Det er sjelden jeg f\u00e5r et s\u00e5 kraftig, men likevel et s\u00e5 oppl\u00f8ftende slag i trynet som det jeg fikk da jeg hadde satt ordentlig i gang med Middle-earth: Shadow of Mordor. Jeg hadde som de fleste andre ikke hatt antennene spesielt rettet mot utviklingen av spillet, og forventet egentlig ikke mer enn noe helt \u00e5lreit som fylte noen vilk\u00e5rlige tomrom i historien om Midgard. Mangfoldige timer med orkeslakt senere er stemningen imidlertid en ganske annen; det er en blodig masseslakt med en massiv dose testosteron og rullende orkehoder det har v\u00e6rt snakk om, men du verden s\u00e5 g\u00f8y det har v\u00e6rt, og det kl\u00f8r etter \u00e5 gripe fatt i kontrolleren igjen og fortsette min vendetta mot det m\u00f8rkeste av det m\u00f8rke.<\/p>\n
Det er portvokteren Talion som f\u00e5r grunn nok til \u00e5 bli rasende p\u00e5 Sauron denne gangen, og b\u00e5de han og familien hans m\u00e5 b\u00f8te med livet n\u00e5r en horde med heslige uruker (en ork av det sterkere og st\u00f8rre slaget) inntar svarteporten. I ekte Demon’s Souls-stil f\u00e5r imidlertid ikke Talion lov til \u00e5 d\u00f8 med en gang, og han blir l\u00e5st i kropp med alven Celebrimbor – ringsmeden selv. M\u00e5let de begge har for \u00f8yet er Saurons svarte h\u00e5nd som sto bak mordet p\u00e5 Talion og hans familie, og jakten p\u00e5 vedkommende er det som skaper rammeverket for spillet.<\/p>\n
I f\u00f8lge utvikler Monolith fungerer historien i Middle-earth: Shadow of Mordor som et bindeledd mellom Hobbiten og Ringenes Herre, men selv om kjenningen Gollum f\u00e5r scenetid, er det lite som minner om dybden og historiefortellingen i Tolkiens to mesterverk. Det hele forblir ganske platt med en stereotypisk hovedkarakter og forutsigbarhet bak ethvert hj\u00f8rne, og jeg sliter med \u00e5 bry meg om noe av det som skjer i de ellers vellagde mellomsekvensene.<\/p>\n
P\u00e5 en annen side kan man i alle fall til tider se p\u00e5 historien og spillbarheten som ganske komplement\u00e6re i Middle-earth: Shadow of Mordor. Om man ser bort i fra de mer line\u00e6re delene av historien, som f.eks. inneb\u00e6rer noen slags eskorteoppdrag, var det sjelden det egentlig plaget meg at den er litt avleggs. For det meste dreier det seg om \u00e5 boltre seg gjennom uruk-hierarkiet, sverte Saurons arm\u00e8 og ledes til den svarte h\u00e5nden vi som kjent er p\u00e5 jakt etter, og for disse oppgavene er historien et fungerende bakteppe. Det spillet nemlig koker ned til er utrolig mye spilleri, og all moroa og alle oppgavene jeg fikk tildelt gjorde savnet etter noe annet \u00e5 investere meg i ganske lite.<\/p>\n
Oppdragsmengden og fremgangsf\u00f8lelsen jeg f\u00e5r av Middle-earth: Shadow of Mordor gj\u00f8r d\u00f8dtid s\u00e5 godt som ikke-eksisterende, og minner mye om det jeg har f\u00e5tt av spill som Far Cry 3 og Borderlands. Fra starten av ligger ulike oppdrag og gj\u00f8rem\u00e5l spredt utover det relativt lille \u00e5pne spillomr\u00e5det, som etter hvert utvider seg til to kart, og jeg blir konstant tildelt nye ferdigheter gjennom b\u00e5de historiens gang og erfaringspoeng. Jeg merket imidlertid fort at Middle-earth: Shadow of Mordor er et spill som baserer seg mye p\u00e5 kamper; Mordor er s\u00e5 \u00e5 si overbefolket av uruker, og konfrontasjonene blir etter hvert mange.<\/p>\n
Kjedelige blir de imidlertid ikke, og p\u00e5 tross av den enorme mengden kamper klarer Monolith gjennom progresjonen og flyten i kampene \u00e5 holde meg sv\u00e6rt underholdt. Kampsystemet er som dratt ut av baken til det vi finner i Batman: Arkham-spillene, og baserer seg i stor grad p\u00e5 komboer og reaksjonsevne, der man gjennom intens, men kontrollert knappetrykking m\u00e5 f\u00e5 has p\u00e5 horder av fiender. Krigeren Talion serverer sverdslagene, styrken og reaksjonsevnen, mens alven Celebrimbor bidrar med litt hokus pokus – blant annet i form av sakte-film n\u00e5r man sikter seg inn med pil-og-bue, samt noen uforklarlige spesialangrep.<\/p>\n
<\/p>\n
Selv om det ikke er spesielt vanskelig \u00e5 ta knekken p\u00e5 en god del uruker, kan det v\u00e6re utfordrende nok \u00e5 skape en god flyt og kontinuitet b\u00e5de i m\u00f8ljeslagsm\u00e5lene med sverd og gjennom de mer snikebaserte drapene med dolk og pil-og-bue. F\u00f8lelsen av \u00e5 ha kontroll over kampene er herlig, og man f\u00e5r etter hvert mange ulike muligheter \u00e5 ta ut fienden p\u00e5. En jevn str\u00f8m av nye ferdigheter og angrep sikrer god variasjon gjennom spillets gang, og evner som \u00e5 kunne f\u00e5 en fiende over p\u00e5 din side gir ogs\u00e5 en helt ny dimensjon til kampene.<\/p>\n
Monolith har lagt et ekstra press p\u00e5 spilleren gjennom noe de selv kaller Nemesis-systemet. Konflikter utspiller seg nemlig ogs\u00e5 innad i orkenes kretser, og jakten p\u00e5 Talions hode gj\u00f8r konkurransen om en h\u00f8y rang i Saurons rekker beinhard. Dette betyr at Talions d\u00f8d (som i og for seg er ikke-eksisterende, da han som sagt er d\u00f8d allerede) er morderens br\u00f8d, og blir man “drept” av en uruk, blir som regel vedkommende forfremmet til kaptein. Det skaper gjerne en dominoeffekt innad i hierarkiet, og p\u00e5 et slags spillbrett f\u00e5r man se hvordan de ulike urukene stiger i gradene, sl\u00e5ss mot hverandre om makt og blir sterkere.\u00a0<\/p>\n
Til tider kan det bli litt vel kaotisk. Kapteinene kjenner naturligvis igjen mannen de trodde de hadde drept, og n\u00e5r flere ulike kapteiner f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 meg samtidig kan oddsene fort lene litt for mye i deres fav\u00f8r. Likevel ender Nemesis-systemet opp som et av spillets sterkeste kort; mye av jobben g\u00e5r ogs\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 skaffe informasjon om b\u00e5de kapteinene og noen enda h\u00f8yere st\u00e5ende “warchiefs”, og prosessen skaper en drivkraft som f\u00e5r timene til \u00e5 g\u00e5 fryktelig fort.<\/p>\n
Systemet gir i tillegg spillet en god del egenart, noe som er en lettelse med tanke p\u00e5 hvor mye Monolith tydeligvis har studert andre suksessfulle action-spill. Jeg har allerede nevnt kampsystemets Batman-tendenser, men i tillegg finner man spesielt mye klipping og liming fra Assassin’s Creed-spillene. Her snakker vi falkeblikk som er tilsl\u00f8rt med et annet navn, h\u00f8ye t\u00e5rn som gir deg oversikt over omr\u00e5det rundt, samt parkour og snikmordsanimasjoner som f\u00e5r meg til \u00e5 lure p\u00e5 om jeg snart v\u00e5kner opp i en animus. Mekanikkene i seg selv er ikke problemet og er aldeles velfungerende, men jeg kan likevel ikke unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en liten avsmak av et litt desperat og sm\u00e5frekt utviklerteam hos Monolith.<\/p>\n
Men likevel har de alts\u00e5 klart \u00e5 utvikle et av de spillene jeg har hatt det mest moro med hittil i \u00e5r. Middle-earth: Shadow of Mordor er det helst\u00f8pte action-eventyret det pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re, og framst\u00e5r som et utrolig selvsikkert produkt som vil vise spilleren all moroa det har \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n
Spillsystemet driver spillet fremover i et jevnt, men likevel justerbart tempo, og er samtidig sv\u00e6rt givende da man har frie t\u00f8yler til \u00e5 bestemme hvordan man skal ta ut ulike m\u00e5l i den overrepresenterte uruk-flokken. Riktignok kaster litt skaml\u00f8s kopiering fra andre spill en litt trist skygge over spillet til tider, og jeg hadde \u00f8nsket litt f\u00e6rre kaotiske situasjoner, men likevel st\u00e5r det igjen som noe velpolert og underholdende, som attp\u00e5til ser sv\u00e6rt bra ut p\u00e5 de nye konsollene. At historien ikke er fra \u00f8verste hylle tror jeg ikke du trenger \u00e5 bry deg noe om dersom du er i ferd med \u00e5 investere i dette – her er det selve spillopplevelsen som betyr noe, og her leverer Monolith s\u00e5 det holder.<\/p>\n
Middle-earth: Shadow of Mordor er n\u00e5 ute til PS4, Xbox One og PC. Det lanseres til PS3 og Xbox 360 den 18. november.\u00a0<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Middle-earth: Shadow of Mordor er et av \u00e5rets st\u00f8rste positive overraskelser hittil<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-8542","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n