Ahh, London. Milliard\u00e6rerens hjemby, finnes det en by som symboliserer 1800-tallet sterkere enn hjertet av det britiske imperiet. Stedet hvor Karl Marx, Charles Dickens og Charles Darwin endret v\u00e5r verden p\u00e5 hvert sitt omr\u00e5de. \u00c5rets Assassins Creed historie tar oss til London, hvor vendepunktet mellom den gamle og den nye verden skjer. <\/p>\n
Sikkert og litt Stereotypisk<\/strong><\/p>\n Syndicate tar ingen sjanser. Etter den kanskje litt skuffende Unity i fjor er det tydelig at Ubisoft har rettet p\u00e5 de verste valgene og gjort spillet mer polert og gjennomf\u00f8rt. Vekk er den rotete og kaotiske Paris, og n\u00e5 har vi \u00e5pne og vakre London \u00e5 leke oss gjennom. Det er mer luftig og enklere \u00e5 komme seg rundt og vi har f\u00e5tt mange nye leket\u00f8y ogs\u00e5. I denne lekegrinden har det n\u00e5 ankommet transportmidler i form av hester med kjerre og nye muligheter \u00e5 gjennomf\u00f8re oppdrag p\u00e5. Ubisoft har puttet p\u00e5 en vesentlig del flere gameplay-mekanismer som gj\u00f8r at det blir mer og mer en \u00e5pen lekegrind. Riktignok er det fortsett str\u00f8mlinjet historie og sideoppdrag, men vi ser konjukterene av noe unikt ute i horisonten. For I Syndicate ser vi det som kan ogs\u00e5 bli en p\u00e5virkingskraft fra Hitman og Grand Theft Auto.<\/p>\n Historien tar plass i 1868 , og etter en kort sekvens for \u00e5 presentere karakterer og knappene er hovedpersonene Jacob og Evie Frye p\u00e5 vei til London med tog. Tvillingene har fulgt et spor til hovedstaden bare for \u00e5 oppdage at byen er under total kontroll av tempelridderene. Det er ogs\u00e5 en historie i n\u00e5tiden, men den er bare fortalt via kuttscener og har som form\u00e5l kun \u00e5 et grunnlag for hvorfor vi er i London. Det er greit nok, mens jeg spiller meg gjennom London bryr jeg meg egentlig ikke om hva som skjer i n\u00e5tiden uansett.<\/p>\n S\u00e5 hva er egentlig forskjellen mellom Evie og Jacob i spillestil? Egentlig veldig lite jo lenger ute i spillet man kommer. Teorien var at man skulle velge mellom dem avhengig om man likte sniking eller sl\u00e5ssing, men utenom historieoppdragene som krever en bestemt karakter, s\u00e5 vil du nok ikke gidde \u00e5 skifte s\u00e5 ofte.<\/p>\n Dessverre er de ogs\u00e5 veldig stereotypiske. Evie er den rolige og smarte (selvsagt) mens broren Jacob er den tempramentsfulle og impulsive som bare gj\u00f8r ting verre. (Selvsagt) Det var nesten som om jeg bare ventet p\u00e5 at Evie skulle himle med \u00f8ynene og mumle \u00abmenn\u00bb oppgitt. Den evige gimmiken med at menn er sterke og dumme mens kvinner er smarte og kvikke har vi sett nok av slikt kj\u00f8nnsm\u00f8nster p\u00e5 TV.<\/p>\n Jeg regner ikke med at historien skal n\u00e5 h\u00f8ydene til <\/em><\/strong>Assassins Creed II<\/em>, <\/strong>men det er ser ut til at man ikke lager en effektiv historie lenger, men kun en svak tr\u00e5d hvor man m\u00e5 koble sammen alle de ber\u00f8mte karakterene som man vil ha i spillet. Skurkene i spillet er forglemmelige og hovedpersonene i seg selv er svakt skrevet. Evie forelsker seg i den eneste snille mannen p\u00e5 hennes alder i spillet og Jacob lager s\u00e5 mye br\u00e5k og er eplekjekk mens s\u00f8steren m\u00e5 rydde opp etter han.<\/p>\n Riktignok skal utviklerene ha skryt for \u00e5 fulgt den virkelige historie. En rask sjekk viser at nesten alle av skurkene var virkelige personer som d\u00f8de i 1868, men burde det ha g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av \u00e5 ha friheten til \u00e5 skape litt dypere figurer?<\/p>\n <\/p>\n En blanding av Hitman og Grand Theft Auto<\/strong><\/p>\n Det er tydelig at vi ser konjekturene av hvor Ubisoft vil ta serien videre. Innf\u00f8riingen av kj\u00f8ret\u00f8y i gatene av London fungerer ganske s\u00e5 bra, og oppdragene med \u00e5 snikmyrde de store skurkene gir meg unektelig en Hitman-f\u00f8lelse. Denne funksjonen var ogs\u00e5 i Unity, men der var systemet for rotete og tilfeldig. Her har du hele tiden kontroll over omgivelsene og har full mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det du har planlagt. I et eksempel skulle jeg ta livet av en doktor. Jeg kunne hoppe ned fra taket og gj\u00f8re d\u00e5den der og da, eller jeg kunne snike meg ned til likhuset ta plassen til en d\u00f8d person den samme doktoren skulle gj\u00f8re en obduksjon p\u00e5. Det er uendelige muligheter her i fremtiden og jeg h\u00e5per virkelig Ubisoft skaper noen gode \u00e5pne brett neste gang.<\/p>\n Mye er ogs\u00e5 kopiert fra tidligere spill, blant annet det \u00e5 erobre en by, bastion for bastion. Det nye her er at du n\u00e5 er lederne av en kriminell gjeng kalt The Rooks.<\/em> Etterhvert som du tar over bydeler vil de begynne \u00e5 patruljere gatene og hjelpe deg i kamp. Du kan oppgradere<\/em> dem og gj\u00f8re dem til en usl\u00e5elig h\u00e6r. Dette er en spillmekanikk som man brukte med suksess i b\u00e5de Brotherhood <\/em>og Revelations<\/em> og jeg er glad for \u00e5 se det komme tilbake.<\/p>\n En ting jeg la merke til n\u00e5r jeg spilte var atmosf\u00e6ren til spillet. Borte er den romantiske mystikken som drev historien f\u00f8r, erstattet med en mekanisk konspirasjon som grenser til en steampunk-identitet. Det er kanskje p\u00e5 tide med en forandring. De mange sp\u00f8rsm\u00e5lene og mysteriene er i stor grad l\u00f8st og historien i n\u00e5tiden er ikke like lenger interesant utenom noen kuttscener som danner grunnlaget for neste spill i serien. Det er helt greit, fordi de har truffet spikeren p\u00e5 hodet n\u00e5r det gjelder b\u00e5de visuelle og musikalske i\u00a0 Syndicate.<\/p>\n Pirrende og atmosf\u00e6risk lydbilde<\/strong><\/p>\n Musikk har blitt viktigere og viktigere i spill, og Assassins Creed har definitivt flyttet opp standarden. Flaggsangen Heart of an Assassin, <\/em>har f\u00e5tt en oppdatert mekanisk bakgrunnsspor som gir en god unik identitet for serien. Er du fans av Sherlock Holmes (b\u00e5de filmene og tv-serien) vil du med engang skj\u00f8nne lydbildet til Syndicate. Folkesanger akkompanert av rask takt og mekaniske instrumenter passer perfekt til spillet. Er det en ting Assassins Creed enda ikke har feilet p\u00e5 er det nemlig musikken. F\u00e5 spill klarer \u00e5 bygge opp stemmningen i et spill bedre enn Ubisoft. Uansett om du sniker, r\u00f8mmer eller rett og slett under tidspress for \u00e5 defusere en bombe, klarer spillet alltid \u00e5 finne en passende tone som forteller om alvoret samtidig som den minner deg p\u00e5 at du er i London.<\/p>\n I god Ubisoft-stil har Syndicate hatt enorm antall forskjellige trailere med god musikk. Skal jeg velge en hovedsang som tar for seg tematikken i dette spillet er det sangen Silent Running med Hidden Citizens. \u00a0<\/p>\n