N\u00e5 som The Witcher 3 Game of the Year Edition er ute, finnes det ingen grunn til ikke \u00e5 teste et av tidenes mest komplette spill. Her er grunner til at det er verdt \u00e5 bruke 100 timer p\u00e5.<\/p>\n
The Witcher 3 er et spill man bruker titalls timer p\u00e5. En av hovedgrunnene til det er den levende verdenen du befinner deg i. Uten den er faren stor for at du hadde g\u00e5tt lei. Jeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger jeg bestemt meg for \u00e5 fullf\u00f8re et av oppdragene i hovedhistorien, bare for \u00e5 bli distrahert av noe jeg ser i det fjerne. S\u00e5 ender jeg opp med rote rundt i to timer med helt andre ting enn det jeg hadde tenkt til. Du opplever ogs\u00e5 konsekvensene av dine valg. Ikke n\u00f8dvendigvis med en gang, men kanskje ti timer fram i tid. Det gir spillet mer tyngde, troverdighet og spillbarhet.<\/p>\n
Hovedhistorien er god, men den fortelles ikke like godt som i The Witcher 2. I The Witcher 3 er det ofte sideoppdragene som gir aller mest moro. En ting er \u00e5 skulle redde Ciri og bekjempe The Wild Hunt, men det \u00e5 jobbe som en witcher er det som virkelig trekker meg til spillet. Dette er som en tilgjengelig utgave av Monster Hunter. Og veldig ofte ligger det mer bak enn bare \u00e5 drepe et monster, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 betaling for det. Alle oppdragene f\u00f8les meningsfulle i spillverdenen og sv\u00e6rt f\u00e5 er av den generiske RPG-typen. Det gj\u00f8r at du har lyst til \u00e5 gj\u00f8re alle, for du vil n\u00f8dig g\u00e5 glipp av noe.<\/p>\n
Fra \u00e5 v\u00e6re et tilsynelatende rutinemessig oppdrag, relativt tidlig i hovedhistorien, utvikler Bloody Baron-historielinja seg til \u00e5 bli noe helt annet. Noe som lett er blant det beste jeg har spilt. Du treffer p\u00e5 den selvutnevnte baronen Philip Strenger i Velen. Han sitter p\u00e5 informasjon du trenger, men for \u00e5 hjelpe deg m\u00e5 du f\u00f8rst hjelpe han. B\u00e5de kona og datteren hans er forsvunnet, og han vil at Geralt skal finne dem. Uten \u00e5 si for mye er det som utspiller seg b\u00e5de sjokkerende og hjerteskj\u00e6rende. The Witcher har alltid v\u00e6rt en spillserie for voksne. En spillserie som ikke sensurerer seg selv, uten at den sjokkerer bare for \u00e5 sjokkere. Bloody Baron-oppdragene er den balansegangen perfeksjonert.<\/p>\n
<\/p>\n
Eller Cirilla Fiona Elen Riannon som hun ogs\u00e5 heter er den egentlige hovedpersonen i The Witcher 3. Det er hun som dytter historien framover. Det er hun som har overnaturlige evner. Det er hun som profetien forteller skal redde verden. Geralts hovedfokus er bare \u00e5 finne og redde jenta han ser p\u00e5 en datter. Denne dynamikken gj\u00f8r ogs\u00e5 The Witcher 3 til et bedre spill. N\u00e5r du ikke er p\u00e5 et oppdrag som handler om \u00e5 redde verden gir det mer mening \u00e5 ta p\u00e5 seg Witcher-kontrakter underveis ogs\u00e5. Ciri er i tillegg en interessant karakter, som knapt har v\u00e6rt nevnt i de tidligere spillene, men som spiller en stor rolle i b\u00f8kene. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg var skeptisk i starten til at man skulle spille som Ciri i deler av spillet, men det viste seg \u00e5 v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 fortelle hennes historie p\u00e5.<\/p>\n
Det har blitt sluppet to utvidelsespakker til The Witcher 3: The Wild Hunt. Begge er n\u00e6rmest for egne spill \u00e5 regne, med tanke p\u00e5 hvor mye innhold som finnes her. Hearts of Stone er i hovedsak en historielinje du f\u00f8lger og minner mye om The Witcher 2 i oppbygging. Du blir ogs\u00e5 introdusert for runer, som du kan bruke til \u00e5 utvikle karakteren din ytterligere. Blood and Wine er mer av det samme som hovedspillet, men et helt nytt land. 30 timer med innhold fordelt p\u00e5 en hovedhistorie og en dr\u00f8ss med sideoppdrag og eventyr. Ogs\u00e5 her blir du introdusert for nye oppgraderingsmuligheter. Blood and Wine s\u00f8rger i tillegg for en verdig avslutning p\u00e5 serien.<\/p>\n
Det er s\u00e5 enormt mye \u00e5 ta seg til i The Witcher 3 at jeg bestemte meg tidlig for \u00e5 holde meg unna alt som hadde med kortspillet Gwent \u00e5 gj\u00f8re. Noen timer senere tr\u00e5la jeg landsbygda etter kroer og puber for \u00e5 vinne nye kort. \u00abMannen din har blir revet i filler av en gjeng varulver sier du? Det var jo synd. Gwent?\u00bb. Kortspillet er enkelt, men veldig g\u00f8y. Det kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 fullf\u00f8re oppdrag ved enkelte anledninger. Spillet har blitt s\u00e5 popul\u00e6rt at et eget Gwent-spill kommer i lukket beta-versjon 25. oktober.<\/p>\n
<\/p>\n
De aller fleste veit at The Witcher-spillene har tatt utgangspunkt i bokserien av den polske forfatteren Andrzej Sapkowski. Det gir spillet en utrolig rik verden og komplekse bakgrunnshistorier. Spillet gj\u00f8r i tillegg en og jobb med \u00e5 bygge videre p\u00e5 disse historiene. Hvis du tar deg tida har du enorme mengder med tekst \u00e5 lese igjennom i selve spillet. Alle karakterer, monstre og steder har egne innlegg s\u00e5 her har du enda et tidssluk som du kan bruke tida p\u00e5.<\/p>\n
Dette er nok litt kontroversielt, spesielt for dem som har lest The Witcher-b\u00f8kene, men Triss Merigold er min ultimate spillkj\u00e6reste. Vi har n\u00e5 hatt henne med oss i tre spill, og hun fortsetter \u00e5 v\u00e6re vanvittig sjarmerende. Til tross for at jeg har lest b\u00f8kene og kjenner forhistorien var valget enkelt for meg n\u00e5r det kom til Triss og Yennefer. Du kan jo ogs\u00e5 si at det ikke er helt greit av Triss \u00e5 forf\u00f8re en Geralt med hukommelsestap n\u00e5r hun kjenner til forholdet mellom han og Yennefer. For meg s\u00e5 er Yennefer fortida, mens Triss er framtida.<\/p>\n
Den jobben som CD Project Red har gjort med denne spillserien kan ikke f\u00e5 nok ros. Det f\u00f8rste The Witcher-spillet var et godt, men fryktelig uferdig produkt. Det gjorde at utviklerne la ned enorme mengder med timer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gitt ut en ny versjon, men oppgradert grafikk, nye oppdrag og mange timer med ekstra stemmeskuespill. Dette slapp de gratis til alle som hadde kj\u00f8pt spillet. En selvf\u00f8lge, sier du? Det ser ikke s\u00e5nn ut p\u00e5 andre. Denne linja med \u00e5 ta vare p\u00e5 fansen har de polske spillskaperne fulgt hele veien. N\u00e5r de f\u00f8rst slipper nedlastbart innhold, som du m\u00e5 betale for, er det verdt det.<\/p>\n
Ingen, absolutt ingen, hadde orka \u00e5 bruke over 100 timer p\u00e5 dette spillet hvis det ikke var g\u00f8y \u00e5 spille. Det kan ha s\u00e5 god historie det bare vil, men det m\u00e5 v\u00e6re noe mer der. The Witcher 3 skilter med et godt kampsystem med en fin balanse. Det er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 voldsomt vanskelig \u00e5 mestre, men det krever litt taktikk og teknikk \u00e5 f\u00e5 til. Ogs\u00e5 delene av spillet som krever etterforskning fungerer bra. Jeg har sett det blitt kalt CSI Novigrad p\u00e5 grunn av at denne mekanikken brukes veldig ofte, uten at det trenger \u00e5 v\u00e6re et problem. Det er vel egentlig veldig lite i spillet som ikke fungerer, eller er spesielt kl\u00f8nete l\u00f8st. Det er imponerende. Og det er en god oppsummering av The Witcher 3; imponerende.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5 som The Witcher 3 Game of the Year Edition er ute, finnes det ingen grunn til ikke \u00e5 teste et av tidenes mest komplette spill. Her er grunner til at det er verdt \u00e5 bruke 100 timer p\u00e5. 1. En levende verden The Witcher 3 er et spill man bruker titalls timer p\u00e5. En […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-9237","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n