\u00a0<\/p>\n
Da jeg f\u00f8rst h\u00f8rte at det nye Hitman<\/em> skulle lanseres i et episodebasert format, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg var litt usikker p\u00e5 om dette var noen s\u00e6rlig god id\u00e9. Likevel har IO Interactive vunnet meg over, og jeg har blitt overbevist om at denne strukturen har v\u00e6rt en kledelig m\u00e5te \u00e5 levere varierte og uforutsigbare leiemorderoppdrag det siste \u00e5ret. Disse seks oppdragene b\u00e6rer preg av variasjon i stil, designfilosofi, skala og kvalitet, men selv om noen av episodene topper andre har hver enkelt et individuelt s\u00e6rpreg som gj\u00f8r de minneverdige i sin egen rett.<\/p>\n Sesongens h\u00f8ydepunkt kom i mine \u00f8yne allerede i episode 2, da Agent 47 inntok den italienske kystlandsbyen Sapienza. Man blir fra f\u00f8rste sekund dratt rett inn i rivieraens behagelige sommervarme, og det er nesten s\u00e5 man kjenner varmen fra sola, duften av saltvann fra havet og f\u00f8lelsen av en kald pistol i h\u00e5nden. Byen f\u00f8les organisk og levende, og det er n\u00e6rmest et mesterstykke hvordan utviklerne har f\u00e5tt hver eneste NPC til \u00e5 fungere som et tannhjul i dette urverket av en leiemorderkontrakt. Landsbyen, villaen du infiltrerer og det hemmelige laboratoriet under herskapshuset henger s\u00e5 tett og s\u00f8ml\u00f8st sammen, at det er enkelt \u00e5 tro p\u00e5 Sapienza som et ekte sted.\u00a0<\/p>\n Selv om Sapienza er mange ganger st\u00f8rre enn det allerede solide Paris-moteshowet man infiltrerer i episode 1, er nettet av mulige veier framover fremdeles like altomfattende i den italienske sm\u00e5byen, og er kanskje det beste eksempelet p\u00e5 dynamikken mellom planlegging og improvisasjon, overraskelser og humor som for meg har blitt det jeg forbinder sterkest med denne Hitman-nysatsningen.<\/p>\n Likevel er det ikke alle episodene som fungerer helt p\u00e5 samme m\u00e5te. Ta for eksempel episode 5, satt til en treningsleir for en luguber privatmilits i Colorado, hvor omgivelsene er fullstendig fiendtlige fra f\u00f8rste stund. P\u00e5 en m\u00e5te kan det f\u00f8les som en kontrast til andre episoder hvor du nonchalant valser inn p\u00e5 banen med moteshowinvitasjon eller hotellreservasjon i neven, m\u00e5 du her p\u00e5 egen h\u00e5nd finne en mulighet til \u00e5 komme deg n\u00e6rmere m\u00e5lene dine. Samtidig blir denne tiln\u00e6rmingen fort litt for klaustrofobisk for min smak, og episoden mangler den friheten man p\u00e5 andre brett har til \u00e5 velge fremgangsm\u00e5te.<\/p>\n Ogs\u00e5 den Marrakeshbaserte tredje episoden har noen lignende problem, men mer p\u00e5 grunn av banens layout enn noe annet. Her skal man ta ut to ulike m\u00e5l, som befinner seg i hvert sitt distrikt av den marokkanske hovedstaden. Selv om banen imponerer med hvordan den klarer \u00e5 h\u00e5ndtere enorme mengder NPCer b\u00e5de i byens marked og i protest utenfor den svenske ambassaden, f\u00f8les de byen merkelig oppdelt, og langt mer mekanisk enn det foreg\u00e5ende italienske urverket av en landsby. Det er rett og slett enklere \u00e5 observere Marrakesh, til tross for sitt originale og underholdende scenario, som lite mer enn en bane i et spill, mens Sapienza fremdeles f\u00f8les som et troverdig sted.<\/p>\n Episode 4 og 6 er derimot langt mer velpolerte og gjennomf\u00f8rte. I fireren sjekker du inn p\u00e5 et luksushotell i Thailand for \u00e5 likvidere ei bortskjemt rockestjerne og hans advokat, hvorav den ene beveger seg rundt i hotellets offentlige omr\u00e5der, mens den andre er gjemt vekk innerst i et omr\u00e5de avstengt kun til bruk for bandmedlemmene og andre tilknyttet produksjonen av den nye plata. Den sjette episoden, som fungerer som sesongavslutningen, er satt til et luksussykehus i Hokkaido, og du er n\u00f8dt til \u00e5 ta ut en innflytelsesrik hjerteoperasjonspasient p\u00e5 et eksperimentelt operasjonsbord, samt nok en moralsk tvilsom advokat. Disse to brettene er kompakte og minneverdige, og fungerer s\u00e6rdeles godt, kanskje til dels p\u00e5 grunn av hvordan de er satt til mer kliniske, profesjonelle omgivelser.<\/p>\n