Jeg tror at det \u00e5 spille Persona 5 er litt som \u00e5 leve i en anime. Alle f\u00f8lelser er store og stort sett alt som blir sagt er en dramatisk avsl\u00f8ring. Sleng p\u00e5 noen overnaturlige krefter og japansk skoleungdom som er n\u00f8dt til \u00e5 tre fram som heltene, s\u00e5 er vi der.<\/p>\n
Vi har n\u00e5 v\u00e6rt gjennom 20 \u00e5r med Persona-spill. Det har v\u00e6rt lang ventetid for fansen. Persona 4 ble sluppet for ni \u00e5r siden. I mellomtiden har det imidlertid kommet ut en PS Vita-versjon, Persona 4 Golden, som n\u00e6rmest alene har holdt liv i min Vita.<\/p>\n
Persona 5 foreg\u00e5r i Tokyo, hvor hovedpersonen g\u00e5r p\u00e5 skole. Han har nettopp blitt overf\u00f8rt etter litt tr\u00f8bbel med loven. Ikke nok med at han n\u00e5 m\u00e5 finne nye venner, samtidig som han skal sjonglere skole og sosiale aktiviteter, protagonisten blir ogs\u00e5 dratt inn i en skyggeverden (her snakker vi bokstavelig alts\u00e5) hvor onde mennesker lever ut sine m\u00f8rkeste hemmeligheter og lyster.<\/p>\n
<\/p>\n
For \u00e5 bekjempe disse skyggeversjonene av mennesker fra den virkelige verdenen, m\u00e5 hovedpersonen bruke sin Persona. En manifestasjon av hans personlighet, som gir spesielle krefter. Heldigvis slipper han \u00e5 gj\u00f8re dette alene. Han f\u00e5r med seg en rekke kompiser, og en katteting som han redder fra det f\u00f8rste skyggeslottet.<\/p>\n
Dette h\u00f8res kanskje komplisert og innfl\u00f8kt ut. Det er det ogs\u00e5, for s\u00e5 vidt, men Persona 5 gj\u00f8r en god jobb med \u00e5 forklare hvordan ting henger sammen. Ogs\u00e5 for nye spillere. Du trenger ikke \u00e5 ha spilt noen av de foreg\u00e5ende spillene for \u00e5 sette pris p\u00e5 P5, men det er selvf\u00f8lgelig en fordel.<\/p>\n
Persona 5 kan grovt deles inn i to deler. Det som skjer i den virkelige verden og det som skjer i skyggeverdenen. Det som skjer i den virkelige verdenen fungerer som en sosial simulator. Her handler det om \u00e5 leve livet ditt. Pleie eksisterende vennskap eller f\u00e5 seg nye? Tar du en tur p\u00e5 kino eller skal du studere? Du har begrensa tid hver dag, s\u00e5 du kan ikke gj\u00f8re alt.<\/p>\n
Alt etter hva du velger \u00e5 gj\u00f8re vil det gj\u00f8re karakteren din snillere, mer sjarmerende, t\u00f8ffere, smartere eller andre egenskaper. Dette er fordeler du vil kunne dra nytte av, b\u00e5de i den virkelige verden og i skyggeverdenen. Velger du \u00e5 henge med venner vil det gj\u00f8re Personaene dine sterkere.<\/p>\n
Jeg forst\u00e5r ikke helt hvordan det er mulig, men Persona 5 f\u00e5r helt hverdagslige ting som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb eller l\u00f8se kryssord til \u00e5 bli g\u00f8y. For meg er det dette aspektet av spiller som virkelig f\u00e5r meg hekta.<\/p>\n
<\/p>\n
Skyggeverdenen er din kamparena. Den kan ogs\u00e5 deles i to. Hovedoppdrag og sideoppdrag. Hovedoppdraget er maktmennesker som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te utnytter sin posisjon, og som du m\u00e5 f\u00e5 til \u00e5 innr\u00f8mme sine synder i den virkelige verden. For \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5 du infiltrere slottet til disse personene, og finne skatten som finnes der. Slottene er skreddersydd etter fiendens d\u00e5rlige sider og begj\u00e6r.\u00a0 Slottene er p\u00e5 mange m\u00e5ter slik disse personene ser den virkelige verden. Det gj\u00f8r at du fra tid til annen m\u00e5 l\u00f8se oppdrag i den virkelige verden for \u00e5 komme videre i skyggeverdenen.<\/p>\n
Sideoppdragene er mindre oppdrag som kan tar for \u00e5 f\u00e5 erfaring og bli sterkere.<\/p>\n
Kampene er turbasert og foreg\u00e5r i sedvanlig JRPG-stil, med et slags stein-saks-papir-opplegg hvor noen fiender er s\u00e5rbare for visse angrep. Dette er et system jeg vanligvis ikke er noe s\u00e6rlig glad i, men Persona har f\u00e5tt systemet til \u00e5 fungere for meg. Det er nydelig str\u00f8mlinjeformet og det er s\u00e5pass dypt at det ikke blir altfor repeterende.<\/p>\n
For det skal ikke stikkes under en stol at et spill som Persona 5 fort kan bli repeterende. Godt over 100 timer med innhold, der du i stor grad gj\u00f8r det samme, gang p\u00e5 gang. Det spillet gj\u00f8r s\u00e5 riktig er \u00e5 introdusere nye ting hele veien. Hvis du skulle blitt presentert alle de forskjellige mekanikkene i spillet med en gang, ville du utvilsomt blitt overveldet. Selv 20 timer inn i spillet blir du l\u00e6rt nye ting.<\/p>\n
Det gj\u00f8r ikke bare at spillet blir lettere \u00e5 svelge, det gj\u00f8r ogs\u00e5 at du hele tiden f\u00f8ler en progresjon. Det blir ikke det samme, gang etter gang, fordi du hele veien l\u00e6rer noe nytt.<\/p>\n
<\/p>\n
Persona 5 gir deg ogs\u00e5 hele tiden tidsfrister \u00e5 forholde deg til. Innen den datoen m\u00e5 du ha funnet skatten i slottet. Det skiller Person fra en rekke andre enorme RPG-er, hvor du glemmer hovedhistorien fordi du er opptatt med \u00e5 plukke blomster eller pr\u00f8ve \u00e5 komme deg i buksa til en av kompanjongene dine. Dette er utvilsomt langt mer fokusert og historiedrevet, noe som gir deg en f\u00f8lelse av hastverk.<\/p>\n
Det er ingen tvil om at Persona 5 er et visuelt sl\u00e5ende spill. I tillegg til alt som skjer i spillmotoren, s\u00e5 blir du ogs\u00e5 presentert med en rekke animescener, som er helt str\u00e5lende laget. Styrken ligger i detaljene og det blir s\u00e6rlig tydelig i menyene og det grafiske snittet. Dette er, med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet, de flotteste menyene jeg noen gang har sett i et spill. Noe s\u00e5 enkelt som tekstboksene i spillet er en fryd for \u00f8yet.<\/p>\n
Persona er ikke bare en fryd for \u00f8yet, det er en fryd for \u00f8ret ogs\u00e5. Shoji Meguro er som vanlig komponist og leverer r\u00e5sterkt lydspor som f\u00f8lger spillets stemning eksemplarisk. Stemmeskuespillet er ogs\u00e5 godt. Overdrevet, men det er ogs\u00e5 stilen man g\u00e5r for.<\/p>\n
Historien virker ganske rett fram lenge, men den tar noen krappe svinger underveis som jeg setter pris p\u00e5. Ting er litt mer kompliserte enn f\u00f8rst antatt. Det samme er karakterene. De virker innledningsvis som standard anime-klisjeer, men etter hvert som du blir bedre kjent med dem oppdager du at de er langt dypere enn f\u00f8rst antatt.<\/p>\n
<\/p>\n
Det eneste som ikke treffer i Persona 5 er humoren, men vil jeg tro er veldig enten eller for de fleste. Jeg kan imidlertid sette pris p\u00e5 de popul\u00e6rkulturelle referansene. S\u00e6rlig de sm\u00e5 kj\u00e6rlighetslappene til Studio Ghibli.<\/p>\n
Bortsett fra humoren, som strengt tatt er en bagatell, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 finne noe i Persona 5 som ikke fungerer. Det er et n\u00e6rmest komplett spill.<\/p>\n
Avslutningsvis vil jeg gi ros til Atlus for \u00e5 gi ut et spill som er ferdig. Det er kanskje rart \u00e5 gi ros for, men s\u00e5nn situasjonen er i spillindustrien s\u00e5 er ikke det en selvf\u00f8lge. Jeg kan ikke huske sist jeg ikke trengte \u00e5 laste ned en enorm oppdatering for \u00e5 kunne spille. Persona 5 bare fungerer, og jeg har til gode \u00e5 komme over en eneste bug. Tenk om alle kunne legge samme innsatsen og kj\u00e6rlighet i sitt spill.<\/p>\n
!PS – Grunnen til at det ikke er et eneste skjermbilde i denne anmeldelsen er at Atlus nekter fansen \u00e5 ta og dele skjermbilder fra spillet. N\u00e5r de ikke vil at folk skal se hvor vakkert Persona 5 er, s\u00e5 skal ikke jeg hjelpe dem heller.<\/em> \u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Persona 5 er utrolig vanskelig \u00e5 legge fra seg.<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":9945,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[9531],"tags":[],"class_list":["post-9355","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized-no"],"acf":[],"yoast_head":"\n