r man f\u00e5r det til \u00e5 flyte, og du lander p\u00e5 plattformer og treffer blink etter blink med grappling hook’en i ett sett.<\/p>\n
Derfor er det skuffende \u00e5 se at gnisten fort forsvinner, og at denne mestringsf\u00f8lelsen blir en sjelden vare. Utover i spillet klarer nemlig ikke Gone North \u00e5 utvikle utfordringene og spillmekanikkene p\u00e5 en god nok m\u00e5te. Jeg skulle gjerne sett at f.eks. noen kreative g\u00e5ter dukket opp, eller at noe annet enn reaksjonsevnen min ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve i st\u00f8rre grad; i steden blir steinene og plattformene bare mindre og mindre, mens avstandene bare blir st\u00f8rre, og n\u00e5r det kommer til \u00e5 treffe med grappling hook’en p\u00e5 riktig sted, er det alt for ofte snakk om millimeterpresisjon.<\/p>\n<\/p>\n
Etter hvert som man kan skyte ut grappling hook’en flere ganger f\u00f8r man m\u00e5 lande, i tillegg til at man ogs\u00e5 f\u00e5r st\u00f8vler med en slags jetpack-boost mot slutten, blir ogs\u00e5 l\u00f8ypene mye st\u00f8rre. Selv om de til dels blir noe uoversiktlige liker jeg hvordan disse litt mer kompliserte l\u00f8ypene er lagt opp, men p\u00e5 tross av dette veier fortsatt hum\u00f8ret over mot frustrasjon i de fleste av tilfellene. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skape mer dybde faller rett og slett p\u00e5 spillets alt for harde n\u00e5del\u00f8shet.<\/p>\n
<\/p>\n
Om det er noe som imidlertid motiverte meg til \u00e5 spille videre i de tyngste \u00f8yeblikkene, m\u00e5 det ha v\u00e6rt spillets utseende. Til \u00e5 v\u00e6re et indie-spill p\u00e5 noen f\u00e5 timer tar A Story About My Uncle meg med gjennom veldig varierte omgivelser som attp\u00e5til er en fryd \u00e5 se p\u00e5. Alt fra m\u00f8rke og dype grotter til flyvende landsbyer st\u00f8tter man p\u00e5, og alt er krydret med en lun og behagelig fargepallett som sender assossiasjoner til b\u00e5de tegnefilmer og Bioshock-estetikk. Samtidig som at det er variert er det ogs\u00e5 stilrent, og det er spesielt gjennom det visuelle A Story About My Uncle klarer \u00e5 utstr\u00e5le en egen identitet.<\/p>\n<\/p>\n
Historien i spillet holder seg stort sett p\u00e5 et veldig trygt niv\u00e5, noe jeg synes er synd med tanke p\u00e5 den ellers sv\u00e6rt vellykkede settingen. Den er nesten ubehagelig snill, med lettsindige kommentarer rundt hvert hj\u00f8rne og karakterer s\u00e5 s\u00f8te og snille at man heller ville forventet \u00e5 se dem p\u00e5 barne TV. Jeg tror Gone North med mer ambisjoner kunne gjort mye mer ut av den ganske mystiske verdenen man farer gjennom; det er merkelig hvor rolig hovedpersonen, et barn, tar helomvendingen han blir utsatt for n\u00e5r han kastes inn i verdenen, og hvor velkomne og glad hele befolkningen er. Jeg skulle gjerne sett noen litt skarpe kanter og litt hardere konflikter – slik det er n\u00e5 er det egentlig bare et barnslig eventyr.<\/p>\n
A Story About My Uncle er p\u00e5 mange m\u00e5ter en skygge av det det kunne v\u00e6rt. Gone North Games drar rett og slett ikke potensialet ut langt nok, og ender opp med et spill som ikke helt klarer \u00e5 v\u00e6re det det utgir seg for. Med et litt smartere utnyttet spillsystem og en mer ambisi\u00f8s historie tror jeg A Story About My Uncle kunne blitt sv\u00e6rt minneverdig, men i stedet blir det litt halvhjertet, og for frustrerende og sukkers\u00f8tt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Et enkelt og fengende spillsystem blir ikke utnyttet p\u00e5 riktig m\u00e5te i Gone North Games’ visuelt nydelige A Story About My Uncle<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8434","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n