Etter to Assassin’s Creed-kapitler p\u00e5 det amerikanske kontinentet er det p\u00e5 tide \u00e5 legge alt som har med sj\u00f8r\u00f8verskuter, George Washington og frustrerte indianere \u00e5 gj\u00f8re til side. Med Assassin’s Creed: Unity drar Ubisoft oss tilbake over dammen igjen til den franske hovedstaden Paris, og det p\u00e5 slutten av 1700-tallet, da frihet, likhet og brorskap ble ropt i gatene fra morgen til kveld og giljotineb\u00f8dlene hadde det alt for travelt.<\/p>\n
Enten det har v\u00e6rt snakk om renessansemetropolene i Italia, det hellige land eller nybyggerkoloniene i USA, har Ubisoft aldri spart p\u00e5 kruttet n\u00e5r det kommer til \u00e5 skape flotte historiske omgivelser i Assassin’s Creed, og i Unity viser de kanskje enda mer muskler enn f\u00f8r. Det f\u00f8rste man merker n\u00e5r man entrer Paris er nemlig hvor mye byen koker; atmosf\u00e6ren er i h\u00f8ysetet, og de enorme folkemengdene, st\u00f8vet og skitten i lufta og selve revolusjonsf\u00f8lelsen skaper en stemning som er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Rasende fattigfolk st\u00e5r i flokk og protesterer foran rikmannsbygg, og man kan nesten kjenne den h\u00f8ye pulsen til aristokratene banke n\u00e5r de g\u00e5r gjennom byens stusseligere kvarterer. Man f\u00e5r se mange sider og kontraster av det sv\u00e6rt dynamiske bybildet, og det er da med andre ord lagt mer enn godt nok til rette for en fransk revolusjon i stor stil.<\/p>\n
Snikmorderen denne gangen heter Arno Victor Dorian, en fyr av adelsrang som vokser opp rett ved kongens slott i Versailles. N\u00e5r han blir feilaktig anklaget for \u00e5 ha drept sin egen stefar tar livet som aristokratisk br\u00e5kjekkas slutt, og gjennom en annen fange i storfengselet Bastillen oppdager han familiens skjulte fortid som medlemmer av snikmorderordenen. Av dette blir hans personlige vendetta et faktum, og toktet mot en tempelridderkonspirasjon med overraskende mange lag begynner.<\/p>\n
I v\u00e5r tid driver fortsatt de moderne tempelridderne i Abstergo ugagn, og s\u00f8ker gjennom \u00e5 sende folk i animus-maskiner (som lar en oppleve forfedrenes minner) regelrett kontroll over verdenshistorien – noe de ganske ressurssvake snikmorderne man er en del av selvsagt ikke kan akseptere.\u00a0<\/p>\n
Har du spilt et Assassin’s Creed-spill f\u00f8r synes du sikkert dette h\u00f8res rimelig kjent ut, og Ubisoft gj\u00f8r dessverre lite for \u00e5 l\u00f8fte historien til noe spesielt minneverdig og engasjerende. Arnos personlige hevntokt f\u00f8les litt bl\u00e5st opp, og motivet hans om en myrdet stefar vekker egentlig ikke spesielt mye sympati for fyren – vi har rett og slett sett langt mer brutale og forferdelige inngangsporter tidigere i serien. \u00a0<\/p>\n
Samtidig er det direkte merkelig hvor fokuset ligger. Ubisoft vier mye tid til Arnos personlige anliggender og diverse problemstillinger innad i Paris’ snikmorderbrorskap, og jeg hadde forventet en del mer scenetid til tematikk rundt den franske revolusjonen og snikmordernes rolle i det hele. Vi st\u00f8tter p\u00e5 blant annet stenderforsamlingen i 1789, stormingen av Bastillen og en rekke historiske personligheter, men med tanke p\u00e5 potensialet som ligger i samfunnsomveltningen vi f\u00e5r oppleve, savner jeg s\u00e5rt et st\u00f8rre uttrykk for dristigere ambisjoner rundt det historiske aspektet hos Ubisoft.<\/p>\n
Men dette betyr ikke at historien i Unity er noe d\u00e5rlig. Introduksjonen er riktignok ikke spesielt bra, og preges av en ganske treg og rotete progresjon, men etter et par timer begynner spenningen og en bedre flyt \u00e5 skyte fart. Selv om det pga. fokuset aldri blir like engasjerende som mange av de tidligere spillene i serien, satt jeg p\u00e5 kanten av stolen mange ganger i l\u00f8pet av historien, og smarte vendepunkter i ny og ne pirret interessen min betraktelig.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r jeg kom meg forbi de nevnte voksesmertene i begynnelsen merket jeg ogs\u00e5 at oppdragene er lagt opp p\u00e5 en annerledes m\u00e5te enn tidligere. De er f\u00e6rre, men ofte betraktelig lengre enn f\u00f8r, og n\u00e5r det kommer til selve snikmordsoppdragene er det lagt mye mer vekt p\u00e5 sniking og planlegging. Man settes gjerne ut i et stort omr\u00e5de som er stappfullt med fiendtlige vakter, og de mange mulige veiene til m\u00e5let gj\u00f8r planleggingen b\u00e5de nervepirrende og utfordrende.<\/p>\n
Mange av disse oppdragene krever b\u00e5de tid og kl\u00f8kt, og p\u00e5 sitt beste sender valgfriheten assossiasjoner til spill som Dishonored og andre konger i snikespillsjangeren. Like storstilte og omfattende oppdrag som i disse finner man selvsagt ikke i Unity, men man finner mange likhetstrekk i hvordan oppdragene blir utf\u00f8rt, og det er abslutt et sunt fokus jeg h\u00e5per Ubisoft videreutvikler i fremtidige Assassin’s Creed-spill.<\/p>\n
Helt problemfritt er det nemlig heller ikke p\u00e5 tross av det gode initiativet. Til tider hadde jeg blant annet vanskeligheter med \u00e5 skj\u00f8nne hva Ubisoft egentlig ville ha meg til \u00e5 gj\u00f8re. Det er definitivt morsomst og mest hensiktsmessig \u00e5 utf\u00f8re oppdragene s\u00e5 stille som mulig i stedet for \u00e5 melde seg p\u00e5 store m\u00f8ljeslagsm\u00e5l, men tiden dette krever passer d\u00e5rlig med de s\u00e5 godt som ikke-eksisterende sjekkpunktene. Med hensyn til den heller lille st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppdragene skj\u00f8nner jeg at Ubisoft ikke bombarderer meg med sjekkpunkter og muligheter for manuell lagring, men samtidig er det veldig ergelig n\u00e5r jeg etter mange n\u00f8ye planlagte og utf\u00f8rte trekk sendes rett tilbake til start etter en uheldig konfrontasjon. Frustrasjonen kan gjerne f\u00f8re til at oppdragene f\u00f8les som rene pliktl\u00f8p etter hvert, noe som er synd n\u00e5r de ellers er sv\u00e6rt godt lagt opp.<\/p>\n
St\u00f8rre oppdrag har ikke lagt noe lokk p\u00e5 andre ting \u00e5 gj\u00f8re i Paris, tvert i mot. Selve byen er enorm, og sideoppdrag av ulike sorter ligger str\u00f8dd utover gatene. De kan g\u00e5 ut p\u00e5 alt fra \u00e5 knerte noen tilfeldige kriminelle du st\u00f8ter p\u00e5 og systematisk etterforske kriminalsak (som er en overraskende frisk nyvinning), til \u00e5 hente levningshoder til Madame Tussaud og f\u00f8ye deg inn i rekkene i Baphomet-ordenen. Sideoppdragene er av noe varierende kvalitet, og spesielt i l\u00f8pet av de f\u00f8rste timene synes jeg det ble noe ensidig og sm\u00e5kjedelig til tider, men Ubisoft skal ha ros for \u00e5 ha pr\u00f8vd seg godt og servert stor variasjon.<\/p>\n
Det st\u00f8rste esset i ermet kommer imidlertid i form av samarbeidsmodusen, som muligens er det st\u00f8rste nyheten Unity har \u00e5 by p\u00e5. Man ser fra f\u00f8rste stund at disse oppdragene kan v\u00e6re skikkelig morsomme, og p\u00e5 samme m\u00e5te som i de tidligere nevnte snikmordoppdragene spiller ofte planlegging en viktig rolle i utf\u00f8relsen. Samarbeidsaspektet gir det hele imidlertid en ny dimensjon, og det er utrolig moro \u00e5 samkj\u00f8re snikmord, avledningsman\u00f8vre og alle andre slags oppgaver for \u00e5 komme seg s\u00e5 smidig som mulig fram til m\u00e5let.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r det kommer til det rent spillmekaniske kan Unity by p\u00e5 en rekke smarte og nyttige nyvinninger. Parkouren og klatringen over hustak er blitt hakket smidigere med en knapp for \u00e5 klatre b\u00e5de opp og ned, og snikingen har f\u00e5tt mer kj\u00f8tt p\u00e5 beinet gjennom en knapp som lar deg huke deg sammen. Kampsystemet er p\u00e5 sin side kraftig forbedret, der tidige motangrep og unnaman\u00f8vre er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5 utfordrende fiender. Ulike typer fiender forutsetter ulik taktikk, og gjennom hele spillets gang blir det stilt krav til hvordan man skal takle dem – noe som gj\u00f8r det veldig moro, og vitner om b\u00e5de dynamikk og dybde i systemet.<\/p>\n
<\/p>\n
Et godt rammeverk blir imidlertid dratt noe ned av et kontrollsystem som er mer kl\u00f8nete enn man egentlig b\u00f8r kunne t\u00e5le. Assassin’s Creed-spillene har alltid hatt enkelte problemer med kontrollsystemet, men i Unity n\u00e5r det nye h\u00f8yder, og Arno er til tider fryktelig glad i \u00e5 hoppe ned og opp p\u00e5 steder man egentlig ikke vil ha ham p\u00e5 i det hele tatt. Dette kan spesielt skape frustrasjon i snikeoppdragene og jaging av m\u00e5l gjennom tettbefolkede gater, og innend\u00f8rs kan det f\u00f8re til rene marerittet. Det er sjelden jeg lar et kontrollsystem v\u00e6re s\u00e5 avgj\u00f8rende n\u00e5r jeg vurderer et spill, men i Unity har det irritert meg til de grader, og ikke minst sendt meg i d\u00f8den alt for mange ganger.<\/p>\n
En finpuss hadde ogs\u00e5 gjort seg p\u00e5 den grafiske og tekniske biten. Unity skal ha ros for \u00e5 b\u00e6re mye preg av \u00e5 v\u00e6re et spill for den nye konsollgenerasjonen, og i begynnelsen ble jeg overrasket over de filmatiske og velregisserte mellomsekvensene, de smidige animasjonene og den fantastisk vakre byen. Skurr i form av pop-ups og nakne teksturer p\u00e5 avstand melder seg imidlertid ganske raskt, og bugs og tekniske problemer kommer ogs\u00e5 p\u00e5 banen. Blant annet har jeg hoppet ned i endel\u00f8se hvite hull der jeg ser byen over meg opp til flere ganger. Ubisoft kommer nok til \u00e5 fikse mye av dette i kommende oppdateringer, men det er likevel ikke helt forsvarlig \u00e5 slippe et spill med betydelige tekniske utsettelser.<\/p>\n
Jeg kan peke p\u00e5 mye negativt i Assassin’s Creed: Unity, men jeg har ingen problemer med \u00e5 kalle det et vellykket kapittel i den stadig voksende serien om snikmorderne. Det er tappert steg inn i den nye konsollgenerasjonen, og for meg er det fortsatt sl\u00e5ende \u00e5 se milj\u00f8enes detaljrikdom og hvor godt 1700-tallets Paris er visualisert. Den friere oppdragsstrukturen er sunt for serien som helhet, og samarbeidsmodusen og de ulike nyvinningene i spillsystemet s\u00f8rger for et friskt pust. Unity er langt fra en revolusjon for serien, men en god evolusjon er det definitivt – noe mer hadde jeg heller ikke forventet.<\/p>\n
Men det er alts\u00e5 noen kritiske punkter som hindrer det i \u00e5 f\u00e5 mer enn fire \u00f8yne p\u00e5 terningen. Det er f\u00f8rst og fremst kontrollsystemet og de tekniske problemene som trekker ned, men ogs\u00e5 historien sliter med \u00e5 oppn\u00e5 sitt fulle potensiale. Derfor ender det ikke opp blant de aller beste spillene i serien og noe skuffende i forhold til de enorme forventningene Ubisoft har bygget opp rundt spillet. Likevel kommer jeg til \u00e5 spille enda mer Unity i tiden fremover, og jeg er ikke minst nysgjerrig p\u00e5 hva vi f\u00e5r stifte bekjentskap med i neste utgave av Assassin’s Creed.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Men Assassin’s Creed: Unity er ikke helt problemfritt<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-8612","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n