Bayonetta 2 er alt det f\u00f8rste spillet noen gang var. Det er sexy, stilig, utfordrende og en fryd \u00e5 spille. Bayonetta er, for de som ikke kjenner henne fra originalen, ei sexy heks som bruker h\u00e5ret sitt som en tettsittende latex-drakt. N\u00e5r hun tilkaller demoner som manifesterer seg gjennom h\u00e5ret hennes, er hun n\u00f8dt til \u00e5 ofre det improviserte laget med kl\u00e6r for \u00e5 skape enda mer improviserte, og h\u00f8yst d\u00f8delige, demoner. Dette selvf\u00f8lgelig for \u00e5 drepe engler og demoner (hvorav sistnevnte er nye fiender i oppf\u00f8lgeren), og det blir derfor vist mye hud i l\u00f8pet av de ti timene f\u00f8rste gjennomspilling av historien tar.\u00a0<\/p>\n
Denne gangen m\u00f8ter vi en nyklipt Bayonetta, hennes bestevenninne Jeanne, den stakkarslige italiensk-amerikanske Enzo og den demoniske smeden Rodin (som spiller en lite overbevisende og muskul\u00e6r julenisse) midt under julehandelen. Det tar dog ikke lang tid f\u00f8r en gjeng engler bestemmer seg for \u00e5 krasje shoppingrunden, noe som selvf\u00f8lgelig ikke faller i god smak hos Bayonetta og Jeanne. De to heksene har ingen problemer med \u00e5 slakte englene, men n\u00e5r Bayonettas demon Gomorrah vender seg mot dem, blir Jeannes sjel fraktet til Inferno, og det blir opp til den titul\u00e6re heksa \u00e5 redde sin venninne fra skj\u00e6rsilden. P\u00e5 veien til helvetes porter m\u00f8ter hun den unge gutten Loki, som visstnok kan v\u00e6re en guide for henne, men han b\u00e6rer ogs\u00e5 tilsynelatende p\u00e5 en egen agenda.<\/p>\n
Veien til helvete er lang, og man m\u00f8ter mange fiender p\u00e5 veien. For \u00e5 overvinne disse m\u00e5 man ha v\u00e5pen, noe Bayonetta heldigvis ikke mangler. Man har alskens sadistiske verkt\u00f8y \u00e5 velge mellom, og du kan ha motorsager, pisker, pistoler, sverd eller pil og bue festet til b\u00e5de hender og f\u00f8tter. \u00c5 eksperimentere med ulike kombinasjoner og se hvordan det p\u00e5virker m\u00e5ten man spiller p\u00e5 er veldig g\u00f8y.<\/p>\n
For \u00e5 overleve alle fiendene kreves det ogs\u00e5 en god slump med ferdigheter. Bayonetta 2 er i likhet med det f\u00f8rste spillet et utfordrende og vanskelig spill. Toeren er noe mer tilgivende p\u00e5 lavere vanskelighetsgrader, men kommer opp p\u00e5 samme niv\u00e5 som det f\u00f8rste om man skrur opp intensiteten. Trykker man vilt p\u00e5 knappene i et ordin\u00e6rt \u00abhack-and-slash\u00bb-spill, ville man kanskje komme seg gjennom det meste, men her er det relativt f\u00e5nyttes, og man er n\u00f8dt til \u00e5 vite hvordan man kan f\u00e5 til ulike komboangrep. Ogs\u00e5 unnvikelsesman\u00f8vre er viktig, og om man dukker unna i akkurat siste sekund f\u00f8r et angrep skal til \u00e5 treffe, vil man aktivere \u00abWitch Time\u00bb, som gj\u00f8r at tiden g\u00e5r sakter slik at man kan f\u00e5 inn mange flere angrep enn man egentlig ville f\u00e5tt til.<\/p>\n
Actionsentrert gameplay i h\u00f8ytempo er mesterlig akkompagnert av ville grafiske effekter og enorm variasjon. Vi f\u00e5r servert sekvenser av alt tenkelig fra mellom himmel og jord I en kamp mot en Lumen Sage, motstykket til Bayonettas Umrbran Witch-klan, sloss en demon og en engel i bakgrunnen, begge p\u00e5 st\u00f8rrelse med en boligblokk og begge sloss synkront med sine mestere. I neste kapitel er man i en robotdrakt som drives av magi, mens man i neste i samme \u00abOn-rail-shooter\u00bb-stil som i Star Fox eller Kid Icarus: Uprising skyter ned engler og demoner etter \u00e5 ha vokst fram vinger eller mens man st\u00e5r opp\u00e5 et fly. Det er et overfl\u00f8dighetshorn av bombast, pomp og prakt, det hele med en lekker finish av sex appeal.<\/p>\n
Lydsporet passer ogs\u00e5 dette imaget perfekt. Musikken er cheesy og gj\u00f8r deg enda mer fnisende mens du hakker deg gjennom hordene. Blant annet finner vi en s\u00e5kalt \u00abClimax Mix\u00bb av Henry Mancinis \u00abMoon River\u00bb, og alt holder et h\u00f8yt tempo, uten \u00e5virke for slitsomt. Det auditive fortjener ogs\u00e5 skryt med tanke p\u00e5 stemmeskuespillet. Alle karakterene, fra Luka, wannabe casanova og journalist, til Bayonetta selv, er det gode prestasjoner som farger inntrykket en har av skuespillerne bak. Bayonettas fargerike personlighet ville ikke v\u00e6rt komplett uten Hellena Taylors godt gjennomf\u00f8rte innspillinger.<\/p>\n
Spillet er en imponerende bragd teknisk sett. Det holder jevnt 60 fps, og jeg la aldri merke til at bilderammeoppdateringsfrekvensen sank noe s\u00e6rlig. I tillegg ser det helt fantastisk ut. Omgivelsene er fargerike og fiendene ser praktfulle ut. Wii U er kanskje ikke den sterkeste maskinen p\u00e5 markedet, men den klarer likevel \u00e5 pumpe ut noe av det peneste jeg har sett i spillsammenheng. Noen ganger kan man skimte en litt d\u00e5rlig tekstur, hvis man leter etter den, men det gj\u00f8r man sjeldent. Blikkfanget er nemlig de fabelaktige landskapene og de enorme fiendene man m\u00f8ter.<\/p>\n
\u00abJa, ja. Vi h\u00f8rer hva du sier\u00bb, tenker du kanskje n\u00e5. \u00abFinnes det ikke noe d\u00e5rlig med Bayonetta 2?\u00bb, sp\u00f8r du. Og nei, som en spillopplevelse er dette en s\u00e5 komplett pakke som man kan \u00f8nske seg. Ja, det er kanskje litt vel likt det f\u00f8rste spillet. Det gjenoppfinner ikke elementene som gjorde det f\u00f8rste bra, men det raffinerer kvaliteten og perfeksjonerer resultatet. La det dog v\u00e6re sagt: dette er ikke et spill alle vil like. Det sikter seg inn p\u00e5 et litt mer nisje-publikum, men det treffer akkurat de av oss som liker denne typen spill rett i hjertet. Bayonetta 2 fortjener den toppkarakteren du uten tvil allerede har sett at det har f\u00e5tt, og det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 enkelt for meg \u00e5 bestemme hva et spill fortjener. Dersom du leter etter \u00e5rets beste actionspill, trenger du ikke \u00e5 lete s\u00e6rlig mye lengre. Bare s\u00f8rg for \u00e5 kj\u00f8pe den utgaven hvor du f\u00e5r eneren med p\u00e5 kj\u00f8pet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Bayonetta 2 har en ny frisyre, men byr p\u00e5 samme perfeksjonerte stil og sl\u00e5ssing som f\u00f8r<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-8605","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n