Det har g\u00e5tt noen \u00e5r siden vi sist befant oss i det konfliktfylte kontinentet Thedas. Et land som har hatt sine plager og utfordringer gjennom sin lange og sv\u00e6rt m\u00f8rke historie. N\u00e5 er endelig Bioware klar med tredje hovedspill i serien, og forventningene har \u00f8kt i takt med \u00e5rene som har g\u00e5tt. De forventningene er im\u00f8tekommet og overg\u00e5tt. Inquisition er rett og slett beviset p\u00e5 at Bioware fortsatt klarer \u00e5 ut\u00f8ve den magien de engang praktiserte med spill som Mass Effect 2.<\/p>\n
\u00c5 v\u00e6re glad i rollespill betyr at man er villig \u00e5 investere i det som ogs\u00e5 skjer utenfor historien. Dragon Age serien har siden starten i 2009 blitt en enorm verden med hundrevis av historier og myter blandet inn med humor og dedikasjon til fansen av serien. Selve navnet Thedas kom fra forumene til Bioware, (The<\/strong> D<\/strong>ragon A<\/strong>ge S<\/strong>ervers) og det er mange detaljer som er blitt bestemt etter dialog med fans. N\u00e5 har de kanadiske utvikleren endelig laget et kapittel som viser serien og fansen respekt.<\/p>\n La oss v\u00e6re \u00e6rlige, Dragon Age 2 var aldri den store episke videref\u00f8ringen av det som Dragon Age: Origins la opp til. Det ser ut til at Bioware skj\u00f8nte at fansen ville mer av det som f\u00f8rste spill fristet oss med, og har dermed puttet enorme mengder av det inn i Inquisition. Spillet er rett og slett gigantisk.<\/p>\n Historien starter to \u00e5r etter Dragon Age 2 og verden er i fullstendig kaos. I det sv\u00e6rt franskinspirerte keiserd\u00f8mmet Orlais foreg\u00e5r det en borgerkrig, mens magikere i resten av verden er i et oppr\u00f8r mot sine undertrykkere, s\u00e5kalte Templars. <\/em>All volden f\u00f8rer til at ingen overv\u00e5ker demonene som lever i en annen dimensjon, The fade, <\/em>og som bare venter p\u00e5 en sjanse til \u00e5 komme seg inn i den virkelige verden. For \u00e5 finne en l\u00f8sning samles de viktigste akt\u00f8rene til en fredskonklave i et tempel i fjellene for \u00e5 roe ned gemyttene. Det ender med katastrofe n\u00e5r en eksplosjon dreper alle, og dimensjonale rifter \u00e5pner seg. Du er den eneste overlevende og i h\u00e5nden har du et symbol som kan lukke disse riftene. Uten noen andre mulighet blir inkvisisjonen fra gode gamle dager gjenopprettet med det form\u00e5let \u00e5 lukke riftene og finne konspirasjonen bak alt sammen.<\/p>\n Jeg m\u00e5 si at jeg koste meg med Inquisition. I motsetning til Mass Effect 3 og mange andre rollespill er historien ikke basert p\u00e5 en line\u00e6r r\u00f8d tr\u00e5d med noen p\u00e5bygde og malplasserte sideoppdrag hengende p\u00e5 den, men snarere et mosaikk hvor hvert oppdrag er en brikke som gir oss et helhetlig bilde. Selve hovedhistorien kan du kj\u00f8re gjennom 10-12 timer, men det skal ikke v\u00e6re Bioware sin feil at du ikke setter pris p\u00e5 helheten i spillet. Hvis du velger \u00e5 spise kun burgerbr\u00f8det p\u00e5 hamburger kan du ikke klage over at det ikke smakte. Det er nemlig tusenvis av ting man kan gj\u00f8re, og hvert eneste av tilf\u00f8rer en mer tilfredsstillende helhet for opplevelsen.<\/p>\n <\/p>\n Det er tydelig at Bioware har blitt inspirert av Skyrim. Ti \u00e5pne omr\u00e5der som er enorme i seg selv kan utforskes, og hver eneste av dem har hemmeligheter og sideoppdrag gjemt i hvert hj\u00f8rne. Det er tusen ting man kan gj\u00f8re i Inquisition, og nesten hver eneste av dem f\u00f8les n\u00f8dvendige og konstruktive for den siste kampen mot de onde kreftene som truer verden. For f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge f\u00f8ler jeg ikke at jeg er en ensom helt, men leder av en h\u00e6r som kjemper for det gode. N\u00e5r jeg i tillegg f\u00e5r et slott \u00e5 kommandere etter noen timer ut i historien g\u00e5r tankene tilbake til gode gamle dager. De dagene p\u00e5 den originale PlayStation, hvor grafiske restriksjoner gjorde at utviklere ble kreative n\u00e5r det gjaldt gameplay og underholdning. Hvor det viktigste ikke var antall FPS eller \u00e5 appellere til \u00e5 s\u00e5 mange som mulig, men \u00e5 skape en verden rik p\u00e5 underholdning og bel\u00f8nne dem som investerer tid i spillet.<\/p>\n Det intrikate kampsystemet som vi kjenner igjen fra Dragon Age: Origins er ogs\u00e5 pusset kraftig opp. Det taktiske elementet har f\u00e5tt mye mer plass, og hvis du spiller p\u00e5 alt annet en laveste vanskelighetsgrad kreves det litt planlegging for \u00e5 vinne de store kampene. Inquisition tilbyr deg likevel hele tiden muligheter for \u00e5 gj\u00f8re deg litt bedre. Jeg f\u00f8lte aldri at de mange mekanikkene rundt spillet ble for kompliserte, og i stor grad oppfordret det meg til \u00e5 spille litt mer s\u00e5 jeg kunne finne den unike blomsten eller det sjeldne metallet for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5penet mitt litt sterkere. Inquisition har klart \u00e5 balansere spillet godt nok til at man alltid har en mulighet til \u00e5 komme seg videre fra en vanskelig kamp. Det er hele tiden en felles samhandling mellom de mange forskjellige delene av spillet.<\/p>\n Dessverre er ikke systemet helt perfekt enda. Selv om jeg synes at de store \u00e5pne minibrettene er en genial l\u00f8sning fra Bioware, s\u00e5 er det s\u00e5kalte krigsrommet fortsatt preget av mangler. \u00a0Det lukter mikrotransaksjoner lang vei av nedtellingsklokken som kommer opp hver gang du sender en av dine r\u00e5dgivere p\u00e5 et oppdrag. Jeg forst\u00e5r at man ikke vil \u00e5pne opp alt p\u00e5 engang og dermed skape ubalanse, men det m\u00e5 da finnes en bedre m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. En av oppdragene tar hele 36 (!) timer \u00e5 gjennomf\u00f8re. Likevel er det noe vanedannende med dette som gj\u00f8r at jeg kommer tilbake hver eneste dag.<\/p>\n S\u00e5 til det punktet jeg liker best i rollespill, historien. Inquisition tar meg tilbake til de gode gamle rollespillene fra 90-tallet, hvor fokuset var p\u00e5 \u00e5 skape noe unikt og revolusjonerende. Det er rett og slett en profesjonell litter\u00e6r gjennomgang som aldri blir klisjefylt eller monotomt. De sentrale teamene som krig, kj\u00e6rlighet og religion blir grundig gjennomg\u00e5tt og endres utefra dine egne valg. For f\u00f8rste gang f\u00f8ler jeg at et spill gir meg en mulighet til \u00e5 ikke bare velge en historie, men ogs\u00e5 velge en identitet for deg selv. Det er en bragd i seg selv at Bioware klarer \u00e5 utvikle de litter\u00e6re kunstneriske mulighetene et spill kan gi. S\u00e6rlig n\u00e5r det fremdeles krangles om spill i det hele tatt kan defineres som kunst.<\/p>\n <\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n <\/em><\/p>\n Historien og s\u00e6rlig antagonisten, representer ogs\u00e5 et unikt perspektiv p\u00e5 religion som enkelt kan overf\u00f8res til v\u00e5r verden. Gjennom hele spillet er det en gjennomgang av m\u00f8rke krefter som ikke baren truer verdens fysiske eksistens, men ogs\u00e5 den generelle troen p\u00e5 det gode. Vi spiller en person som bokstavelig talt har hele verdens skjebne i sine hender. Den eneste som kan lukke riftene som dukker opp over hele Thedas. Det er likevel ikke det som gj\u00f8r at helten samler de gode kreftene, men troen p\u00e5 at den monteistiske guden \u00abThe Maker\u00bb har velsignet v\u00e5r hovedperson. Rett f\u00f8r eksplosjonen i fredskonklaven s\u00e5 nemlig mange personer en mystisk kvinne rett bak hovedpersonen v\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n Mange tolket dette som at \u00abThe Maker\u00bb sendte sin kone Andraste for \u00e5 velsigne protagonisten v\u00e5r med det eneste v\u00e5penet som kunne stoppe m\u00f8rket. Denne religi\u00f8se profilen er en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele spillet, hvor vi f\u00e5r flere muligheter til selv definere v\u00e5r holdning til religion og de dogma og riftene som eksisterer. Det er imponerende hvordan Bioware har klart \u00e5 skape en verden hvor den religi\u00f8se eksistens alltid blir satt i tvil av kontra-dikterende beskjeder og hendelser. Det er f\u00e5 spill som klarer \u00e5 balansere en slik liturgisk tolkning slik at det er spilleren selv som bestemmer virkeligheten av religion i Thedas.<\/p>\nOppdag og utforsk<\/strong><\/h5>\n
Sterk historie<\/strong><\/h5>\n