Om du noen gang har dr\u00f8mt om \u00e5 titte inn i vinduene til dine venner og bekjente, familie, kjendiser og historiske skikkelser, kan du nok fort beskrives som et relativt perverst og voyeuristisk vesen. Sannheten er dog at vi alle, i varierende grad, nyter \u00e5 komme backstage hos andre mennesker. Samtidig er det ogs\u00e5 slik at en ikke liker \u00e5 f\u00e5 andre mennesker bak sitt eget sceneteppe, noe som kan f\u00f8re til kluss og krangel n\u00e5r man mister kontrollen over sine egne kj\u00f8delige lyster. Heldigvis kan man n\u00e5 tilfredsstille nevnte lyster med Tomodachi Life p\u00e5 3DS, et spill som ikke bare stagger ens nysgjerrighet, men som ogs\u00e5 kiler lattermusklene.<\/p>\n
Tomodachi Life er alts\u00e5 en livssimulator til 3DS, hvor du bruker Mii-karikaturene vi har kjent siden 2006 til \u00e5 representere venner, familie og kjendiser. Du stiller inn f\u00f8dselsdato, stemme og til og med personlighet, og lar Mii\u2019ene flytte inn i et leilighetskompleks p\u00e5 ei \u00f8y. I leiligheten kan du bes\u00f8ke Mii\u2019ene du har lagt inn, hjelpe de med problemer, servere mat eller gi nye kl\u00e6r og interi\u00f8rer i gave til dine beboere.\u00a0<\/p>\n
Ordet \u00abTomodachi\u00bb er japansk og betyr venn, og det er n\u00e5r beboerne samhandler med hverandre at spillet virkelig blir interessant, og til tider le-h\u00f8yt-morsomt. Mii\u2019ene blir venner, krangler, sprer rykter eller ber hverandre med ut p\u00e5 date. G\u00e5r det riktig s\u00e5 godt kan to karakterer ende opp med \u00e5 gifte seg. Min far fl\u00f8rter i spillet med den mexikanske malerinnen Frida Kalo, mens min egen Mii er gift med en etterligning av Arya Stark fra Game of Thrones. De har en s\u00f8nn, Stanley, som reiser rundt i den store verden via Streetpass. Stanley bes\u00f8ker alts\u00e5 andre folks \u00f8yer, og sprer samtidig ordet om \u00f8ya han kommer fra.<\/p>\n
Kustomiseringsmulighetene spillet byr p\u00e5 er ogs\u00e5 en viktig del av dets sjarm, og gleden man f\u00e5r fra spillet hviler nok mye p\u00e5 ens egen kreativitet. Det \u00e5 kle opp Satoru Iwata som en hamster, eller \u00e5 tvinge norskl\u00e6reren inn i et ballerinakostyme, er s\u00e5 surrealistisk og merkelig at man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 smile med rekyl. Videre f\u00e5r man enda st\u00f8rre mulighet til \u00e5 skape sin egen moro gjennom \u00e5 skrive egne sangtekster Mii-karakterene kan opptre med. Her er mulighetene uendelige, og jeg har selv st\u00e5tt bak storproduksjoner som \u00abWii U Promo #1\u00bb, hvor Nintendos toppledere sang om en turbulent Wii U-lansering, eller operaen \u00abPepsi Maximus\u00bb hvor jeg og min bror sang om store mengder brus kj\u00f8pt p\u00e5 en svipptur over svenskegrensa.<\/p>\n
For \u00e5 f\u00e5 penger til \u00e5 kj\u00f8pe nevnte kl\u00e6r og diverse mat, er man n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re ting med beboerne, som regelrett kaster penger etter deg om du gir litt oppmerksomhet tilbake. Enda viktigere er det dog \u00e5 s\u00f8rge for at innbyggerne er glade og forn\u00f8yde, og hver karakter har sitt eget lykkelighetsniv\u00e5. Hver gang en karakter blir glad nok til \u00e5 g\u00e5 opp i level, f\u00e5r du velge om du vil gi dem enten en ny sang de kan synge, en gave de kan bruke i leiligheten (som for eksempel en Wii U, 3DS XL eller kj\u00e6ledegger), en catchphrase, et standardinteri\u00f8r eller lommepenger for \u00e5 spare til en tur ut i verdensrommet. \u00c5 tilbringe tid med karakterene er alts\u00e5 spillets viktigste komponent, og det er dette som til enhver tid driver opplevelsen av \u00f8ya framover.<\/p>\n
Jeg tror jeg m\u00e5 ha noen sovende tvangstanker som v\u00e5kner opp n\u00e5r spill som Tomodachi Life dukker opp. Et s\u00e5 enkelt grep som \u00e5 vise meg hvor mange typer kl\u00e6r og matretter jeg har ervervet og, kanskje enda viktigere, hvor mange som er igjen, gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler en trang til \u00e5 komme innom hver dag for \u00e5 se hva som er nytt i butikkene. Spillet har over litt over 100 typer interi\u00f8r, over 200 matretter, rundt 150 hatter og mer enn 400 typer kl\u00e6r. Medregnet ulike farger p\u00e5 kl\u00e6r og hatter er det mer enn 4500 enheter \u00e5 kj\u00f8pe i butikkene, og man er i s\u00e5 m\u00e5te sikret \u00e5 m\u00e5tte shoppe daglig over ganske lang tid.<\/p>\n
Etter hvert som man n\u00e5r ulike milep\u00e6ler l\u00e5ser man ogs\u00e5 opp flere deler av \u00f8ya. Ei ekstraordin\u00e6r nyhetssending blir arrangert med en tilfeldig beboer som nyhetsanker, og man l\u00e5ser gravis opp b\u00e5de strand, konserthus, caf\u00e9 og forn\u00f8yelsespark. Mii\u2019ene bes\u00f8ker tidvis disse attraksjonene p\u00e5 egen h\u00e5nd, og det blir avholdt ulike tilstelninger p\u00e5 disse stedene til ulike tider p\u00e5 d\u00f8gnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten l\u00f8nner det seg \u00e5 ha med Game Boyen n\u00e5r man er p\u00e5 farten, for \u00e5 sikre seg muligheten til \u00e5 delta p\u00e5 alt spillet har \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n
Samtidig kan kanskje akkurat dette v\u00e6re en svakhet for spillet. I en travel og rutinestyrt hverdag kan det v\u00e6re enkelte deler av d\u00f8gnet man er opptatt og ikke har mulighet til \u00e5 sjekke hva som foreg\u00e5r p\u00e5 sitt virtuelle \u00f8yparadis. Enda verre er det om du, som meg, har sommerferie og derfor har en mildt sagt \u00f8delagt d\u00f8gnrytme. S\u00e6rlig dersom man ikke har mer enn ti Mii\u2019er p\u00e5 \u00f8ya kan dette bli et problem, ettersom mange av innbyggerne velger \u00e5 legge seg til mer fornuftige tider p\u00e5 d\u00f8gnet. I dette tilfellet blir man sittende opp hele natta med det \u00e5 se p\u00e5 sovende replikaer av omgangskretsen, eller de helts sinnssvake dr\u00f8mmene de tidvis har. N\u00e5r Martha Jones fra Doctor Who dr\u00f8mmer at hun er ei nikkedukke p\u00e5 dashbordet i bilen til Marilyn Monroe og Mr. Miyagi fra Karate Kid kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du har med s\u00e6r japansk humor \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n<\/p>\n
Som jeg har v\u00e6rt innp\u00e5 f\u00f8r er det alts\u00e5 humoren og den komplette mangelen p\u00e5 selvh\u00f8ytidelighet som gj\u00f8r Tomodachi Life til nettopp en s\u00e5 forn\u00f8yelig aff\u00e6re. Det er tydelig at det er WarioWare-skaperne som st\u00e5r bak mye av denne humoren, ettersom den ofte ligger s\u00e6rdeles langt ut p\u00e5 s\u00e6rhetsskalaen. Jeg m\u00e5 dog vise litt skepsis til spillets levetid som en selvforsynt underholdningsfabrikk. Det har seg nemlig slik at, selv om jeg ler b\u00e5de godt og ofte av det spillet byr p\u00e5 og jeg fremdeles m\u00f8ter p\u00e5 mye nytt innhold, har jeg ogs\u00e5 oppdaget mye innhold og vitser som har dukket opp flere ganger. Jeg skal kanskje ikke klage, for spillet har allerede underholdt meg i 50-60 timer, men jeg m\u00e5 likevel sette skepsis ved om dette er en livssimulator som kan ha en like lang levetid som for eksempel Animal Crossing, hvor jevnlig utskiftning av innbyggere fra spillets side til enhver tid har f\u00f8rt til at nytt innhold har dukket opp.<\/p>\n
Til tross for litt resirkulering av humoristisk materiale, er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 Tomodachi Life som en helhetlig opplevelse. \u00c5 trekke fram Game Boyen i sosiale lag for \u00e5 vise frem folks eksentriske, og tidvis sv\u00e6rt s\u00e5 treffende, digitale karikaturer, har i min erfaring ofte falt i god jord, og dette er et spill som kan by p\u00e5 b\u00e5de en god latter og faretruende mange timers prokrastinering (noe som ogs\u00e5 har f\u00f8rt til denne anmeldelsens noe sene publisering. Beklager det inntrufne). Dette er et spill som f\u00f8les nytt, lett og ledig, selv om det definitivt ikke er for den gruppen spillere som kun er opptatt av at begrepet dataspill skal v\u00e6re synonymt med \u00abh\u00f8yrealistisk\u00bb virtuell krigf\u00f8ring. I sterk kontrast er dette en surrealistisk virtuell siesta.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Avslutt all kontakt med venner og familie, glem alle sosiale koder; med Tomodachi Life kan du endelig f\u00e5 et liv<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8440","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n