{"id":9338,"date":"2017-03-26T15:28:46","date_gmt":"2017-03-26T14:28:46","guid":{"rendered":""},"modified":"2018-07-10T08:46:17","modified_gmt":"2018-07-10T07:46:17","slug":"solid-musikkspill-i-pen-innpakning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/solid-musikkspill-i-pen-innpakning\/","title":{"rendered":"Solid musikkspill i pen innpakning"},"content":{"rendered":"\n

I Switchens lanseringsbibliotek er det ingen mer skjult perle enn det taiwanske rytmespillet VOEZ<\/em>. Jeg lar meg ofte fengsle av musikk- og rytmespill, og var derfor mer spent enn majoriteten da denne tittelen ble bekreftet som en lanseringstittel til Switch. Spillet ble opprinnelig lansert til iOS og Android sommeren 2016, og bruker derfor kun touchskjermen p\u00e5 den nye konsollen. Det betyr at du kan ta av Joy-Con-kontrollerne, og late som om du sitter med en hvilket som helst annet nettbrett mens du spiller. Samtidig betyr dette ogs\u00e5 at du ikke kan spille p\u00e5 TVen; dette er fullt og helt et h\u00e5ndholdt spill.<\/p>\n

Ved f\u00f8rste \u00f8yekast minner gameplayet kanskje noe om Guitar Hero<\/em>, hvor du m\u00e5 respondere p\u00e5 noter som kontinuerlig kommer glidende nedover i kolonner fra toppen av skjermen og ned. I stedet for \u00e5 gj\u00f8re grep p\u00e5 en plastgitar som tar opp alt for mye plass i boden, holder det her \u00e5 trykke p\u00e5 notene n\u00e5r de n\u00e5r bunnen av skjermen. Notene kommer i ulike typer, men ingenting for avansert. Her finner vi selvf\u00f8lgelig en variasjon mellom \u00abtap notes\u00bb som kun trenger et enkelt trykk, \u00abhold notes\u00bb hvor du m\u00e5 holde fingeren nede til de har passer og \u00abswipe notes\u00bb som ber deg om \u00e5 swipe til venstre eller h\u00f8yre. Den siste typen, \u00abslide notes\u00bb er noter du ikke trenger \u00e5 l\u00f8fte fingeren fra skjermen for \u00e5 f\u00e5 godkjent, og det kommer gjerne flere av disse etter hverandre, tidvis ogs\u00e5 etter andre typer noter.<\/p>\n

I det store og hele er VOEZ <\/em>dermed ganske lik mange andre touchbaserte rytmespill, men det er i presentasjonen spillet virkelig skinner. Dette er \u00e5penbart allerede fra du f\u00f8rst \u00e5pner spillet, og du f\u00e5r se stilrene, minimalistiske menyer som er enkle \u00e5 navigere. I motsetning til andre rytmespill i litt samme gate, er det dog ingen musikkvideoer eller lignende i bakgrunnen mens du spiller, noe jeg i begynnelsen savnet litt. Samtidig m\u00e5 man ta med i betraktningen at dette sannsynligvis ville gjort spillet til en langt st\u00f8rre nedlastning, og utviklerne har s\u00f8rget for et litt annerledes sceneshow i stedet.<\/p>\n

Kolonnene notene f\u00f8lger nedover skjermen, danser nemlig rundt i takt med musikken. Ikke bare ser dette kult ut, men det byr ogs\u00e5 p\u00e5 en ekstra utfordring i \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvor notene er n\u00e5r de skal trykkes p\u00e5. I flere av sangene bytter disse kj\u00f8refeltene farger ogs\u00e5, og det hele blir litt som om du har en nattklubb inni Switchen (bare uten alle de svette, fulle menneskene, s\u00e5 klart).<\/p>\n

Med hele 116 sanger \u00e5 velge mellom, tre ulike vanskelighetsgrader \u00e5 spille de p\u00e5, og l\u00f8fter om stadig flere sanger som DLC (kostnadsfritt for de som har det p\u00e5 Switch) byr VOEZ<\/em> dessuten p\u00e5 bein med relativt mye kj\u00f8tt p\u00e5. Sangutvalget er variert, men med mer en smak av dim sum og gyoza enn BBQ-burger og spagetti carbonara, og har tydelig klare r\u00f8tter i asiatisk musikk. Her finner vi en god del J-pop, chiptunes, dance tracks og til og med noe eurobeat, men ogs\u00e5 noen baner med jazz og klassisk i lydsporet. Det er med andre ord noe for de fleste her, selv om det er en fordel om du har en forsmak for mer \u00f8stlig musikk. VOEZ<\/em> er ikke akkurat Guitar Hero: Aerosmith<\/em>.\u00a0<\/p>\n

Som motivasjon for \u00e5 spille mer kan du ved \u00e5 f\u00e5 til god score p\u00e5 ulike vanskelighetsgrader l\u00e5se opp sider i ei dagbok, som forteller historien om noen ungdommer som fors\u00f8ker \u00e5 starte et verdensber\u00f8mt band. Helt \u00e6rlig er det ikke et veldig engasjerende narrativ, og ikke um\u00e5telig godt skrevet, men det er mer enn hva man forventer av en sjanger for et toppscoresystem vanligvis er nok for \u00e5 holde en g\u00e5ende. N\u00e5r man l\u00e5ser opp sider i dagboka f\u00e5r man ogs\u00e5 n\u00f8kler man kan bruke for \u00e5 l\u00e5se opp nye profilbilder, av hvilke det er godt over 200 \u00e5 samle p\u00e5.<\/p>\n

Det eneste jeg virkelig savner i spillet er en nettbasert ledertavle, s\u00e5 jeg kan f\u00f8lge med p\u00e5 om jeg er p\u00e5 samme niv\u00e5 som noen av mine kvalmende gode rytmespillentusiastiske venner. Selv uten dette har VOEZ <\/em>et gameplay som er moro nok til \u00e5 sl\u00e5 i hjel noen timer og minutter her og der, og det er givende \u00e5 gradvis dytte grensene for hvor h\u00f8y score man f\u00e5r til p\u00e5 de vanskeligere sangene. Legg til et variert sangutvalg og fargerik, men smakfullt minimalistisk presentasjon, og du har et knakende godt musikkspill som fortjener mer oppmerksomhet enn det kommer til \u00e5 f\u00e5. Dette er lanseringsspillet du ikke visste at du hadde lyst p\u00e5.<\/p>\n

Det er for \u00f8vrig enklere \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av spillets unike estetikk dersom du ser denne traileren:\u00a0