Hideo Kojima er endelig ferdig. Phantom Pain, som er det femte kapittelet i hovedserien er hans magnum opus. Hver eneste detalj i spillet er perfeksjonert til minste pixel. Etter trettifem timer er jeg enda ikke ferdig med historien og jeg ser ingen ende. Jeg klarer likevel ikke \u00e5 stoppe.<\/p>\n
Phantom Pain er \u00e5rets spill og en av de titlene som vil p\u00e5virke fremtidige titler i overskuelig fremtid.<\/p>\n
Historien tar plass i 1984. Den kalde krigen er p\u00e5 sitt kaldeste, men detente og perestrojka er rett rundt hj\u00f8rnet. Chernenko sitter i Kremlin i det eneste \u00e5ret f\u00f8r han avg\u00e5r med d\u00f8den og skal gi plass til Gorbatsjov. Sovjetunionen sin invasjon av Afghanistan er inne i sitt femte \u00e5r og begynner \u00e5 merke tapene. I Afrika kjemper USA og Sovjet mot hverandre i en skjult kamuflert krig som \u00f8delegger landet og skaper tusenvis av foreldrel\u00f8se barn, som bare venter p\u00e5 \u00e5 bli utnyttet av lokale krigsherrer. Verden trenger soldater, soldater uten land og ingen andre herrer en jakten p\u00e5 profitt. I kj\u00f8levannet av dette etableres Diamond Dogs. En h\u00e6r til salgs, styrt av v\u00e5r mann, Venom Snake.<\/p>\n
<\/p>\n
Moby Dick og jakt \u00a0p\u00e5 den hvite hvalen<\/strong><\/p>\n Phantom Pain er et spill som tilbyr underholdning p\u00e5 to forskjellige niv\u00e5er. Det er for b\u00e5de dem som har kost seg med Far Cry serien og for dem som er p\u00e5 jakt etter de mer dypere analogiene og symbolikken i spillet. Allerede i begynnelsen f\u00e5r vi den f\u00f8rste referansen fra en legendarisk skriftelig historie. Spillet settes i gang ni \u00e5r etter hendelsene i Ground Zero, n\u00e5r du v\u00e5kner fra en like lang koma for\u00e5rsaket av helikopterstyrten som avsluttet fornevnte historie. Allerede i begynnelsen f\u00e5r du navnet Ahab av en kypriotisk doktor som vet mer om hva som har skjedd med deg enn han forteller. Referansene til Herman Melville sitt litt\u00e6re mesterverk er ikke til \u00e5 ta feil av og jeg begynner \u00e5 forst\u00e5 omfanget av hva jeg begynner meg p\u00e5.<\/p>\n N\u00e5r sykehuset du befinner deg i blir angrepet er det en bandasjert mann kalt Ishamael som redder deg. Etter en 30-40 minutter lang introduksjon blir du jaget av en overnaturlig fiende som sender en brennende hvit hval etter deg. Symbolikken er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 og jeg gleder meg allerede til hva som venter. Er Phantom Pain et epos om hvordan jakten p\u00e5 hevn \u00f8delegger v\u00e5r identitet, eller er det kun en av de mange referansene som Kojima liker \u00e5 putte i spillene sine?<\/p>\n Svaret f\u00e5r du finne selv, fryden over \u00e5 diskutere de mange lag av symbolikk og referanser vil holde liv i forumer verden over for lang tid. Phantom Pain gir oss nemlig ikke bare det ypperste av grafikk og spillbarhet, de presser grensen n\u00e5r det gjelder kontroversielle teamer i historien. I hvilket annet spill vil du blant annet ha barnesoldater som vakter og fiender du m\u00e5 snike deg gjennom eller i verste fall kjempe mot. Phantom Pain tilbyr deg en opplevelse f\u00e5 andre spill kan ha sluppet unna med.<\/p>\n Det er tydelig at for hvert av spillene i seriene som har kommet ut har Kojima finpusset retorikken og karakterpersonlighetene til den grad at det har oppn\u00e5d en personlig dybde sjelden sett f\u00f8r. Sidegalleriet rundt hovedpersonen Venom Snake eksisterer ikke kun for \u00e5 gi en historie mening, de er der som grunnpillarer som bygger opp historien og gir alle en gjenkjennlig og vital del for \u00e5 f\u00e5 spilleren til \u00e5 forst\u00e5 helheten i spillet.<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8lelsesmessig perfekt<\/strong><\/p>\n Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke ble ferdig med spillet da disse ordene skrives. I det jeg trodde at hovedhistorien var ferdig kom det frem en trailer som visste hva jeg kunne vente meg i del to av spillet. S\u00e5 etter rundt 35 timer med intensiv spilling visste det seg at jeg var kun kommet halvveis i historien. I etterkant forst\u00e5r jeg dette. Historien sluttet ikke n\u00e5r skurken var beseiret eller n\u00e5r trusselen var over, dette var en historie om de personene og hvordan krig p\u00e5virker oss alle. Det er ikke en historie som slutter med at de levde lykkelige i alle sine dager. Kojima sin anti-krig beskjed sl\u00e5r meg kraftig hver gang jeg finner en bit av informasjon.Venom Snake er ikke en superhelt, han er en person f\u00f8dt inn i krigen og har krig og vold som sin kultur. Hans kamp er like mye en personlig en for \u00e5 beholde sin moral og holdning til rett og galt som det er \u00e5 redde verden.<\/p>\n I det spillet g\u00e5r fremover skreller jeg av lagene av mystikk som omringer den legendariske krigeren, og tilslutt st\u00e5r jeg igjen med et menneske d\u00f8mt til \u00e5 v\u00e6re en soldat resten av sitt liv. En tragisk anti-helt som likevel finner sin moral i flammene av d\u00f8d og vold som omringer ham. N\u00e5 har vi sett slik dypde i andre hovedpersoner, men det som er imponerende er at Konami og Kojima klarer \u00e5 viderf\u00f8re denne dypden til de andre karakterene.<\/p>\n Snikskytteren Quiet for eksempel har mer dybde som en d\u00f8v person en mange velsnakkede personer i andre spill. Det f\u00f8les nesten litt flaut at enkelte var s\u00e5 fokusert p\u00e5 kl\u00e6rene hennes n\u00e5r man gjennom spillet g\u00e5r s\u00e5 dypt inn p\u00e5 hennes personlighet og bakgrunn, at man nesten feller en t\u00e5re n\u00e5r hennes personlige historie blir fortalt i spillet.<\/p>\n Et personlig \u00f8yeblikk i spillet hvor jeg m\u00e5tte bare legge ned kontrollen og m\u00e5pe var under et hemmelig og personlig oppdrag. Det er ikke markert p\u00e5 kartet eller i loggen, men likevel et fullt oppdrag med kuttscener og dialog, gjemt et sted p\u00e5 den medisinske plattformen. Da jeg var ferdig og forsto hva som egentlig hadde skjedd skj\u00f8nte jeg at de som ikke forst\u00e5r spill som fremtidens medium til \u00e5 fortelle gode historier p\u00e5 ikke vet hva de snakker om.<\/p>\n <\/p>\n Metal Gear med en twist av FarCry<\/strong><\/p>\n P\u00e5 siste fors\u00f8k klarer endelig Kojima \u00e5 f\u00e5 til den \u00e5pne store verden han alltid har \u00f8nsket seg. I Metal Gear Solid 3 s\u00e5 vi at han pr\u00f8vde \u00e5 skape en verden hvor vi skulle bruke naturen og omgivelsene til det ypperste. I Guns of the Patriots pr\u00f8vde han \u00e5 lage en dynamisk krigssone hvor vi kunne gj\u00f8re forskjell. Begge spillene led av en lin\u00e6r dynamikk hvor det uansett var meningen at vi skulle komme fra A til \u00c5. I Phantom Pain er det blitt skapt en \u00e5pen gigantisk og dynamisk verden hvor du kan gj\u00f8re nesten hva du vil n\u00e5r du vil. Fremgangen er veldig lik FarCry serien. Friheten st\u00e5r i h\u00f8ysetet og det er tusen veier til Rom.<\/p>\n I begynnelsen gjelder det \u00e5 lete etter hvor fiendene patruljerer og deretter snike seg inn for \u00e5 finne det du skal finne. Etterhvert som du rekrutterer soldater og utvider basen begynner moroa derimot. Jo st\u00f8rre st\u00f8tteapparat jo flere muligheter har du. For mange fiender? Kall inn et bomberaid eller send en bombe med sovegass. Hver gang jeg stod fast oppdaget jeg at det fantes en mulighet som gjorde det s\u00e5 enkelt \u00e5 komme seg videre. Det var alltid en grunn til \u00e5 spille videre, enten for \u00e5 finne nok mineraler til \u00e5 oppgradere v\u00e5penet ditt eller for \u00e5 finne en legendarisk brunbj\u00f8rn rundt om i Afghanistan.<\/p>\n Utenom de krigsherjede omgivelsene i Afghanistan og Afrika er det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 ta turen til hovedbasen din, som er gigantiske plattformer plassert i havet uten Sechyellene. Denne basen kan utvides og blir tilslutt gigantisk. Det er helt spill gjemt i det \u00e5 kunne styre basen din. Selv om det er veldig innviklet interface, har Konami klart \u00e5 utnytte knappene p\u00e5 kontrolleren meget bra. Det er aldri innviklet \u00e5 finen riktig knapp til riktig tid, selv om menyene er detaljerte og meget komplekse.<\/p>\n I tillegg f\u00e5r du ha med deg fire \u00abBuddies\u00bb som du kan ta med deg p\u00e5 slagmarken. Disse fungerer utmerket og er faktisk til stor hjelp og AI fungerer utmerket. B\u00e5de fiendene og kollegaene dine er de smarteste fiendene som eksisterer p\u00e5 konsoll. De unders\u00f8ker mistenkelige lyder, de ser forskjell p\u00e5 ulykker og angrep. I et tilfelle kastet jeg en granat mot en gruppe av fiender. En av dem kastet seg opp p\u00e5 granaten for \u00e5 beskytte de andre. Slike detaljer som utformer verden og perfeksjoner den har jeg ikke sett siden Grand Theft Auto V.<\/p>\n <\/p>\n 80-talls musikk sl\u00e5r aldri feil<\/strong><\/p>\n Det som virkelige irriterte meg ved spillet var at jeg aldri fikk muligheten til \u00e5 ta med meg kassetten med Kim Wilde sin Kids in America. Jeg fant den men fikk aldri mulighet til \u00e5 ta den med meg. Siden musikk fra \u00e5tti-tallet er bevist via forskning er tidenes beste, var det stor glede \u00e5 finne kjente og kj\u00e6re sanger rundt omkring.<\/p>\n Selv utenom de kommersielle hitene, er musikksporet til Phantom Pain fantastisk og unikt i spillmessig sammenheng. Alle de st\u00f8rste hitsene fra \u00e5tti-tallet ligger gjemt rundt omkring i spillet og kan avspilles n\u00e5r som helst etter du har mottatt dem. Blant disse er A-ha sin legendariske Take on me som alle nordmenn burde kjenne igjen. <\/p>\n Harry Gregerson-Williams har tatt med seg sin erfaring og kunnskap fra de forrige spillene og bygger et soundtrack som vakkert bygger opp de scenene som er ment \u00e5 v\u00e6re emosjonelle.<\/p>\n