Forrige gang vi fikk et nytt Doom spill var for hele 12 \u00e5r siden da Doom 3 kom ut i 2004. I \u00e5rene som fulgte var det hett p\u00e5 rykteb\u00f8rsen ang\u00e5ende et planlagt Doom 4, men dette ble vraket i 2011, fordi det lignet for mye p\u00e5 et Call of Duty (!!!!) <\/p>\n
Produsentene sa at spillet ikke hadde Doom-essensen, og\u00a0 at spillet de holdt p\u00e5 \u00e5 lage med var som \u00e5 spille CoD med et Doom-skin. Derfor startet de hele prosessen p\u00e5 ny, og 13. mai 2016 kom endelig et nytt spill i rekka. Etter en beta som kun ga tilgang til flerspillerdelen var jeg enormt spent p\u00e5 enspillerdelen.<\/p>\n
Helten i spillet forblir navnl\u00f8s, s\u00e5 vi gj\u00f8r som resten av nettet og kaller ham Doomguy. Man v\u00e5kner opp fastlenket til et slags alter, og man skj\u00f8nner raskt at Doomguy ikke er et vanlig menneske da han r\u00f8sker av seg kjettingene festet til ham. Det tar ikke lang tid f\u00f8r man finner et v\u00e5pen og m\u00e5 begynne \u00e5 skyte demoner. Historien blir fortalt gjennom sm\u00e5 inntredener i spillet, hologrammer, audiologs og kodekser man kan lese eller ikke lese etter hvor interessert man er i historien. Dette gj\u00f8r at historien kommer litt i bakgrunnen. Jeg m\u00e5 p\u00e5peke at det er utrolig deilig \u00e5 slippe cut-scenes, da jeg er av standen som liker \u00e5 faktisk spille, og ikke se p\u00e5 film, n\u00e5r jeg spiller.\u00a0<\/p>\n
Bakgrunnen for at man m\u00e5 springe gjennom dimensjoner \u00e5 drepe demoner er at det har mange \u00e5r i forveien p\u00e5g\u00e5tt et prosjekt p\u00e5 Mars, som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 utnytte kraften fra Helvete. Bokstavelig talt. Ting g\u00e5r selvf\u00f8lgelig ikke som planlagt n\u00e5r man tukler med slikt. Uten \u00e5 avsl\u00f8re for mye kan jeg si at\u00a0 noen med ufine hensikter \u00e5pnet en portal til Helvetes-dimensjonen og sluppet demonene ut i v\u00e5r verden. Gjennom hele oppholdet p\u00e5 Mars blir man holdt selskap av rester av mennesker og demoner. De eneste \u00ablevende\u00bb og taledyktige igjen er tilsynelatende to roboter og en gal dame. Det er opp til Doomguy \u00e5 finne ut hva som har skjedd, og stoppe verden fra \u00e5 g\u00e5 under.<\/p>\n
<\/p>\n
Gameplayet <\/strong>begynner forholdsvis rolig i starten av spillet, men etter hvert som man gj\u00f8r fremgang blir det mer og mer hektisk. Kampene g\u00e5r i et s\u00e5 fort tempo at man kjenner pulsen stige drastisk, hendene blir klamme og \u00f8ynene krysser seg. I kampens hete er det ikke mye tid til \u00e5 tenke p\u00e5 andre ting enn \u00e5 drepe demoner og overleve. Akkurat slik det skal v\u00e6re i et Doom spill. I enspillerdelen pl\u00f8yer man gjennom 13 baner som best\u00e5r av rom fylt med demoner man m\u00e5 drepe pluss et par Puzzles her og der, det er like repeterende som det h\u00f8res ut. Men med et godt utvalg v\u00e5pen, ulike m\u00e5ter \u00e5 fullf\u00f8re et drap p\u00e5 og en god blanding demontyper blir kampene aldri kjedelige selv om de er mange og kommer rimelig tett p\u00e5 hverandre utover i spillet. \u00a0Hvis man vil ha litt mer innhold kan man ogs\u00e5 finne hemmeligheter i vert oppdrag, fullf\u00f8re utfordringer som f.eks \u00e5 drepe fire demoner ved \u00e5 vri om nakken p\u00e5 dem og finne oppgraderinger til v\u00e5pen og rustning. Skaperne har ogs\u00e5 hentet inn litt platforming. Platformingen er ikke noe \u00e5 skrive hjem om, men det funker.<\/p>\n I tillegg til \u00e5 skyte demonene har man ogs\u00e5 en motorsag som dreper demoner med ett klikk, men man har imidlertid begrenset med bensin og st\u00f8rre demoner krever mer bensin, s\u00e5 her m\u00e5 man tenke litt taktisk. Attp\u00e5til kan man fullf\u00f8re et drap ved \u00e5 utf\u00f8re \u00abglory kills\u00bb, det vil si \u00e5 komme n\u00e6rme en svekket fiende \u00e5 rive den s\u00f8nder og sammen med bare nevene. Disse \u00abglory kills\u00bbene kommer i flere versjoner og er voldelige og d\u00f8dsg\u00f8y \u00e5 se p\u00e5 hver bidige gang. Volden \u00a0P\u00e5 hvert oppdrag kan man finne en hemmelighet som l\u00e5ser opp et omr\u00e5de fra det originale Doom. Dette er en nostalgitur uten like. Omr\u00e5dene er helt identiske med klassikeren men monstrene og v\u00e5pen er i ny skinnende grafikk.<\/p>\n <\/p>\n Flerspillerdelen<\/strong> er artig, og g\u00e5r i et relativt hurtig tempo. Sjangeren \u00abarena shooter\u00bb passer best her, og man kan trekke klare linjer til spill som Unreal Tournament, Quake og Halo. Med unntak av XP systemet som er blitt s\u00e5 alt for vanlig i dagens online skytespill. At man m\u00e5 l\u00e5se opp v\u00e5pen og skins ved \u00e5 spille kan absolutt fungere som en gulrot, men det burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig i en arena shooter som s\u00e5 gjerne vil v\u00e6re slik de gode gamle klassikerne. Det virker som at skaperne av Doom vet hva som gj\u00f8r en arena shooter bra, men de strever litt med \u00e5 f\u00e5 det til. Jeg savner muligheten til \u00e5 sprinte, dukke unna og man\u00f8vrere meg mer. Det at man m\u00e5 l\u00e5se opp v\u00e5pen etter hvert og ikke finner annet en superv\u00e5pen spredd rundt p\u00e5 banen gj\u00f8r at det blir for enkelt \u00e5 bare velge super-hagla og servere folk et skudd i trynet for \u00e5 fullf\u00f8re med et mele-angrep. Alt dette betyr ikke at jeg ikke liker flerspillerdelen. Det at man f\u00e5r muligheten til \u00e5 bli en demon og rive folk i fillebiter bidrar til variasjon og gir\u00a0 selv de d\u00e5rligste spillerne muligheten til \u00e5 utf\u00f8re multikills. Det er ogs\u00e5 veldig tilfredsstillende \u00e5 sprenge eller knuse fienden til en ansamling av kj\u00f8ttklumper. Banene er varierte og soundtracket er d\u00f8dsr\u00e5tt. I tillegg f\u00e5r man h\u00f8re en kraftig stemme ljome hver gang man f\u00e5r et multikill eller lignende, i ekte Unreal Tournament stil.<\/p>\n <\/p>\n Rent grafisk<\/strong> er Doom et flott spill \u00e5 se p\u00e5. Selv om det ikke byr p\u00e5 helt banebrytende grafikk, er det mer enn hva jeg forventet. Samtlige baner ser bra ut og jeg opplevde ikke en eneste tecsture-pop in gjennom hele tiden jeg spilte\u00a0(Ca. 25 timer). De fryktede drops av framerate var heller ikke tilstede. Spillet fl\u00f8t glattere enn varmt sm\u00f8r p\u00e5 isbiter hele tiden. Loading-screens er forekommer, men ikke for mange og de er relativt korte n\u00e5r de f\u00f8rst dukker opp. Hvis man d\u00f8r veldig mye f\u00e5r man riktignok se laoding-screens tilsvarende mye. Musikken man f\u00e5r servert n\u00e5r det er tid\u00a0 for \u00e5 knerte demoner er uten sidestykke. En godtepose av Heavy Metal og dommedags kormusikk gj\u00f8r at stemningen i spillet kommer klart frem. En stemning som er voldelig, episk og fryktelig artig.<\/span><\/p>\n SnapMap <\/strong>\u00a0er id Softwares nyeste skrytemiddel. Dette er en funksjon som lar spillerne lage og designe egne baner. Du kan velge mellom alle spilltypene, \u00abKing Of The Hill\u00bb, \u00abTeam Deathmatch\u00bb, \u00abPVE\u00bb osv osv. Dette er alt i alt et morsomt \u00a0verkt\u00f8y \u00e5 leke seg med. Det er lett \u00e5 sette opp baner med et stort utvalg av ganger, rom, heiser og trapper. I tillegg finnes det et utall objekter som varierer fra eksplosive t\u00f8nner og v\u00e5pen til aktiveringsknapper. P\u00e5 toppen av det hele kan man legge inn demoner og utruste dem med kunstig intelligens. Man kan invitere andre spillere og legge den ut offentlig slik at andre kan spille den. Snapmap er enkelt \u00e5 l\u00e6re og resultatet blir sinnsykt bra hvis man legger nok tid ned i det.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Du vet du liker biff, men noen ganger vil du heller ha en feit hamburger dynket i dressing<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-9123","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n