M\u00f8t Manny Calavera. Han er et skjelett og jobber som mannen med lj\u00e5en, eller agent for et reisebyr\u00e5 i Land of the Dead om du vil. Han henter nylig avd\u00f8de folk fra de levendes land og sender dem videre p\u00e5 sin reise til “den niende underverdenen”. En gang i tiden var han en topp salgsmann som sendte de nylige d\u00f8de p\u00e5 luksusreiser med toget “the Number Nine”, men i det siste har han istedet f\u00e5tt klienter som gj\u00f8r seg fortjent til en stokk med kompass i h\u00e5ndtaket.<\/p>\n
I l\u00f8pet av spillets f\u00f8rste akt oppdager Manny noe som minner stygt om korrupsjon i D\u00f8dens Departement, da han henter den uskyldige Meche fra de levendes land. Og i f\u00f8lge systemet har engang ikke hun gjort seg fortjent til en togbillett. Her starter Mannys reise for \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ten om forsvunne togbilletter, finne igjen Meche, og gj\u00f8re opp for sine synder i sitt tidligere liv.<\/p>\n
Da jeg spilte Grim Fandango p\u00e5 tidlig 2000-tallet, forelsket jeg meg helt i universet man f\u00e5r oppleve i livet etter d\u00f8den. Det er en dramatisk, velfortalt historie som balanserer seri\u00f8sitet og humor perfekt. Alle n\u00f8kkelkarakterene i spillet har en gjennomf\u00f8rt personlighet, og jeg f\u00f8ler jeg ble kjent med alle som en. Og selv 17 \u00e5r etter spillets originalutgivelse holder historien fremdeles m\u00e5l. Jeg vil si den er tidl\u00f8s.<\/p>\n
I tillegg til en interessant historie og fantastiske karakterer, f\u00e5r man haugevis av gjennomtenkte g\u00e5ter, og her gjelder det \u00e5 f\u00f8lge med og tenke kreativt. Det er jo tross alt et Lucas Arts pek-og-klikk-eventyrspill. Pro-tip fra meg er \u00e5 legge merke til hva de forskjellige karakterene jobber med, hva de klager over eller sp\u00f8r etter, og for all del: Tenk utenfor boksen, men fremdeles innenfor universets logikk, n\u00e5r du plukker opp nye gjenstander.<\/p>\n
Alle kvalitetene originalspillet hadde er her fremdeles, og i denne oppdaterte versjonen er oppl\u00f8sningen p\u00e5 modellene h\u00f8yere, spillet har f\u00e5tt ny lysmotor, og musikken har blitt spilt inn om igjen. I tillegg kan man l\u00e5se opp konsepttegninger, velge imellom 4:3- og 16:9-format, eller ha p\u00e5 kommentarspor fra utviklerne igjennom hele spillet.Man kan ogs\u00e5 velge om man vil bruke musepekeren for \u00e5 kontrollere Manny, eller piltastene. Personlig spilte jeg selvsagt igjennom hele spillet med de gode gamle tank-kontrollene, for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lelsen av originale Grim Fandango. Og skal du virkelig ta turen ned Memory Lane, s\u00e5 g\u00e5r det til og med an \u00e5 spille med original oppl\u00f8sning ogs\u00e5.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Jeg kunne skrevet side opp og side ned om de positive tingene i Grim Fandango, men jeg la merke til noen sm\u00e5ting i remasteren som skuffet meg en smule. Double Fine kunne nok gjort seg mer flid med noen av animasjonene i spillet, siden noen av dem virker ufullf\u00f8rte. Det hendte at karakterene teleporterte seg fra et sted til et annet midt i en g\u00e5-animasjon, eller at Manny “skled” bortover bakken i stedenfor \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n Ingen av bakgrunnene i spillet er oppdatert heller, selv om de generelt ser veldig bra ut fra f\u00f8r. I tillegg m\u00e5 jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg ikke la mye merke til den nyinnspilte musikken f\u00f8r p\u00e5 slutten, da fler av l\u00e5tene ble spilt av under rulleteksten. Dessverre byttet de ut l\u00e5ta “Ninth Heaven” i rulleteksten med andre l\u00e5ter fra spillet ogs\u00e5. “Ninth Heaven” gir meg fremdeles klump i halsen n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 den. For meg symboliserer den slutten p\u00e5 en fantastisk historie, og mer jeg ikke kan si uten \u00e5 spoile. Det m\u00e5 oppleves!<\/p>\n Alt i alt forventet jeg meg nok mer en remake enn en remaster av spillet. Det hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 se nye modeller, bakgrunner, animasjoner, og filmklipp, og jeg hadde gladlig ventet ekstra lenge p\u00e5 \u00e5 kunne oppleve det. Til \u00e5 v\u00e6re en remaster funker spillet fint, bortsett fra noe sm\u00e5pirk med animasjoner og musikk. I bunn og grunn fortjener spillet toppkarakter, men det er remasteren som setter grunnlaget for denne anmeldelsen og n\u00e5r dessverre ikke helt til topps. Historien, karakterene, opplevelsen og universet er en klar sekser p\u00e5 terningen, men det tekniske er dessverre ikke finpusset godt nok til \u00e5 n\u00e5 opp. Men for all del. Spill spillet! Opplev historien! Grim Fandango har en spesiell plass i hjertet mitt, ihvertfall!<\/p>\n Og hvem vet? Kanskje Tim Schafer og gjengen tar oss med til Land of the Dead igjen en dag. Det er lov \u00e5 h\u00e5pe. I mellomtida kj\u00f8per jeg meg en togbillett fra en feit kar med fez.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Noe er r\u00e5ttent i de D\u00f8des Land<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-8719","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n