90-tallet. Ti\u00e5ret for oss som vokste opp uten internett og s\u00e5vidt MSN-messenger. Aqua var p\u00e5 topp av alle hitlister og vi drakk Urge for f\u00f8rste gang. Det var ogs\u00e5 p\u00e5 denne tiden de virkelige mesterperlene til konsoller kom ut. Glem alt om Phantom Pain og Final Fantasy XV, det var nitti-tallet som opplevde de store perlene, og her er 10 grunner hvorfor.<\/p>\n
1: Alt fra Japan ble importert og oversatt<\/strong><\/p>\n Etter at Final Fantasy VII slo absolutt alle rekorder n\u00e5r det gjaldt salg, s\u00e5 b\u00e5de Konami, Squarsoft (N\u00e5 Square-Enix) brukte ressurser p\u00e5 \u00e5 oversette sine japanske titler til et sulten europeisk marked. Spr\u00f8ere og spr\u00f8ere titler ble tilgjengelig, som foreksempel Grandia<\/strong>, Chocobo Dungeon<\/strong> og Front Mission<\/strong>. Alle disse titlene dannet grunnlaget for de moderne spill siden forskjellige gameplay mekanismer ble brukt, og man s\u00e5 hvilken som europeiske spillere likte.<\/p>\n Vi l\u00e6rte s\u00e6r og pervers japansk humor, vi ble forvirret av d\u00e5rlig oversettelse fra japansk til engelsk, og vi lo av japansk kultur. I tillegg ble vi t\u00e5lmodige av lange l\u00e6ringsprosseser om hvordan vi skulle bruke Grimores og Espers samtidig som vi lagde sverd som vi absolutt aldri i livet ville ha klart \u00e5 l\u00f8fte i virkelighet.<\/p>\n <\/p>\n 2. Grafiske begrensinger satte fantasien i sving.<\/strong><\/p>\n Mulighetene til de f\u00f8rste konsollene n\u00e5r det gjaldt grafikk var ikke s\u00e5 store f\u00f8r milleniumet. Vi hadde nettopp f\u00e5tt 3D og de fleste karakterene s\u00e5 ut som minecraftfigurer. Det gjorde absolutt ingenting, fordi det tvang oss til \u00e5 forestile oss selv de st\u00f8rste hendelsene. Kampene mellom Highland og Kobolodene ved Two River, slaget mellom Galbadia og studentene og falske Gustav sin kamp ved Hahn Nova. Det inspirerte oss til senere \u00e5 skrive fanfic om hvordan Aerith overlevde hendelsene ved den forbudte by og intrikate kj\u00e6rlighistorier om Zidane og Quina. For oss ble ikke historien avsluttet ved rulletekstene, den hadde da kun begynt.<\/p>\n 3. Ikke noe internett n\u00e5r vi satt fast.<\/strong><\/p>\n Hva gj\u00f8r du n\u00e5r du sitter fast i et spill idag? Du g\u00e5r mest trolig inn p\u00e5 youtube og ser Pewdiepie l\u00f8se det samme problemet, eller s\u00e5 googler du deg frem til svaret. Den muligheten hadde vi ikke f\u00f8r i tiden. Var du heldig hadde du en venn som hadde samme spill som deg som hadde kommet seg videre i spillet. Med tanke p\u00e5 at du mest trolig ikke hadde s\u00e5 mange venner som spilte seg gjennom 12 timer av Saga Frontier 2<\/strong> f\u00f8r de kom til sluttskurken du ikke hadde beseiret s\u00e5 ville du mest trolig st\u00e5 fast.<\/p>\n Dette gjorde oss sterkere og mer beslutsom. Vi grindet i flere timer, bare for \u00e5 l\u00e5se opp niv\u00e5 fire av ultima-magien til Vivi. Vi ble sterke og vi ble modige. Vi turde \u00e5 gamble millioner av Gil, Zennies og Potch p\u00e5 pengespill. Vi brukte 5-10 timer ekstra p\u00e5 \u00e5 lete etter personen som kunne \u00e5pne opp resten av side-historien og vi spilte tusenvis av kortspill for \u00e5 f\u00e5 det sterkeste kortet.<\/p>\n <\/p>\n 4. Vi fikk et fullstendig spill.<\/strong><\/p>\n N\u00e5r et spill ble utgitt p\u00e5 nitti-tallet s\u00e5 var spillet ferdig. Det var ingen DLC, ingen b\u00f8ker satt i samme univers som vi trengte for \u00e5 forst\u00e5 hele historien. Det var en spillskapers fullstendige visjon tilpasset teknologien som underholdt oss. Det ga oss mange timer med underholdning. Minnekortet v\u00e5rt var full av saves som hadde over 100 timers varighet.<\/p>\n Var det plothull eller en ufullstendig historie etter eller annet sted i spillet? Da kunne du v\u00e6re sikker p\u00e5 at det fantes en sidequest eller noe du hadde glemt \u00e5 gj\u00f8re etter eller annet sted i spillet. Hvis det var likevel noe du ikke skj\u00f8nte var det mest trolig skrevet i den veldig store manualen som kom med spillet.<\/p>\n 5. Vi kunne bli skadet.<\/strong><\/p>\n N\u00e5r vi var unge var det ikke noe som het komfortable kontrollere. Vi kunne bli skadet, og det kraftig ved \u00e5 spille f.eks Track and Field og mario party. <\/strong>Vi visste frem disse skadene som et statussymbol p\u00e5 v\u00e5r dedikasjon.<\/p>\n 6. Likte du ikke et spill, s\u00e5 var det eneste alternativet \u00e5 ikke kj\u00f8pe eller spille det.<\/strong><\/p>\n N\u00e5r et spill ble utgitt p\u00e5 90-tallet s\u00e5 var det ferdig. Det var ikke noe internett som kunne laste ned en patch som rettet opp feilen eller fjerne noe en eller annen kritiker ble st\u00f8tt av. (Host host God of war) Spillet var ferdig og utviklerene m\u00e5tte st\u00e5 ved sitt produkt. Vi hadde scenarioer hvor en mann kledd som en dame m\u00e5tte holde unna lystne bodybuildere som oppf\u00f8rte seg som zombier blant annet. Kreativ frihet ble ivaretatt og valgene spillskaperene gjorde ble reflektert i salgstall, ikke uthengig p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n <\/p>\n 7. Optisk disk gjorde det mulig \u00e5 skape enorme episke spill.<\/strong><\/p>\n Hva tenkte du f\u00f8rste gang du bes\u00f8kte Shinra-t\u00e5rnet eller l\u00f8p rundt slottet til Princess Peach i full 3D? Ny teknologi gjorde det mulig \u00e5 skape enorme verdener med fulle kuttscener og tonnevis av ekstra innhold som gjorde skolekarakterene v\u00e5re til et nedg\u00e5ende mareritt, ala Manchester Uniteds form de siste fire \u00e5rene. For f\u00f8rste gang fikk vi oppleve nesten fullstendig frihet i spill.<\/p>\n 8. Vi fikk de mest sjarmerende spillene noensinne.<\/strong><\/p>\n Glem Skyrim og The Witcher 3. De beste grafiske spillene noensinne kom til PS1 og Super Nintendo. Hvor man n\u00e5r bruker millioner av dollar p\u00e5 realisme satset man den tiden p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re unik. Saga Frontier 2 <\/strong>for eksempel bruke h\u00e5ndtegnede bakgrunn i nydelige pastellfarger. Legend of Mana<\/strong> ga oss harmoniserende musikk blandet hypnotiserende bakgrunnskulisser.<\/p>\n 9. De kuleste sjefene<\/strong><\/p>\n Kan du huske hovedskurken i Skyrim, eller Unity? Mest trolig ikke, men du vil aldri glemme Sepiroth, Kefka eller Liquid Snake. Restriksjoner i hardware f\u00f8rte til at utviklerene puttet store ressurser i \u00e5 skape en litter\u00e6r sterk historie og uforglemmelig \u00f8yeblikk. Fremdeles er gospelkoret som synger langt og h\u00f8yt SEEEEPPPIROTHH en gjenganger i mine mareritt.<\/p>\n