Det er f\u00e5 ting som preger en spillm\u00e5ned mer enn n\u00e5r et spill fra Bethesda blir utgitt. Sysselsettingen g\u00e5r ned i arbeidsmarkedet og sykedagene g\u00e5r opp uken etter en lansering. I fem dager har undertegnende satt og spilt seg gjennom Fallout 4. Et eventyr som aldri tar slutt.<\/p>\n
Realisme byttet ut med pastell og tegnet strekk.<\/strong><\/p>\n \u201cWe travel, some of us forever, to seek other places, other lives, other souls.\u201d \u2013 Anais Nin<\/em><\/p>\n Jeg g\u00e5r over de \u00f8de markene, over de siste minnene fra en verden som er langt vekke i b\u00e5de tid og historien. Foran meg er en stor \u00f8demark, fylt av fiender, venner og alt i mellom. Det er b\u00e5de tide \u00e5 redde verden, det er p\u00e5 tide med Fallout.<\/p>\n De f\u00f8rste minuttene starter i 2077, kun noen minutter f\u00f8r ragnaroket som har lagt grunnlaget for serien starter. Her f\u00e5r du laget din egen karakter, velge kj\u00f8nn og alt mulig annet, til og med ditt eget navn. Etter 10 minutter med en introduksjon som skal bygge opp din motivasjon til \u00e5 utforske omr\u00e5dene rundt Boston er verden klar for dine f\u00f8tter. Velkommen til Commonwealth.<\/p>\n Det f\u00f8rste du legger merke er endringen av den grafiske identiteten til Fallout. Borte er den gr\u00e5 realismen og byttet ut med en mer tegneserieaktig preg av karakterene. Det er fremdeles like m\u00f8rkt som det alltid har v\u00e6rt, men n\u00e5 er det blandet med pastellfarget blod. Fallout har rett og slett blitt litt enklere enn hva det har v\u00e6rt. Det har blitt mer mainstream, mer satirisk og ved f\u00f8rste \u00f8yenkast virker det som om det ikke utnytter denne\u00a0 generasjon sine muligheter n\u00e5r det gjelder grafikk.\u00a0 Det kan v\u00e6re s\u00e5, men etter en kort tid spilling s\u00e5 bryr man seg ikke lengre.<\/p>\n N\u00e5 er det ikke lenger poeng som skal brukes, men perks. Hver av perksene har forskjellige krav til b\u00e5de niv\u00e5 og skills. Som en kosekvens av dette har dialogmulighetene i stor grad forsvunnet. Jeg er storfan av New Vegas og mener at det er et av tidenes beste rollespill. En av grunnene til at jeg elsket dette splllet var at det faktisk fokuserte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et rollespill. Du kunne snakke deg ut av krevende oppdrag og det l\u00e5ste opp nye m\u00e5ter \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let p\u00e5. I Fallout 4 er denne muligheten grundig kuttet ned p\u00e5. \u00a0Det skyldes hovedsaklig at dialogmulightene er kuttet kraftig ned p\u00e5 og erstattet med et enklere system som l\u00e5ser hovedknappene til et svar som er kanskje ikke s\u00e5 opplagt hva egentlig betyr.<\/p>\n <\/p>\n Med respekt for sine fans<\/strong><\/p>\n Changing the world, one step at a time \u2013Ukjent (adoptert av tall\u00f8se selskaper) I overgangen fra forrige generasjon til Playstation 4 har Bethesda utviklet et spill som har tatt hensyn til hva fans har skapt for serien. Den nye modusen med \u00e5 bygge, beskytte og utvikle forskjellige bosetninger er inspirert og kopiert fra sv\u00e6rt popul\u00e6re mods fans av New Vegas lagde. Det er ogs\u00e5 denne modusen som er den store tidstyven til spillet. Flere timer flyr forbi bare for \u00e5 samle nok ressurser til \u00e5 forsvare og skape nok sengeplasser til de som er under din beskyttelse. Hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg utnyttet en liten glitch i spillet som ga meg valuta raskt hadde jeg aldri hatt muligheten til \u00e5 bygge en bosetning midt i et kjernepunkt av ghouls for eksempel.. Enkelte folk vil elske denne modifikasjonen til spillet, og det er en genial m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge for \u00f8ke spillbarheten til spillet. Dessverre har spillet her noen irriterende bugs. N\u00e5r jeg designerte mine innbyggere til \u00e5 drive butikk forsvant de ofte etter kun noen dagers ansettelse. Andre ganger nekter de rett og slett \u00e5 lystre mine befalinger.<\/p>\n P\u00e5 et tidspunkt fikk jeg et oppkall fra en av de minst 20 bosetningene rundt om i spillet. Jeg hadde plassert hovedbasen i Sanctuary Hills helt oppe i vestlige hj\u00f8rnet av kartet, og brukt ressurser p\u00e5 \u00e5 skape en festning der. Da jeg kom til bosetningen opplevde jeg 11 vanlige menn som var oversv\u00f8mt av supermutanter og kun beskyttet av en enkel mitralj\u00f8se. Jeg f\u00f8lte at jeg hadde sviktet dem. Etter \u00e5 sl\u00e5tt tilbake supermutantene, med store tap, brukte jeg flere timer p\u00e5 \u00e5 bygge en sikker festning for dem. Flankert av b\u00e5de flammekastere, lasermissiler og artilleri forlot jeg stedet etterp\u00e5, vitende om at n\u00e5 var skjebnen i deres egne hender.<\/p>\n Bethesda er et selskap som respekterer sine fans, og jeg h\u00e5per at videre utvidelsepakker vil fokusere ogs\u00e5 p\u00e5 dette med \u00e5 bygge bosetninger. Det er liten tvil om at det er potensiale for mange andre modifikasjoner man kan bygge. Litt mer finpussing og det hadde v\u00e6rt perfekt.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 skape sin egen historie<\/strong><\/p>\n Traveling \u2013 it leaves you speechless, then turns you into a storyteller. \u2013 Ibn Battuta<\/em><\/p>\n Vinden sl\u00e5r ned i meg. Den varsler om en storm som er p\u00e5 vei, b\u00e5de metaforisk og fysisk. I det jeg har tatt mine skritt ut av hvelvet, og m\u00f8tt \u00f8delandet som engang var Boston treffer den radioaktive stormen meg. Jeg begynner \u00e5 ta imot radioaktivitet fra skyene. Det evige beviset p\u00e5 at mennesket sine handlinger enda \u00f8delegger sin fremtid. Jeg l\u00f8per til n\u00e6rmeste skjul. Under et metaltak er jeg trygg. Jeg venter,\u00a0 jeg vet ikke p\u00e5 hva. Da stormen endelig har lagt seg str\u00e5ler solen over slettene igjen er verden min igjen. Det eneste som st\u00e5r i veien er muterte kakerlakker, supermutanter, en million banditter og en mystisk organisasjon kalt The Institute.<\/strong><\/p>\n <\/strong><\/p>\n Bethesda har blitt en behemoth i spillindustrien takket v\u00e6re sin unike evne til \u00e5 balansere sitt konsept om total frihet med episke og intense scenarioer, og Fallout 4 er ikke noe unntak. I min jakt p\u00e5 sannheten og retttferdigheten rundt Boston opplever jeg hendelser og dialog som er skreddersydd for \u00e5 skape et episk klimaks, tilpasset den historien jeg valgte \u00e5 lage. I den grad er veldig lite fra hendelsene fra 10 \u00e5r siden med \u00e5 p\u00e5virke denne historien. Selvsagt er det noen gjesteopptredener og mindre roller her og der, men historien st\u00e5r sterk p\u00e5 sin egenh\u00e5nd uten noen form for kjennskap til fortiden. Det er dessverre synd at det mangler s\u00e5 lite for \u00e5 bli perfekt.<\/p>\n <\/p>\n Et brev fra ruinene<\/strong><\/p>\n No place is ever as bad as they tell you it\u2019s going to be.\u201d \u2013 Chuck Thompson<\/em><\/p>\n Det var dag 70 av min reise i Boston. Jeg hadde f\u00e5tt et oppdrag. En av bosetterene p\u00e5 en n\u00e6rliggende g\u00e5rd hadde blitt kidnappet og hans venn trengte hjelp. L\u00f8sepengene var ikke all verden, kun noen hundre caps. Allerede n\u00e5 hadde jeg et valg, betale og ikke riskere gisselet sitt liv, men risikere at det kunne skje igjen? Eller g\u00e5 inn med v\u00e5penet ladd og risikere gisselet sitt liv? Det var enkelt. Jeg forhandler ikke med terrorister<\/em><\/strong>. Pluss at jeg jeg trengte pengene til \u00e5 kj\u00f8pe mer skrap s\u00e5 jeg kunne bygge ut stedet.<\/p>\n <\/p>\n Det var en enkel jobb. Gisseltagerene var amat\u00f8rer. De trodde \u00e5 barrikadere seg i en forlatt bygning med kun en inngang gjorde dem tryggere. For sent viste det seg at de var fanget og for \u00e5 komme ut m\u00e5tte de forbi meg og Piper. En av de titalls kompanjongene i spillet som du kan velge mellom. Gisseltakerene rykket tilbake, lengre og lengre til de m\u00f8tte veggen. Som Custer engang gjorde i en tidsalder som forlengst var forbi var dette deres siste skanse. De stormet mot meg, men med V.A.T.S som hjelpemiddel var sjansel\u00f8se. Det tok ikke mange skudd f\u00f8r det var over og gisselet var sikret. Mission accomplished.<\/p>\n Det l\u00e5 ammunisjon, penger og v\u00e5pen p\u00e5 bordet, ikke uvanlig gods \u00e5 finne blant raiders eller andre skurker i Commonwealth, men det l\u00e5 ogs\u00e5 et personlig brev der. Oppdageren i meg begynte \u00e5 lese det skrevne ord fra den kvinnelige lederen.<\/p>\n <\/p>\n Den fortalte om en desperat jente som samlet penger for \u00e5 finne sin s\u00f8ster som var kidnappet. Det gikk en klump i magen min, for uansett hvor ondskapsfullt et menneske er, s\u00e5 er det en alltid en historie som forteller hvorfor. P\u00e5 dette punktet er Bethesda visjonerende og grenseskyvere. De klarer alltid \u00e5 gi spilleren motivasjonen til \u00e5 krysse kartet for \u00e5 finne en logginnf\u00f8ring p\u00e5 en skjult computer et eller annet sted p\u00e5 en nedlagt fabrikk. Spillet forteller deg ikke noe som helst, men bare ved \u00e5 lese noen ord forst\u00e5r du at historien er ferdig, oppdraget om redde gisselet er for lengst fullf\u00f8rt, men f\u00f8rst n\u00e5 var historien om en gisseltaker og hennes forsvunne s\u00f8ster ferdig. Det er litter\u00e6r magi som jeg er usikker p\u00e5 om noen annet medium kan fortelle og skape like gode f\u00f8lelser for.<\/p>\n <\/p>\n Ikke like ikonpreget musikk<\/strong><\/p>\n The notes are the road to a musical adventure – ukjent<\/em><\/p>\n Musikksporet denne gang er ikke like ikonisk som tidligere Bethesda titler. Forrige storutgivelse Skyrim hadde kanskje det beste lydsporet til spill noensinne, s\u00e5 det er naturlig at det ville v\u00e6re vanskelig \u00e5 overg\u00e5 det denne gang. Det er kanskje derfor Bethesda istedet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape seg et eget naturlig lydbilde, g\u00e5r for \u00e5 hente virkelige sanger som definerer det surrealistiske 50-tallet. Fullt av selvbedrag og troen alt g\u00e5r greit selv om undergangen er en d\u00e5rlig avgj\u00f8relse unna. Noen musikalske egenkomponerte bidrag fra Inon Zur (Dragon Age og Fallout 3) gj\u00f8r at visuelle inntrykk blir forsterket, men jeg savner rosinen i p\u00f8lsa. Jeg savner det som l\u00f8fter det musikalske lydbildet fra supert til legendarisk. Det finner jeg ikke i Fallout 4 dessverre.<\/p>\n
<\/em><\/p>\n