Jeg er egentlig ganske glad i spill. Etter \u00e5 ha tr\u00e5kket og sklidd rundt i slaps og isvann p\u00e5 vei hjem fra skole\/jobb, er det ingenting som sl\u00e5r \u00e5 sette seg ned med interaktiv underholdning, og en god gammeldags plattformer er meg sjeldent imot. Sonic Boom: Shattered Crystal er derimot et unntak, og blander alle frustrasjonsmomenter plattformsjangeren tidvis byr p\u00e5.<\/p>\n
Sonic har ikke hatt et s\u00e6rlig plettfritt rulleblad de siste \u00e5rene, og jeg har selv tenkt at det ofte har v\u00e6rt p\u00e5 grunn av at det bl\u00e5 pinnsvinets forkj\u00e6rlighet for h\u00f8y fart ikke har latt seg oversette godt til 3D-omgivelser, men Shattered Crystal til 3DS presenteres p\u00e5 et 2D-plan, i motsetning til Wii U-varianten Rise of Lyric (som vi ogs\u00e5 kommer med en anmeldelse av). Brettene er sl\u00f8vt designet, og de oppleves ofte uoversiktlige.<\/p>\n
For \u00e5 l\u00e5se opp nye baner, og komme seg videre i den totalt uinteressante historien, er man n\u00f8dt til \u00e5 skaffe tak i alle samleobjekter i et stort antall av brettene. Det vil si at man ikke bare er n\u00f8dt til \u00e5 spille igjennom disse uoversiktlige labyrintene \u00e9n gang, men man er n\u00f8dt til \u00e5 finkjemme de mange ganger for \u00e5 i det hele tatt kunne komme seg videre. Som om ikke det var nok, er det tidvis ikke mulig \u00e5 g\u00e5 bakover til tidligere omr\u00e5der i et niv\u00e5, og man er n\u00f8dt til \u00e5 fullf\u00f8re den ti til tjue minutter lange sekvensen for \u00e5 kunne lagre hvilke objekt man har plukket opp.<\/p>\n
Fra tid til annen m\u00e5 man l\u00f8se noen oppgaver for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 traversere de altfor lange banene, eller for \u00e5 kunne samle opp de livsviktige myntene man trenger for \u00e5 l\u00e5se opp nye, like lite inspirerte brett. Dette er for s\u00e5 vidt et greit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re litt variasjon, men det g\u00e5r for det meste ut p\u00e5 \u00e5 skifte til riktig karakter for \u00e5 utf\u00f8re riktig kommando. Sonic kan bryte gjennom enkelte harde vegger (fordi han er veldig rask), Knuckles kan grave gjennom jord (fordi han er veldig buff), Tails kan kaste bomber og styre miniub\u00e5ter (fordi han er pyroman og ganske lur), mens nykommeren Sticks kan kaste boomerang (fordi hun er\u2026aborginer?). Til syvende og sist setter jeg pris p\u00e5 fors\u00f8ket, men det er ikke en stor utfordring \u00e5 skifte til riktig karakter basert p\u00e5 hva man ser framfor seg til enhver tid, for s\u00e5 \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp.<\/p>\n
For \u00e5 angripe fiender, holder det ogs\u00e5 \u00e5 trykke p\u00e5 \u00e9n knapp, s\u00e5 ruller karakteren du styrer seg opp til en ball, gj\u00f8r et byks og omvandler robotl\u00f8mlene til robotst\u00f8v. Dessverre f\u00f8les ikke dette s\u00e5 veldig givende, ettersom din egen innsats i bragden er minimal. Andre ganger, s\u00e6rlig n\u00e5r du fors\u00f8ker \u00e5 holde h\u00f8y fart (ogs\u00e5 kjent som det tempoet Sonic var kjent for), klarer ikke spillet \u00e5 f\u00e5 opp det automatiske siktet du trenger for \u00e5 gj\u00f8re dette at-drepende bykset, og om siktet ikke f\u00e5r tid til \u00e5 dukke opp, gj\u00f8r ikke knappen noe som helst. Da mister du alle gullringene du har samlet, og som du ogs\u00e5 trenger for \u00e5 skaffe en av emblemene du trenger for \u00e5 l\u00e5se opp flere ford\u00f8mte brett du kan kose deg med.\u00a0<\/p>\n
Musikken holder sitt eget tempo i bakgrunnen, og fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re lystig og leken for \u00e5 forhindre deg fra \u00e5 synke lenger og lenger ned i frustrasjonens m\u00f8rke dalf\u00f8re, men det hjelper lite. Det er de samme to-tre melodirekkene som spilles om og om igjen, og som fortsetter med sin hjems\u00f8kelse, selv etter at du har klappet igjen 3DS’en og fors\u00f8ker \u00e5 glemme hva det er du har g\u00e5tt gjennom.<\/p>\n
Til spillets forsvar, og dette blir et tynt forsvar, skal det sies at de har f\u00e5tt til et knippe sprintbaner ganske bra. I disse styrer du den elskverdige bl\u00e5 hovedpersonen mens han l\u00f8per ned en korridor og fors\u00f8ker \u00e5 styre unna diverse hindrer som dukker opp underveis. N\u00e5r du er verdig blir du bel\u00f8nnet med en lite sjarmerende catchphrase, full av selvtilfredshet, men levelene i seg selv er s\u00e5nn passe forn\u00f8yelige. Kanskje kunne de heller ha sluppet disse niv\u00e5ene for seg selv p\u00e5 eShop, i stedet for \u00e5 selge en pakke sub-middelm\u00e5dighet til fullpris i butikken.\u00a0<\/p>\n
Selv med noen f\u00e5 helt \u00e5lreite fartsfylte niv\u00e5, er det likevel mest uforn\u00f8yelig man setter tennene i med Sonic Boom: Shattered Crystal p\u00e5 tallerkenen. Jeg tror p\u00e5 en jul med glede og h\u00f8ytidsstemning, og kan derfor ikke anbefale dette spillet til noen andre enn de mest innbitte Sonic-fansene som har sverget \u00e5 holde med karakteren gjennom tykt og det tynneste tynne (og som sikkert angrer p\u00e5 \u00e5 ha sverget dette til \u00e5 begynne med). Det fins et hav av gode plattformspill til 3DS. G\u00e5 for Mario eller Rayman i stedet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kl\u00f8nete kontroller, kjedelige omgivelser, repetitiv musikk og fryktelig leveldesign utgj\u00f8r \u00e5rets mest skuffende 3DS-utgivelser – Sonic er i elendig form<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8644","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n