For litt over fire \u00e5r siden var jeg en tidlig morgen p\u00e5 vei nedover til spillbutikken i en sm\u00e5by som p\u00e5 dette klokkeslettet fremdeles var i prosessen med \u00e5 v\u00e5kne opp. Det siste d\u00f8gnet hadde hodetelefonene mine loopet et utvalg musikk fra Super Smash, noe det fortsatte \u00e5 gj\u00f8re helt fram til jeg m\u00f8tte venner like tidlig ute i akkurat samme \u00e6rend. Denne morgenen var en jeg hadde ventet p\u00e5 i flere m\u00e5neder, og etter flere lange kvelder med langlesing av det seneste fra rykteb\u00f8rsen, skulle jeg endelig f\u00e5 hendene i en flunkende ny Wii U.<\/p>\n
Selv om enhver konsollansering alltid er spennende \u00e5 f\u00f8lge, er det i mine \u00f8yne ingenting som er mer stas enn begivenheten det er \u00e5 f\u00e5 hendene i en ny Nintendo-konsoll. Om under \u00e9n m\u00e5ned kommer jeg nok engang til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 farten nedover til en spillbutikk, med Smash-soundtracket p\u00e5 \u00f8rene f\u00f8r jeg m\u00f8ter venner og likesinnede i prelanseringsk\u00f8a. Denne gangen har jeg dog v\u00e6rt s\u00e5 heldig og f\u00e5tt pr\u00f8vd den aktuelle konsollen p\u00e5 forskudd; vi har nemlig v\u00e6rt og spilt p\u00e5 Nintendo Switch!<\/p>\n
P\u00e5 lang sikt er kanskje det viktigste med en konsoll spillbiblioteket den samler seg opp gjennom \u00e5rene, men i f\u00f8rste omgang er det alltid f\u00f8lelsen av \u00e5 holde ny maskinvare i nevene som f\u00f8rst f\u00e5r meg oppr\u00f8mt. Fleksibiliteten systemet byr p\u00e5 gjorde ogs\u00e5 det hele enda mer spennende, ettersom vi p\u00e5 hver stand fikk bruke konsollen eller Joy-Con-kontrollerne p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I det de er klipset p\u00e5 selve konsollen, blir den i prinsippet om til en kraftig h\u00e5ndholdt konsoll med en sjener\u00f8st stor skjerm. B\u00e5de Splatoon 2<\/em> og Mario Kart 8 Deluxe<\/em> trodde jeg p\u00e5 forh\u00e5nd skulle bli for sm\u00e5tt og knotete p\u00e5 en skjerm som ikke var i TV-st\u00f8rrelse, men n\u00e5r man setter seg ned med konsollen i hendene tenker man ikke over dimensjonene p\u00e5 skjermen. N\u00e5r man f\u00e5r den p\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt hold som man jo gj\u00f8r med en h\u00e5ndholdt konsoll, blir den mer enn adekvat proporsjonert.<\/p>\n Jeg skal dog ikke komme og si at st\u00f8rrelsen ikke teller i det hele tatt. Skjermen er st\u00f8rre enn selv den du finner p\u00e5 en 3DS XL, og dette gj\u00f8r opplevelsen av konsollen aldeles utmerket n\u00e5r du bruker den som en tradisjonell konsoll. Samtidig er jeg litt skeptisk til hvordan den vil fungere i s\u00e5kalt \u00abTabletop mode\u00bb, hvor man sl\u00e5r ut ei slags sykkelst\u00f8tte fra baksiden av konsollen og spiller flerspiller med Switch-skjermen som hovedskjerm. Denne modusen fors\u00f8kte jeg i den s\u00f8te lille g\u00e5teplattformeren Snipperclips<\/em>, hvor det fungerte str\u00e5lende.<\/p>\n Problemet ser jeg heller for meg ligger i spill som Mario Kart 8<\/em>, hvor fire spillere i teorien kan trenge seg sammen foran den noks\u00e5 lille skjermen, og dele den opp i hver sin kvartdel. N\u00e5 har jeg ikke pr\u00f8vd Mario Kart p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r, og det kan jo tenkes at det fungerer helt uten problemer, men selv er jeg en gammel mann i starten p\u00e5 20-\u00e5rene som med stadig d\u00e5rligere \u00f8yne m\u00e5 innse at jeg kanskje trenger mer enn en s\u00e5 liten rubrikk for \u00e5 f\u00e5 med meg gokartmoroa jeg tar del i.<\/p>\n I andre spill kunne man dele opp de to kontrollerne til to enheter, og spille med de p\u00e5 sida som en liten, minimalistisk kontroller. Dette fungerte mye bedre enn jeg egentlig hadde fryktet; det ser knotete ut, men fordi man ender opp med en kontroller som kun har det essensielle, blir det likevel ikke for trangt om plassen for hver enkelt knapp. Ett litt rart aspekt med disse er dog at den ene av dette tokontrollersettet ender opp med \u00e5 ha joysticken midt p\u00e5 kontrolleren, mens den andre har den ut p\u00e5 kanten, slik man er vant til p\u00e5 en standardisert kontroller. Jeg spilte kun med den hvor joysticken st\u00e5r mer sentralt, uten at jeg tenkte over at det var ubehagelig, men jeg tror likevel denne kontrollmetoden er bedre for korte flerspillerrunder p\u00e5 farten, heller enn lange \u00f8kter med Mario Kart i stua.<\/p>\n N\u00e5r du har med deg konsollen p\u00e5 farten er disse to kontrollerne festet p\u00e5 skinner p\u00e5 siden av skjermen. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re ergonomiske og vennlige mot hendene dine, skaper de i denne modusen ogs\u00e5 en buffer mellom sarte fingre og en konsoll som blir relativt varm \u00e5 ta p\u00e5, som f\u00f8lge av den innebygde kraften i maskinvaren. Den har \u00e5pninger for vifter som gj\u00f8r at den aldri blir helseskadelig varm, men vi ser for oss noen svette og klamme hender, dersom man skulle holdt i selve konsollen i stedet for Joy-Con-kontrollerne.<\/p>\n I tillegg til \u00e5 fungere som mer tradisjonelle kontrollere p\u00e5 ulike vis, er de ogs\u00e5 proppfulle av ulik innovativ teknologi. Her finner vi blant annet gyroskop, hyperpresis vibrasjon, og et kamera som kan m\u00e5le avstand til og form p\u00e5 gjenstander du peker det mot. For \u00e5 illustrere disse funksjonene, kan det kanskje v\u00e6re greit om vi begynner \u00e5 snakke litt om de faktiske spillene du kan spille p\u00e5 konsollen \u2013 n\u00e5 har jeg tross alt rablet alt for mye om hardware allerede. <\/p>\n 1-2-Switch<\/em> er kanskje det beste startpunktet for en diskusjon om Switch-spill, s\u00e6rlig n\u00e5r denne diskusjonen f\u00f8lger en forklaring rundt Joy-Con-kontrollerne. Av de spillene vi fikk pr\u00f8ve, var det nemlig ingenting som bedre viste frem mulighetene med den nye teknologien enn dette skjerml\u00f8se partyspillet. I <\/span>1-2 Switch<\/em> ber spillet deg om \u00e5 se inn i \u00f8ynene p\u00e5 motstanderen din i stedet for p\u00e5 TV-skjermen, i hvert fall etter at du har lest og forst\u00e5tt instruksjonene. Det minner litt om det utrolige <\/span>Spin The Bottle: Bumpie\u2019s Party <\/em>til Wii U, og selv om det skal mye til for \u00e5 frata det spillet tittelen som mitt favorittpartyspill, gj\u00f8r <\/span>1-2-Switch<\/em> et godt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 i det minste rydde seg en plass p\u00e5 den samme hylla.<\/span><\/p>\n Vi fikk teste tre ulike 1-2-Switch-<\/em>minispill, som hver demonstrerer gyroskopet og HD Rumble-funksjonen i h\u00e5ndkontrollerne. I \u00abMilk<\/em>\u00bb f\u00e5r man pr\u00f8ve seg som vaskeekte budeier, og man konkurrerer om \u00e5 melke full flest mulig melkeglass innenfor en gitt tidsfrist. Denne oppgaven l\u00f8ser man ved \u00e5 klemme inn de to knappene p\u00e5 baksiden av Joy-Conen i rekkef\u00f8lge, samtidig som man trekker kontrolleren nedover i en melkende bevegelse. HD Rumble-funksjonen er her instrumental i \u00e5 gi tilbakemelding til spilleren. Du kan kjenne hvor mye melk som spruter ut av det virtuelle juret i det du klemmer p\u00e5 det, og med perfekt timing f\u00f8ler du de siste dr\u00e5pene med melk forlate juret samtidig som ei ku rauter fra h\u00f8yttalerne bak deg. Samtidig stirrer du inn i \u00f8ynene p\u00e5 en like utilpass fremmedkar som ogs\u00e5 er blitt invitert til det samme PR-eventet. Det er herlig, bisart og litt utenfor min komfortsone, men n\u00e5 vet jeg i det minste at jeg ville holdt god fj\u00f8stid om jeg noen gang ble utfordret til en melkekonkurranse.<\/p>\n Videre fikk jeg pr\u00f8ve minispillet \u00abBall Count<\/em>\u00bb, som ogs\u00e5 lar deg f\u00f8le nye ting i h\u00e5nda. I dette spillet transformeres kontrolleren til ei eske med kuler i, og du skal tippe antallet kuler i boksen ved \u00e5 r\u00f8re kontrolleren rundt i h\u00e5nda. Mitt f\u00f8rste instinkt var selvf\u00f8lgelig \u00e5 riste hardt p\u00e5 den, noe som f\u00f8rte til voldsom og utydelig vibrasjon. Med en litt mer \u00f8mfintlig tiln\u00e6rming til problemet, kunne jeg kjenne de ikke-eksisterende kulene rulle rundt inni kontrolleren, og jeg kunne telle antallet ganger de traff veggen p\u00e5 innsiden. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer, men s\u00e5 imponert er jeg, at jeg ikke ville blitt overrasket om noen p\u00e5sto at det var god gammeldags magi. Likevel m\u00e5 kynikeren i meg tilst\u00e5 at det er litt vanskelig \u00e5 se for seg hvordan det skal brukes i andre spill, til tross for at denne demonstrasjonen overbeviser i midlertid om potensialet.<\/p>\n Det siste vi fikk pr\u00f8ve av 1-2-Switch<\/em> var cowboyminispillet \u00abQuick Draw<\/em>\u00bb, hvor to personer utfordrer hverandre til en revolverduell. Begge m\u00e5 sikte ned i bakken med de improviserte Joy-Con-skyterne, og man f\u00e5r trekke v\u00e5pen f\u00f8rst n\u00e5r en stemme fra TVen sier \u00abFire!\u00bb (som i engelsk for \u00ab\u00c5pne ild karer!\u00bb, ikke som i kvadrattallet du f\u00e5r om du ganger to med seg selv). M\u00e5let er enkelt og greit \u00e5 v\u00e6re raskest p\u00e5 avtrekkeren, noe som gj\u00f8r det minimalistisk og enkelt \u00e5 forst\u00e5. Samtidig er det dog kanskje det minst imponerende minispillet vi fikk pr\u00f8ve fra samlinga. Selv om det fungerer slik det skal, er det ingenting ved det som sl\u00e5r meg som at det ikke kunne v\u00e6rt med p\u00e5 en tidlig minispillsamling til Wii, og jo mer jeg tenker p\u00e5 det, jo mer sikker er jeg p\u00e5 at jeg har spilt akkurat det samme minispillet i en annen forpakning tidligere. Likevel er Milk<\/em> s\u00e5 forn\u00f8yelig i seg selv at jeg ikke klarer \u00e5 motst\u00e5 fristelsen fra \u00e5 skaffe 1-2-Switch<\/em> som et supplement til Zelda p\u00e5 lansering.<\/p>\n Med det samme jeg er inne p\u00e5 verdens kanskje mest gjenkjennelige gr\u00f8nnkledde helt (sorry, Robin Hood), m\u00e5 jeg dessverre meddele at vi ikke <\/em>fikk spilt The Legend of Zelda: Breath of The Wild<\/strong><\/em>. Spillet er allerede f\u00f8r lansering ekstremt popul\u00e6rt. S\u00e5 popul\u00e6rt at over to timer i k\u00f8 ikke var nok til \u00e5 f\u00e5 spilt det, ettersom vi hadde et tog vi var n\u00f8dt til \u00e5 rekke. Over de andre hodene i k\u00f8a kunne vi dog se gjennomspillinger av et 20-minutters glimt av det som om under \u00e9n m\u00e5ned vil v\u00e6re i en plastpose p\u00e5 vei hjem til mitt trivelige krypinn for \u00e5 spilles i timer i strekk. Fram til at jeg er n\u00f8dt til \u00e5 ta bussen til sentrum, hvorp\u00e5 jeg kan fortsette \u00e5 spille fordi det er slik verden fungerer n\u00e5. At vi kom s\u00e5 n\u00e6rt et s\u00e5 etterlengtet spill, uten \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 teste det, m\u00e5 nok likevel betegnes som turens st\u00f8rste nederlag, og ingenting har f\u00f8ltes mer bittert enn \u00e5 m\u00e5tte gi opp kampen gjennom akkurat denne demok\u00f8a.<\/p>\n En annen etterlengtet oppf\u00f8lger vi derimot fikk muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve, er det freshe, hippe skytespillet Splatoon 2<\/em><\/strong>. Selv om du sannsynligvis har enten spilt eller i det minste h\u00f8rt om det f\u00f8rste spillet, kan du glede deg til i hvert fall noen nyvinninger i oppf\u00f8lgeren. De st\u00f8rste tilpasningene som er gjort for \u00e5 f\u00e5 serien over fra Wii U til Switch g\u00e5r mer p\u00e5 \u00e5 erstatte funksjoner som kun var tilgjengelige p\u00e5 grunn av unike egenskaper ved den forrige konsollen (som for eksempel kart p\u00e5 en sekund\u00e6r skjerm) med velfungerende alternativ p\u00e5 den nye maskinvaren. Alts\u00e5 vil det si at det her er mindre fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Splatoon-oppskriften til \u00e5 b\u00f8ye seg etter enhver nyvinning i Joy-Conens arsenal, og mer p\u00e5 \u00e5 optimalisere en serie Nintendo utvilsomt har sett et klart flaggskip-potensiale i.<\/p>\n Eksempelvis har den ny pro-kontrolleren innebygd gyroskop (noe dens Wii U-brorpart manglet), og dette vil nok v\u00e6re den mest ettertraktede m\u00e5ten \u00e5 spille Splatoon 2<\/em> p\u00e5. Selv etter all pr\u00f8ving og feiling med gyroskop i Wii Remoter og MotionPlus tilbeh\u00f8r oppgjennom, f\u00f8ler jeg det er f\u00f8rst n\u00e5 denne typen gyro (nei, ikke den nydelige greske kj\u00f8ttretten) n\u00e6rmer seg \u00e5 ta igjen mulighetene for reaksjonstid og finjustering man kan f\u00e5 til med mus og tastatur.<\/p>\n Dette f\u00f8les i bunn og grunn som en solid oppf\u00f8lger, verken mer eller mindre enn det. Spillet byr p\u00e5 noen kosmetiske forandringer i form av nye kostymer og en ny katt som holder dommeren Judd med selskap. Den funky spillelista fra originalen er selvf\u00f8lgelig supplert med enda flere fresha l\u00e5ter, noe som er kj\u00e6rkomment, om enn ikke s\u00e5 veldig overraskende. V\u00e5penklassene i spillet virker \u00e5 ha blitt balansert og finjustert (blant annet har Splat Roller-malekosten n\u00e5 f\u00e5tt et vertikalt angrep for \u00e5 hjelpe kostkunstere \u00e5 sv\u00f8mme opp vegger slik deres ryggradl\u00f8se s\u00f8sken f\u00e5r til.<\/p>\n Nye baner og klasser er ogs\u00e5 \u00e5 finne \u2013 vi s\u00e5 ingen returnerende brett da vi pr\u00f8vde spillet \u2013 og den nye klassen Splat Duelies<\/em> var noks\u00e5 forn\u00f8yelig \u00e5 spille med. Denne lar deg nemlig kaste deg dramatisk til sida dersom du hopper samtidig som du skyter, litt som et bl\u00f8tdyrenes Bayonetta eller Max Payne. Vi fikk ogs\u00e5 pr\u00f8vd ut nye ultimatangrep, deriblant en blekkbasert jetpack og en artillerikanon med malingsmissiler.<\/p>\n I tillegg til <\/span>Splatoon<\/em>, var <\/span>Mario Kart 8<\/em> en av mine favorittflerspilleropplevelser p\u00e5 Wii U, og det er derfor betryggende \u00e5 vite at vi allerede i april kan spille <\/span>Mario Kart 8 Deluxe<\/strong><\/em> p\u00e5 Switch. Spillet inneholder alt av DLC-innhold fra den opprinnelige utgivelsen, men Mario, Link og kompani f\u00e5r denne gangen f\u00f8lge ogs\u00e5 av <\/span>Splatoon<\/em>s Inkling-karakterer, King Boo og en tidligere h\u00f8yt savnet Battle Modus.<\/span><\/p>\n Noen power-ups gj\u00f8r ogs\u00e5 h\u00f8yt etterlengtede gjenopptredener, og det er blant annet f\u00f8rste gang p\u00e5 25 \u00e5r at man kan finne fj\u00e6roppgraderingen fra Super Mario Kart <\/em>til SNES. I tillegg er det n\u00e5 mulig \u00e5 holde to gjenstander p\u00e5 en gang, s\u00e5 du trenger ikke lenger \u00e5 v\u00e6re like rask p\u00e5 avtrekkeren for \u00e5 kvitte deg med bananskall i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 noe bedre i neste boks. Mario Kart 8<\/em> er i mine \u00f8yne det definitivt beste Mario Kart til n\u00e5, og denne utgaven virker enda noe mer velpolert. Likevel h\u00e5per jeg ikke det at denne versjonen av \u00e5tteren dukker opp p\u00e5 Switch hindrer den fra \u00e5 \u00e9n dag f\u00e5 et flunkende nytt Mario Kart 9 stappet opp i kassettleseren.<\/p>\n Dersom du fremdeles med gru tenker tilbake p\u00e5 de f\u00f8rste dagene med upresise bevegelseskontrollere og forvirret, uverdig risting av Wii Remote-kontrollere og Nunchucks i Wii Sports-bokseringen, kan det tenkes du f\u00e5r pustebesv\u00e6r n\u00e5r du f\u00f8rst f\u00e5r et glimt av Arms<\/strong><\/em>. Ta det dog helt med ro; det er ingen grunn til panikkanfall. Spillet b\u00e6rer kanskje noe DNA fra den primitive Wii Sports-boksinga, men spillet innehar langt mer dybde og krever noe mer finesse enn sin neandertalerslektning fra 2006.<\/p>\n Arms <\/em>lar deg nemlig spille som en rekke ulike helter med s\u00e6rdeles fleksible lem p\u00e5 overkroppen (det vil si armene), noe som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 er opphavet til navnet. Elastisiteten i sl\u00e5sskjempenes gripedeler gj\u00f8r dermed at hvert slag n\u00e5r meter lengre frem enn din gjennomsnittlige kampsportut\u00f8ver eller barslagsm\u00e5lsprovokat\u00f8r vil kunne f\u00e5 til. I tillegg kan du skru slagene dine for \u00e5 f\u00e5 inn flere finurlige treff fra sida, samtidig som du ogs\u00e5 m\u00e5 bruke gyroskopet for \u00e5 bestemme bevegelsesretningen og for \u00e5 blokkere slag. Med muligheter for tekniske kast, hopp og unnvikelsesman\u00f8vrer blir dybden dermed vanskeligere \u00e5 benekte, samtidig som det fremdeles sl\u00e5r meg som langt mindre strategisk komplekst som et Street Fighter eller andre sjangerbastioner. N\u00e5r kommentatoren i Street Fighter IV <\/em>sier \u00abFists will fly at this location\u00bb, f\u00f8ler jeg dog at sitatet hans kunne passet noe bedre akkurat her.<\/p>\n B\u00e5de karakterene og banene vi fikk teste i demoen var stilfulle og rike p\u00e5 personlighet. Karakterene kunne nesten v\u00e6rt fra et slags bisarrounivers av Overwatch<\/em>, hvor man hadde fokusert ressursene p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bukt med stiger og gardintrapper i stedet for \u00e5 skape en roboth\u00e6r. Av banene var det s\u00e6rlig en hvor man sl\u00e5ss i ei trapp foran et tempel som gjorde inntrykk p\u00e5 meg, og det at den ene spilleren startet p\u00e5 toppen av trappa skapte en horisontal tredimensjonalitet jeg tror kan fungere godt i et 3D-fightingspill. Man hadde ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 sette ulike hender p\u00e5 enden av armene for \u00e5 variere angrepstype; for eksempel kunne man p\u00e5 nesten groteskt vis bytte ut en knyttneve med en bumerang. Enkelte av disse knyttneveerstatningene dukket opp p\u00e5 tvers av karakterene, noe som egentlig gjorde de relativt like, men det blir spennende \u00e5 se folk med god peiling dykke dypere ned i spillet for \u00e5 analysere hvilken effekt dette har p\u00e5 rammedata, skade-per-sekund og andre nerdete fakta av denne typen.<\/p>\n Entusiasmen min for Arms<\/em> er verken frav\u00e6rende eller helt i taket. Det er kult \u00e5 se et s\u00e5 velfungerende fightingspill basert p\u00e5 bevegelseskontrollere, og det skal ikke v\u00e6re noen tvil om at et spill med denne typen kontroll aldri kunne hatt helt dette niv\u00e5et av kompleksitet og dybde med noen mindre presis kontroller enn Joy-Conen. Jeg har spilt mange spill p\u00e5 Wii og Wii U som har v\u00e6rt bedre p\u00e5 grunn av denne teknologien, ikke til tross for den, og dette later til \u00e5 h\u00f8re til i samme kategori.<\/p>\n Samtidig ser jeg prislappen for lokal flerspiller stige opp i smertegrenseniv\u00e5, med tanke p\u00e5 at man vil v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 skaffe et ekstra sett Joy-Con-kontrollere for \u00e5 spille herligheten, men det vil kanskje v\u00e6re overkommelig dersom man kjenner andre som ogs\u00e5 har konsollen, og kan ta med et ekstra kontrollersett. F\u00f8r jeg klarer \u00e5 finne ut hva jeg f\u00f8ler om Arms <\/em>m\u00e5 jeg nok rett og slett se flere karakterer og baner, samt flere tegn p\u00e5 akkurat hvor dybden vil g\u00e5 dypest. Et fightingspill b\u00f8r tross alt by p\u00e5 mer dybde enn muligheten til \u00e5 kunne sl\u00e5 mot enten h\u00f8yre eller venstre.<\/p>\n For \u00e5 sikre en tilstedev\u00e6relse av klassiske ikke-Nintendo-helter p\u00e5 lansering, er Super Bomberman R<\/em><\/strong> p\u00e5 plass. Selv om jeg har null peiling p\u00e5 hva R\u2019en i tittelen viser til, f\u00f8ltes dette ut som en solid versjon av en klassisk formel. Om du ikke kjenner til den forskrudde historien bak Bomberman-universet, er dette sannsynligvis ikke noe stort hinder fra \u00e5 g\u00e5 inn i historiemodusen som f\u00f8lger med spillet \u2013 vi har imidlertid kun spilt flerspillermodusen. Dette var hektisk moro, og passer utvilsomt godt til en konsoll som selger mye av appellen sin p\u00e5 portable flerspilleropplevelser.<\/p>\n Snipperclips<\/em><\/strong> er et annet flerspillerfokusert spill som har potensiale til \u00e5 finne et forn\u00f8yd publikum p\u00e5 Switch. Dette er et s\u00f8tt kooperativt g\u00e5tespill, hvor to spillere tar kontroll over hva jeg best kan beskrive som to former med ansikt. Ved \u00e5 overlappe med hverandre kan man skj\u00e6re ut deler av sin medspiller, for \u00e5 l\u00f8se ulike romlige g\u00e5ter. I en av disse g\u00e5tene klippet jeg medspilleren min til en slags hul skjeform, slik at han kunne fange opp en basketball og gj\u00f8re en rettelig slamdunk.<\/p>\n Konseptet er enkelt, men de brettene jeg fikk pr\u00f8ve var sv\u00e6rt varierte, og jeg kunne p\u00e5 enkelte baner umiddelbart se flere ulike l\u00f8sninger jeg kl\u00f8dde etter \u00e5 pr\u00f8ve ut. Spillet benytter seg ikke av tekst for \u00e5 forklare oppgavene, noe som ikke bare er en elegant m\u00e5te \u00e5 presentere oppgavene p\u00e5 \u2013 det gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for yngre barn som ikke er st\u00f8 i engelsk \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 spillet. Likevel m\u00e5 det sies at selv jeg, en sannsynligvis fullt utviklet voksenperson, hadde noen problemer med utf\u00f8relsen av oppgavene p\u00e5 enkelte av brettene, og selv for voksne vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 diskutere oppgavene og l\u00f8sningene i demoen. Jeg gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve mer Snipperclips<\/em> etter hvert, og tror det kommer til \u00e5 rynke hjernebarken hos artsfrender p\u00e5 tvers av generasjonene.<\/p>\n Vi fikk ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve det selvsikre indiespillet Has Been Heroes<\/em><\/strong>, beskrevet som en sideskrollende rougelike hvor man blir utfordret med \u00e5 sjonglere tre helter med ulike v\u00e5pen og egenskaper mellom tre kolonner med fremadmarsjerende fiender. Spillet er laget av Frozenbyte, skaperne av de pene, utfordrende g\u00e5teplattformerne i Trine<\/em>-serien. Dette vises ogs\u00e5 i Has Been Heroes<\/em>, hvor den kunstneriske stilen \u00e5penbart har arvet mye fra utviklernes tidligere prosjekt.<\/p>\n Spillets gameplay skiller seg noe fra tradisjonelle rougelikes, hvor dette spillet i stedet for \u00e5 la deg utforske et omr\u00e5de fritt, beveger deg automatisk langs et fastsatt landskap. Samtidig deler det sjangerens typiske tilb\u00f8yning mot komplekse system og progresjon styrt av \u00e5 plukke opp tilfeldige v\u00e5pen langs veien. I dette tilfellet f\u00e5r du plukke opp tilfeldige formler du kan bruke i kamp, gitt at du klarer \u00e5 overleve lenge nok til \u00e5 motta de. Til tross for at det virker litt overveldende og komplekst, vil nok Has Been Heroes<\/em> finne en komfortabel plass i hjertene hos fans av b\u00e5de Trine-spillene og rougelikes generelt.<\/p>\n Denne lille smakspr\u00f8ven p\u00e5 Switch har virkelig skjerpet appetitten min for den kommende hovedretten, og til tross for at vi ikke fikk pr\u00f8vd den uts\u00f8kte oksesteiken av et herrem\u00e5ltid The Legend of Zelda: The Breath of The Wild<\/em> later til \u00e5 v\u00e6re, er det ingenting som st\u00e5r i veien for at vi sikler etter flere runder med den nye konsollen n\u00e5r den kommer ut om en m\u00e5ned. For \u00e5 fortsette denne noe teite matanalogien, kan jeg kanskje legge til at jeg jo selvf\u00f8lgelig kunne tenkt meg en tolvretter p\u00e5 lansering, men et s\u00e5 stort antall spill vil ikke v\u00e6re tilgjengelig den 3. mars. Likevel ser det ut til at spiskammeret vil bli gradvis fylt opp i l\u00f8pet av konsollens f\u00f8rste m\u00e5neder p\u00e5 markedet, og vi krysser fingrene for en kremet framtid for Nintendo Switch \u2013 en hel boks cr\u00e8me fra\u00eeche, om ikke mer!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Les v\u00e5r store forh\u00e5ndstest av Nintendos neste storsatsning<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-9322","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/span>
Les om nevnte spill p\u00e5 de neste to sidene – vi har pr\u00f8vd en hel br\u00e5te med Switch-spill!<\/em><\/p>\n