Inazuma Eleven GO: Light\/Shadow er de f\u00f8rste spillene i Inazuma-serien som er utviklet til 3DS, og disse spillene representerer derfor en ny generasjon av s\u00e6re fotballrelaterte JRPGer. For de som ikke allerede er kjent med denne serien, kan den beskrives som ungdomsskolefotball med \u00absuperdimensjonale\u00bb trekk. Spillerne bruker teknikker som lar dem skyte ballen s\u00e5 hardt at den brenner (denne kalt \u00abFire Tornado\u00bb), stjele ballen ved \u00e5 bruke magi (\u00abBlack Magic\u00bb) eller keeperen kan redde et skudd ved \u00e5 mane fram guds h\u00e5nd (\u00abGod Hand\u00bb). Det eneste spillerne ikke gj\u00f8r, er \u00e5 bite motstanderne i skuldra. Dette er med andre ord et litt mer alternativt fotballspill enn det en kjenner fra FIFA eller PES.<\/p>\n
Videre byr disse spillene p\u00e5 et rekrutteringssystem hvor man selv kan speide etter gode spillere, og med et overraskende dyptg\u00e5ende system av stats har man mye \u00e5 bedrive selv etter historiens slutt i spillet, dersom man \u00f8nsker \u00e5 perfeksjonere laget sitt for \u00e5 spille mot andre (men dessverre ikke over nett).<\/p>\n
Inazuma Eleven GO er som sagt seriens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tre inn i den nye generasjonen, noe det for det meste klarer \u00e5 f\u00e5 til. GO foreg\u00e5r ti \u00e5r etter at landslaget Inazuma National i seriens tredje installasjon vant verdensmesterskapet Football Frontier International, og verden er blitt et hakk mer dystopisk. Fotball ble s\u00e5 popul\u00e6rt at sporten manipulerte andre instanser i samfunnet. For eksempel ville en skole med elever som var gode i fotball fikk flere elever og bedre \u00f8konomi. Det var derfor i den hensikt \u00e5 forhindre kollaps av flere mindre skoler at organisasjonen Fifth Sector ble opprettet: for \u00e5 kontrollere og herske over ungdomsskolefotball.\u00a0<\/p>\n
Selv om Fifth Sectors hensikter var gode, utvikler de seg fort til \u00e5 bli et diktatorstyre hvor den hellige keiseren Alex Zable har total makt, og bestemmer snart over alt som har med fotball \u00e5 gj\u00f8re, selv resultatene av kamper. Laget ved Raimon Ungdomsskole ser seg lei av dette totalit\u00e6re maktregimet, og bestemmer seg for \u00e5, i fotballens navn, f\u00f8re en revolusjon for \u00e5 f\u00e5 den gamle, virkelige sporten tilbake.<\/p>\n
For \u00e5 si det mildt er historien alts\u00e5 helt vill, selv om ikke dette er noe nytt for serien (i det andre spillet m\u00e5tte man spille fotball mot aliens for \u00e5 redde jorda). Siden ti \u00e5r er g\u00e5tt, er selvf\u00f8lgelig spillerne p\u00e5 den gamle trilogiens fotballag for lengst vokst ut av fotballskoene de brukte p\u00e5 den tida, men flere gamle kjenninger gj\u00f8r opptredener i spillets historie. Den f\u00f8rste trilogiens hovedperson, Mark Evans er trener for ditt lag, Raimon Eleven, og vi f\u00e5r ogs\u00e5 m\u00f8te fanfavoritter som Jude Sharp, Nathan Swift, Axel Blaze og Shawn Frost. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt gjennom tykt og tynt i et tresifret antall timer sammen med dette merkelige persongalleriet, setter man pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 se de i et nytt lys. \u00a0<\/p>\n
Likevel er det ikke hos den eldre garde fokuset ligger. De nye karakterene introduseres p\u00e5 en god m\u00e5te, og de aller fleste utvikles gjennom sine egne subplott, og oppmerksomheten blir fordelt mellom lagets elleve-pluss-noen-ekstra spillere i l\u00f8pet av historiens gang. Arion Sherwind er spillens nye hovedperson, men ogs\u00e5 kanskje en av lagets minst spennende karakterer. Kapteinen Riccardo di Rigos mangel p\u00e5 selvtillit som kaptein, stjernespissen Victor Blades famili\u00e6re problemer eller keeper Samghuk Khans betraktning av sin mor som lykkeamulett er alle mye mer interessante plottpoeng enn det Sherwind noen gang tilbyr.<\/p>\n
For \u00e5 gi karakterene mer dybde er det inkludert en Twitter-parodi kalt iNattr, hvor spillerne diskuterer aktuelle hendelser (i spillet, ikke fra verdensbildet). Dette gj\u00f8r de p\u00e5 like slitsomt vis som virkelige mennesker. \u00c9n legger ut mange poster etter hverandre, \u00e9n annen bruker intetsigende hashtags etter alt han skriver (#AwesomeReviewIsAwesome), mens en siste SKRIVER ALT I CAPS LOCK OG HELT UTEN TEGNSETTING I DET HELE TATT. Parodien er sl\u00e5ende, og det er \u00e5penbart at oversetterne har hatt det moro med \u00e5 lokalisere teksten i spillet, ikke bare i iNattr, men ogs\u00e5 i replikkene ellers.<\/p>\n
Skriptede hendelser har alltid v\u00e6rt en stor del av Inazuma-seriens historiefortelling, og akkurat dette har aldri v\u00e6rt noe som virkelig har overbevist meg som et godt trekk. De aller fleste kampene i spillet bestemmer at motstanderlaget skal score p\u00e5 et bestemt tidspunkt eller at en av dine spillere skal miste ballen s\u00e5 fort de kommer p\u00e5 motstanderlagets banehalvdel. S\u00e5 klart lar det manusforfatterne skape trangere situasjoner hvor man m\u00e5 sl\u00e5ss hardt for \u00e5 overvinne et annet lags enorme ledelse. Selv om dette kan f\u00f8les billig og urettferdig, kan jeg ikke se noen annen m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 til en s\u00e5 stram regi p\u00e5, sp\u00f8rsm\u00e5let er om stram regi er verdt en p\u00e5tvungen f\u00f8lelse av linearitet.<\/p>\n
Det skal dog sies at de skriptede hendelsene denne gangen er gjort bedre ved at man faktisk er n\u00f8dt til \u00e5 arbeide for \u00e5 komme seg gjennom disse. Eksempelvis kan man bli utfordret med \u00e5 m\u00e5tte krysse ei linje p\u00e5 motstanderens banehalvdel, eller \u00e5 f\u00e5 en spesifikk spiller til \u00e5 ha ballen i sin besittelse innenfor et avgrenset omr\u00e5de. Sistnevnte l\u00f8sning har dog noen problemer med AI-en, og dersom en spesifikk spiller kreves, kan denne fort ende opp med \u00e5 l\u00f8pe etter ballen hele banen p\u00e5 tvers flere ganger, noe som sliter ut spilleren slik at det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 vedkommende dit han skal.\u00a0<\/p>\n
Forbedringer preger resten av gameplayet ogs\u00e5, og spillet f\u00f8les helt klart raskere og mer presist enn f\u00f8r. Vanskelighetsgraden er merkbart \u00f8kt vesentlig og en ny mekanikk introduseres for \u00e5 gj\u00f8re spillsystemet mer avansert. Man kan n\u00e5 mane fram s\u00e5kalte \u00abFighting spirits\u00bb som bortsett fra \u00e5 se fryktinngytende og cheesy ut, ogs\u00e5 gj\u00f8r spilleren mye sterkere. Disse tar i all hovedsak inspirasjon fra mytologiske vesener og skikkelser, og selv om jeg ikke er helt overbevist av karakterdesignet, f\u00f8les det bra \u00e5 knuse en egyptisk sarkofagdemon med Arions \u00e5ndelige muskelpegasus.\u00a0<\/p>\n
Ogs\u00e5 grafisk er det gjort mange forbedringer, noe som definitivt ikke er overraskende. GO kj\u00f8rer p\u00e5 en ny motor, og dette er som allerede nevnt det f\u00f8rste spillet utviklet til 3DS. Selv om det var forventet, er det likevel stilig \u00e5 se igjen gamle fjes, plasser og spesialangrep i mer skinnende drakt. Takket v\u00e6re st\u00f8rre lagringskapasitet p\u00e5 3DSens kassetter er det ogs\u00e5 langt flere filmsnutter, hentet fra den sv\u00e6rt popul\u00e6re animeserien, i h\u00f8y kvalitet og med god 3D-effekt.<\/p>\n
Stemmeskuespillerne er p\u00e5 samme m\u00e5te hentet fra tegneserien, og holder en relativt h\u00f8y kvalitet, selv om det er enkelte jeg synes fungerer bedre enn andre. Her ogs\u00e5 tror jeg den \u00f8kte lagringskapasiteten har v\u00e6rt heldig, ettersom det n\u00e5 er langt flere stemmeklipp som blir brukt i l\u00f8pet av historiens gang.<\/p>\n<\/p>\n
Takket v\u00e6re at spillet n\u00e5 f\u00f8les raskere og mer utfordrende, er det vanskeligere \u00e5 legge fra seg spillet, og jeg kjedet meg aldri i l\u00f8pet av historiens 35 timer eller de ekstra timene jeg brukte p\u00e5 \u00e5 speide etter flere \u00e5 f\u00e5 med meg p\u00e5 laget eller for \u00e5 l\u00e5se opp flere spesialman\u00f8vrer og \u00abFighting Spirits\u00bb. Selv etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom historien er det flere ting \u00e5 foreta seg, og man kan blant annet velge om man vil samle alle spillets spillere, trene verdens beste fotballag eller f\u00f8lge bonusplottet som l\u00e5ses opp etter man har vunnet revolusjonen.<\/p>\n
Inazuma Eleven GO: Light\/Shadow er nok et godt tilskudd til 3DSens bibliotek, og vil nok kunne skaffe seg status som en aldri s\u00e5 liten kulthit. For gamle fans er det mer enn nok av referanser \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet av, og om du fremdeles ikke har pr\u00f8vd serien er nok dette det beste tidspunktet \u00e5 hoppe p\u00e5. S\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at fotball, med VM og stort brasiliansk kalas, er i vinden for tiden. GO skuffer ikke, og er den polerte, nye starten serien begynte \u00e5 beh\u00f8ve. Japanerne har fortsatt to spills forsprang p\u00e5 oss, s\u00e5 mer Inazuma er nok snart i vente.<\/p>\n
Anmeldelsen er basert p\u00e5 \u00abShadow\u00bb-versjonen av spillet, men man kan ogs\u00e5 velge \u00abLight\u00bb-versjonen. Forskjellene er minimale; noen plottlinjer og to lag varierer, men enda merkeligere er det at Mark Evans\u2019 kone er forskjellig fra spill til spill (men hun er i begge tilfeller en gammel flamme fra den f\u00f8rste trilogien. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hva som skjedde med den andre i hvert spill).\u00a0<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Inazuma Eleven GO er muligens seriens beste innslag hittil<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8446","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n