Det japanske spillmarkedet domineres av titler som blir betraktet som relativt nisjeutgivelser p\u00e5 v\u00e5re breddegrader. Inazuma Eleven, Dynasty Warriors, Yokai Watch og, ikke minst, Monster Hunter er alle serier som enten blir betraktet som noe for et ganske smalt publikum eller som ikke blir utgitt i det hele tatt her hjemme. Likevel har de en dedikert vestlig fanbase, og dette kan kanskje i s\u00e6rlig grad sies om Monster Hunter-spillene, som har hatt voksende popularitet ogs\u00e5 her til lands de siste \u00e5rene.<\/p>\n
I disse actionrollespillene er man n\u00f8dt til \u00e5 bev\u00e6pne seg selv med overdimensjonerte v\u00e5pen for \u00e5 jakte ned ulike fryktinngytende monstre, slik at man kan lage nye og sterkere rustninger og v\u00e5pen. I tillegg m\u00e5 man samle insekter, urter, mineraler og malm for \u00e5 lage b\u00e5de eliksirer, bomber og feller som kan hjelpe en i kampen mot alskens dinosaurer, drager, beist, wyverner og overvokste bavian-elefanthybrider. Variasjonen av monstre er up\u00e5klagelig, og jeg f\u00f8ler at jeg til en st\u00f8rre grad enn i tidligere installasjoner i serien er n\u00f8dt til \u00e5 bruke ulike taktikker for \u00e5 n\u00e6rme meg udyrene.\u00a0<\/p>\n
Man ser ikke hvor mye liv eller helse et monster har igjen, men man er i stedet n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re slutninger ut i fra hvordan det oppf\u00f8rer seg. I starten vil det angripe med full kraft, men blir utslitt av \u00e5 l\u00f8pe rundt for mye, noe man kan se p\u00e5 at det enten sikler eller beveger seg treigere. Om det er skadet, kan man se det enten p\u00e5 at det halter, eller at deler av halen har falt av, et horn er knust osv. Om uhyret er skadet vil det fors\u00f8ke \u00e5 komme seg unna for \u00e5 sove, mens om det er slitent vil det stikke av for \u00e5 spise andre dyr lenger ned p\u00e5 n\u00e6ringskjeden.<\/p>\n<\/p>\n
Og det er nettopp p\u00e5 toppen av n\u00e6ringskjeden du befinner deg n\u00e5r du st\u00e5r triumferende med en likvidert Diablos for dine f\u00f8tter. Ingen mindre monstre t\u00f8r \u00e5 angripe i de seksti sekundene f\u00f8r du blir transportert tilbake til hub-verdenen, og i disse seksti sekundene f\u00f8ler du deg unektelig ganske mye som Mufasa i \u00e5pningsscenen til L\u00f8venes Konge. Det eneste som mangler er Circle of Life.<\/p>\n
Jeg forst\u00e5r at serien kanskje ikke appellerer til alle, etter som mye av det som gj\u00f8r den s\u00e5pass forn\u00f8yelig kan v\u00e6re slikt som kan mistolkes som designfeil. Angrepsanimasjonene kan virke upresise, men det er nettopp dette som er en del av utfordringen i spillet, og man\u00f8vreringen er i seg selv en utfordring, s\u00e6rlig i starten. Likevel er det nettopp det at spillet i seg selv f\u00f8les litt mer gammeldags og upraktisk som gj\u00f8r det s\u00e5 forn\u00f8yelig, og ingen av disse kvalitetene sl\u00e5r en som irriterende n\u00e5r man spiller.<\/p>\n
Til tross for at dette til syvende og sist kan oppfattes som gode kvaliteter, er det nok ikke s\u00e5 lett \u00e5 kapre f\u00f8rstegangsspillere ved f\u00f8rste knappetrykk. Det tar litt tid \u00e5 l\u00e6re seg hvordan verdenen og spillet fungerer, og selv om MH4U er det spillet som hittil gj\u00f8r det beste fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 introdusere mekanikker gjennom oppl\u00e6ringsdelen i spillet, er det fortsatt mye man kun kan l\u00e6re gjennom lang jakterfaring, noe som for s\u00e5 vidt er det jeg synes var sjarmen med mine f\u00f8rste m\u00f8ter med serien.<\/p>\n
Monster Hunter er en av de seriene jeg best liker \u00e5 spille sammen med venner eller fremmede over internett, og dette stemmer fremdeles i fireren. Enspillerdelen hvor man skal v\u00e6re med \u00e5 bygge opp en et karavanef\u00f8lge sluker fort minst tjue timer p\u00e5 egen h\u00e5nd, men n\u00e5r man beveger seg over p\u00e5 flerspillerdelen er det helt latterlig hvor lenge man kan fortsette \u00e5 forbedre rustninger og v\u00e5pen, sl\u00e5ss mot nye monstre, og rett og slett ha det moro mens man spiller et spill. Ja, det f\u00f8les kanskje som et prosjekt \u00e5 l\u00e6re seg spillet, men du verden s\u00e5 tilfredsstillende det er \u00e5 endelig ta ned en Great Jaggi for f\u00f8rste gang.<\/p>\n
Etter hvert klatrer man seg oppover rangstigen, og for ta ut stadig st\u00f8rre og farligere monstre. N\u00e5r en sanddrage p\u00e5 st\u00f8rrelse med et fjell endelig faller, er du faretruende n\u00e6re \u00e5 juble, selv om du sitter p\u00e5 bussen. Progresjonen er ypperlig, og man f\u00f8ler alltid at den neste utfordringen er utfordrende, men mulig.<\/p>\n
Monsterdesignet er ogs\u00e5 veldig variert, og de har alle f\u00e5tt veldig mye personlighet flettet inn i pelsen. Hovedpersonene i spillet er ikke deg selv, men de merkelige kreaturene du fors\u00f8ker \u00e5 bekjempe. Disse er igjen skildret gjennom et riktig s\u00e5 vakkert 3DS-spill, som har en av de beste og mest behagelige 3D-effektene p\u00e5 konsollen. Dette kan riktignok ha noe med at dette er en av de f\u00f8rste spillene jeg spiller p\u00e5 den nye 3DS’en, men det minker ikke opplevelsen min av effekten som dyp og naturlig, rett og slett imponerende. Noen teksturer og modeller i landskapet ser litt uferdige ut, men jeg tror de f\u00e6rreste spiller Monster Hunter for \u00e5 beundre landskapet. Her er det gameplay som er prioritert.<\/p>\n