{"id":9379,"date":"2017-06-22T21:49:41","date_gmt":"2017-06-22T21:49:41","guid":{"rendered":""},"modified":"2017-06-22T21:53:34","modified_gmt":"2017-06-22T21:53:34","slug":"intens-arkadeflashback","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/intens-arkadeflashback\/","title":{"rendered":"Intens arkadeflashback"},"content":{"rendered":"\n

Nex Machina <\/em>er <\/em>litt som en spinningtime. N\u00e5 har jeg aldri v\u00e6rt p\u00e5 en spinningtime \u2013 jeg er mer en lat gutt enn en sprek \u2013 men sammenligningen er passende i mitt hode. Spillets arkadestruktur dikterer at opplevelsen blir delt inn i ulike verdener med 15 leveler i hver, hvor hver verden starter relativt lett i intensitet mens nye mekanikker og fiender blir introdusert, f\u00f8r de blir gradvis mer kompliserte og hektiske. Det hele kulminerer i en bosskamp som tester deg i dine nyervervede egenskaper, ferdigheter og skillz. Den st\u00f8rste forskjellen er kanskje at det, i hvertfall for min del, er mye mer givende \u00e5 komme opp i h\u00f8yere intensitetsniv\u00e5 i et twinstick-skytespill enn n\u00e5r man sykler uten hjul.<\/p>\n

Helt \u00e6rlig hadde jeg ikke noen s\u00e6rlige forventninger da jeg starta opp Nex Machina<\/em> for f\u00f8rste gang. At det var utviklerne fra det universelt anerkjente Resogun <\/em>som sto bak hadde g\u00e5tt meg hus forbi, og alt jeg visste var det som dukket opp framfor meg. Spillet er satt til en dystopisk framtid hvor roboter har tatt over verden, men du kunne v\u00e6rt tilgitt for \u00e5 ikke ha f\u00e5tt med deg dette. Nex<\/em> hopper over all narrativmessig bullshit, og tar deg rett til gameplay.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 se for seg hvordan mer fokus p\u00e5 narrativ ville gjort Nex <\/em>til et bedre spill; her er fokuset heller p\u00e5 \u00e5 pumpe deg full av adrenalin og \u00e5 la deg skyte ned horder av roboter i et tempo s\u00e5 frenetisk at du noen ganger blir imponert over din egen evne til \u00e5 henge med. Andre ganger vil du dog kjenne p\u00e5 voldsom frustrasjon i at fingrene ikke helt klarer \u00e5 utf\u00f8re de man\u00f8vrene du fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 til. I likhet med arkadespillene som \u00e5penbart har v\u00e6rt en sterk kilde til inspirasjon for Nex Machina<\/em>, er vanskelighetsgraden h\u00f8y, tilgivelsesfrekvensen lav, men det er desto mer tilfredsstillende n\u00e5r man kommer seg gjennom et segment man har slitt lenge med.<\/p>\n

B\u00e5de farge- og lydbildet er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 holde adrenalinpumpa i gang. En blanding av 80-talls synthpop og noe techno er musikkvalg som alluderer til actionfilmer fra samme ti\u00e5r med lignende settinger. Hver eneste lydeffekt er inkludert av en grunn, og er instrumentale i \u00e5 effektivt telegrafere til spilleren hvor fiendene befinner seg, og hvilken type robot det er. I et spill med s\u00e5 mye tilsynelatende kaos p\u00e5 skjermen til enhver tid, er det imponerende hvor stor oversikt man kan f\u00e5 ved hjelp av et gjennomf\u00f8rt informative lydeffekter.<\/p>\n

P\u00e5 mange m\u00e5ter gjenspeiler spillets stil musikkvalget, og tunge neonfarger forsterker f\u00f8lelsen av Terminator\/Bladerunner-framtida det frav\u00e6rende narrativet hinter til. Stillbilder er ikke helt rettferdige ovenfor spillets visjon; det er i det konstante kaoset av fiender og prosjektiler du finner hva jeg vil beskrive som en slags skj\u00f8nnhet. Det er kanskje voldelig og intenst, men det er et vidunderlig tempo \u00e5 v\u00e6re i.<\/p>\n