Hva hvis Nightcrawler fra X-Men var hovedpersonen i Hotline Miami? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let som Mr. Shifty fors\u00f8ker \u00e5 svare p\u00e5.<\/p>\n
Som du kanskje forst\u00e5r er Mr. Shifty et actionspill fra fugleperspektiv. P\u00e5 hver bane har du et visst antall fiender du m\u00e5 ta ut, f\u00f8r du kan g\u00e5 videre. Akkurat som Hotline Miami med andre ord. De st\u00f8rste forskjellene er at du ikke har skytev\u00e5pen, men du har den egenskapen at du kan teleportere over korte distanser og gjennom vegger.<\/p>\n
Du er en tyv som skal infiltrere en bygning og f\u00e5 tak i megaplutoniumet, som den onde direkt\u00f8r Stone har i sitt eie. Noe mer forhistorie enn det f\u00e5r du ikke.<\/p>\n
For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let m\u00e5 du banke deg gjennom horder av fiender ved hjelp av nevene. Du kan ogs\u00e5 plukke opp visse h\u00e5nd og kastev\u00e5pen underveis. Som for eksempel bordbein, koster og puter(!).<\/p>\n
<\/p>\n
Mr. Shifty er enkelt \u00e5 l\u00e6re. Du har to knapper du bruker regelmessig, i tillegg til en som brukes til \u00e5 plukke opp ting, trykke p\u00e5 knapper og den slags. Takket v\u00e6re teleporteringen er dette et langt mer tilgivende spill enn det Hotline Miami var. Ogs\u00e5 her d\u00f8r du hvis du blir truffet en gang, men selv om du tabber deg ut har du fortsatt en mulighet til \u00e5 komme deg unna.<\/p>\n
Det betyr ikke at du ikke kommer til \u00e5 d\u00f8. For det gj\u00f8r du. Mange ganger. Det er n\u00e5r du l\u00f8ser disse frustrerende \u00f8yeblikkene, etter \u00e5 ha d\u00f8dd gang etter gang, at Mr. Shifty er p\u00e5 sitt beste. Enkelte ganger kan du ikke helt tro at du kom deg unna.<\/p>\n
Mr. Shifty g\u00e5r for et tegneseriepreg, b\u00e5de estetisk og hvordan historien presenteres. Dette er et spill som ikke tar seg sj\u00f8l s\u00e6rlig h\u00f8ytidelig og det fungerer. B\u00e5de det visuelle og musikken blir imidlertid litt kjedelig i forhold til inspirasjonskilden.<\/p>\n
Det blir mye sammenlikning med Hotline Miami n\u00e5, men det er helt naturlig, i og med at inspirasjonen er s\u00e5 tydelig. Det er heller ikke noe utviklerne har pr\u00f8vd \u00e5 legge skjul p\u00e5. I kunsten er det ikke noe nytt \u00e5 hente inspirasjon fra forbilder for \u00e5 skape noe eget, men hvor g\u00e5r grensen mellom \u00e5 f\u00e5 ideer og kopiere ideer. Her balanserer Mr. Shifty p\u00e5 en h\u00e5rfin line, uten at de p\u00e5 noe tidspunkt faller av.<\/p>\n
<\/p>\n
Noen vil nok ogs\u00e5 reagere p\u00e5 spillets lengde. Det tar snaue fire timer \u00e5 komme seg gjennom det. For min del betyr ikke det s\u00e5 mye. Superhot var et av fjor\u00e5rets favorittspill, og hovedhistorien der tar noe av den samme tida. Det som er viktig er hva man fyller den tida med.<\/p>\n
Der Superhot ga oss en helt ny opplevelse, gir Mr. Shifty oss noe vi har spilt f\u00f8r. Det er absolutt underholdende og enkelt \u00e5 plukke opp, men spesielt dypt er det ikke. Mr. Shifty fungerer perfekt som et spill man kan spille n\u00e5r man har 20-30 minutter \u00e5 sl\u00e5 i hjel. For etter \u00e5 ha spilt gjennom det en gang, er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 hente her. \u00a0\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvor mye inspirasjon er for mye? <\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-9358","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n