N\u00e5r Sonic Team lager et nytt spill kaster gudene mynt, og fansen holder pusten mens de venter p\u00e5 \u00e5 se hvilken side mynten lander p\u00e5.<\/p>\n
Uavhengig av hvor delaktig man er i den beryktede Sonic-fanskaren, tror jeg vi alle i det minste kan v\u00e6re enige om en ting; Det finnes langt flere d\u00e5rlige 3D-Sonic-spill enn det finnes gode. Det har vist seg sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 overf\u00f8re det bl\u00e5 pinnsvinet fra sine todimensjonale r\u00f8tter over til et kompetent tredimensjonalt eventyr.<\/p>\n
Kostbare innovasjonsfors\u00f8k \u00a0<\/em><\/p>\n Sonic Generations<\/em> fra 2010 er en av de Sonic-spillene jeg f\u00f8ler endelig klarte \u00e5 spikre fast en vinnende oppskrift. De fant da en god balanse ved \u00e5 kombinere den lynraske tredimensjonale spillingen fra spill som Sonic The Hedgehog<\/em> fra 2006, sammen med det presisjonsbaserte todimensjonale designet som gjorde Sonic s\u00e5 popul\u00e6r p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet.<\/p>\n Dette gjorde det ved \u00e5 skille mellom Modern Sonic og Classic Sonic i et dimensjonshoppende og tidsreisende eventyr, som jeg fortsatt til den dag i dag kommer tilbake til med jevne mellomrom, og som jeg if\u00f8lge Steam-loggen har tilbrakt over 150 timer sammen med.<\/p>\n I fjor feiret SEGA Sonics 25-\u00e5rsdag ved \u00e5 annonsere to nye spill i serien, hvor det f\u00f8rste var Sonic Mania<\/em> som ble sluppet i l\u00f8pet av sensommeren i \u00e5r, et spill jeg helt uforbeholdent vil kalle det beste Sonic-spillet vi har sett siden midten av 90-tallet, og det andre var Sonic Forces<\/em>, en tilsynelatende etterlengtet oppf\u00f8lger til de h\u00e5ndfull f\u00e5 tredimensjonale Sonic-spillene som virkelig kan sies \u00e5 v\u00e6re \u00abgode\u00bb.<\/p>\n S\u00e5 gjenst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let da: Kan vi endelig f\u00e5 i b\u00e5de pose og sekk n\u00e5r det kommer til Sonic?<\/p>\n Skurkenes\u00a0\u00abGreatest Hits\u00bb<\/strong> Sonic tar som vanlig lett p\u00e5 utfordringen, men noe g\u00e5r fryktelig galt i hans f\u00f8rste m\u00f8te med Infinite. Den bl\u00e5 helten forsvinner, og er antatt d\u00f8d, mens Eggma\u2026.ehh jeg mener Robotnik tar over verden og Sonics venner m\u00e5 trekke seg tilbake. Spol frem historien et halvt \u00e5r: Knuckles leder en motstandsgruppe som kjemper mot Robotniks tyranni, Tails er hjerteknust etter tapet av sin beste venn, og Sonic er fortsatt savnet.<\/p>\n Knuckles og motstandsbevegelsen planlegger \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot Robotnik, og har rekruttert en ny venn inn i rekkene. Denne ferskingen (mer om han\/hun senere) har nemlig v\u00e6rt en av f\u00e5 som har kommet fra et m\u00f8te med Infinite uten en skramme, og sammen med motstandsbevegelsen skal han\/hun n\u00e5 kjempe for frigj\u00f8relsen av planeten.<\/p>\n Hvis du leser denne handlingen og opplever en form for mental dissonans mellom hvilke figurer jeg nevner og hva den faktiske settingen er, ikke v\u00e6r redd, jeg merker det jeg ogs\u00e5. Handlingen er latterlig m\u00f8rk til et Sonic-spill \u00e5 v\u00e6re, og uansett hvor mye de bygger det opp, klarer jeg ikke \u00e5 venne meg til de m\u00f8rkeste \u00f8yeblikkene, som for eksempel da Amy Rose sier med dempet stemme at \u00abEggman just wiped out 80% of our forces\u00bb.<\/p>\n Dette er glorifiserte kosedyr vi har med \u00e5 gj\u00f8re, og settingen fremst\u00e5r like fjern som om Disney skulle gjenskapt Inglorious Bastards<\/em> med karakterene fra Toy Story<\/em>. Men dissonansen til tross finner jeg sv\u00e6rt mye \u00e5 like med Sonic Forces<\/em>:<\/p>\n For \u2014 ironisk spoiler alert \u2014 Sonic dukker selvf\u00f8lgelig opp igjen og du bytter p\u00e5 samme m\u00e5te som i Generations<\/em> mellom \u00e5 spille Classic Sonic og Modern Sonic, men denne gangen ogs\u00e5 den spillerskapte avataren alle i Sonic-universet gir kallenavnet \u00abRookie\u00bb.<\/p>\n Klassisk vs. moderne<\/strong> Sonic Forces<\/em> mangler litt av den forutsigbare strukturen vi s\u00e5 i Generations<\/em>, hvor du alltid visste at det for hver tredimensjonale Sonic-bane fantes en todimensjonal variant som man lett kunne hoppe mellom p\u00e5 niv\u00e5valgskjermen. I Forces<\/em> spiller man den historien dikterer man skal spille som, og selv om dette var litt uvant i starten, var historien til syvende og sist tjent med dette, da det naturligvis er enklere \u00e5 fortelle en line\u00e6r historie gjennom line\u00e6r progresjon.<\/p>\n En av m\u00e5tene Sonic Team denne gangen ville finne opp hjulet p\u00e5 nytt er ved \u00e5 la spilleren lage sin egen figur i Sonic-universet, som fungerer som det tredje benet spillet skulle st\u00e5 p\u00e5. Spilleren kan velge mellom syv antropomorfiske dyre raser hvor alle har sin forskjellige egenskap samt et hav av forskjellig kosmetisk utstyr og bekledning som kan l\u00e5ses opp igjennom spillet.<\/p>\n God bruk av gammel mekanikk<\/strong> Dette er den beste bruken jeg har sett av Wispene siden de f\u00f8rst ble introdusert i Sonic Colors<\/em>. Disse irriterende s\u00f8te skapningene har alltid sett ut til \u00e5 h\u00f8re hjemme i Sonic universet s\u00e5nn rent estetisk, men har som regel ikke passet spesielt godt inn i selve designet til spillene. Unntaket er i Colors,<\/em> hvor hele spillet var designet rundt dem og deres evner. Hver Wispon tilbyr Rookie to evner, og niv\u00e5ene hvor du spiller som Rookie er alle designet med forskjellige godt gjennomtenkte bruksomr\u00e5der for alle fem variantene.<\/p>\n Det er denne variasjonen i b\u00e5de m\u00e5ten du spiller som Modern og Classic Sonic og de nye elementene Rookie f\u00f8rer med seg som taler til meg med Forces. P\u00e5 samme m\u00e5te som Generations<\/em> er dette en \u00abdet beste fra begge verdener\u00bb-situasjon, bare at denne gangen er det tre verdener det hentes fra. Likevel er det noen skj\u00e6r i havet som Sonic Forces<\/em> til tider dundrer borti.<\/p>\n Adaptasjonstr\u00f8bbel<\/strong> Eller n\u00e5r spillet ikke makter \u00e5 kommunisere hvilken retning det vil du skal g\u00e5, eller n\u00e5r du m\u00e5 bremse i svingene p\u00e5 noen av de mest fartsfylte niv\u00e5ene. Det er da jeg blir minnet p\u00e5 at til tross for alt spillet gj\u00f8r riktig, s\u00e5 er det fortsatt et tredimensjonalt Sonic spill vi har med \u00e5 gj\u00f8re her.<\/p>\n For la oss innr\u00f8mmet det f\u00f8rst som sist. 3D-Sonic er ikke<\/span> 3D-Mario. Sonic-spillene har alltid v\u00e6rt plaget av \u00e5 ikke ha funnet en perfekt m\u00e5te \u00e5 oversette pinnsvinets todimensjonale eskapader om til en forn\u00f8yelig tredimensjonal en. Vi Sonic-fans har alltid m\u00e5tte finne oss i at det beste Sonic Team klarte \u00e5 f\u00e5 til var en brukbar oversettelse som aldri kom til \u00e5 bli holdt opp som noe sjangerdefinerende p\u00e5 samme m\u00e5te som Super Mario 64<\/em> blir til den dag i dag.<\/p>\n En av de bedre<\/strong> Sonic Forces<\/em> opplevdes for meg aldri slik, og det at det ikke spiller like hardt p\u00e5 nostalgifaktoren som Generations<\/em> gj\u00f8r at jeg tror<\/span><\/em> jeg lettere skulle klart \u00e5 se gjennom eventuelle d\u00e5rlige designvalg, og det faktum at Sonic Forces<\/em> gjentatte ganger overrasket meg med et design som, selv om det denne gangen presenteres tredimensjonalt, holder fast ved den klassiske designfilosofien Sonic gjorde seg ber\u00f8mt p\u00e5 i begynnelsen av karrieren understreker for meg at dette er en av de beste \u2014 om ikke det beste \u2014tredimensjonale Sonic spillet p\u00e5 markedet.<\/p>\n Sonic Forces<\/em> leverer spektakul\u00e6re \u00f8yeblikk, til tider overraskende dype niv\u00e5 design og til tross for at spillet er sv\u00e6rt kort har det h\u00f8y spillbarhetsfaktor for meg som liker \u00e5 g\u00e5 for h\u00f8yeste karakter p\u00e5 niv\u00e5ene og for \u00e5 samle alle de r\u00f8de ringene. Spillet har ogs\u00e5 en h\u00e5ndfull ekstra oppdrag, skjulte niv\u00e5er, samt et system for daglige utfordringer som jeg ser for meg kommer til \u00e5 holde oppmerksomheten min i hvert fall en liten stund fremover.<\/p>\n Hvis du har likt et 3D-Sonic-spill de siste \u00e5rene, v\u00e6re det Sonic Generations<\/em>, Colors<\/em>, Lost World<\/em> eller \u00a0til og med Sonic The Hedgehog<\/em> fra 2006 vil jeg si det er en middels til god sjans for at du kommer til \u00e5 like Sonic Forces<\/em>. Det er nesten klisj\u00e9 \u00e5 si, men Forces<\/em> tar det beste fra alle disse spillene, og klarer \u00e5 unng\u00e5 de st\u00f8rste fallgropene serien har v\u00e6rt kjent for opp i gjennom \u00e5rene. P\u00e5 den andre siden; hvis du ikke liker noen av de forannevnte spillene, tilbyr nok Sonic Forces lite som kan overbevise deg om at dette er spillet for deg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" …men serien har enn\u00e5 langt \u00e5 g\u00e5<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-9414","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/strong>Dette skal Sonic Team faktisk m\u00e5tte ta litt av skylden for selv, da \u00abIf it ain\u2019t broke, don\u2019t fix it\u00bb virkelig ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re deres mantra. Hver gang de har kommet p\u00e5 et design som fungerer s\u00e5nn noe lunde, har de i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme frem til en oppskrift som fungerer bedre omstrukturert og omkonfigurert s\u00e5 mye mellom hver gang at de gjentatte ganger ender opp med \u00e5 \u00abkaste babyen ut med badevannet\u00bb. Mellom hvert nytt spill skal de tilsynelatende finne opp hjulet p\u00e5 nytt, og det g\u00e5r som regel alltid p\u00e5 bekostning av det som gjorde at hjulet fungerte til \u00e5 begynne med.<\/p>\n
Dr. Robotnik (jeg nekter<\/span> \u00e5 kalle han \u00abEggman\u00bb) er p\u00e5\u2019n igjen med en ny plan om verdensherred\u00f8mme, jadajadajada. Denne gangen har han med seg The Greatest Hits av Sonic-skurker. Her m\u00f8ter vi blant annet Shadow, Metal Sonic, Chaos og Zavok, samt en ny og mystisk skapning ved navn Infinite.<\/p>\n
Classic og Moderne Sonic h\u00e5ndteres mye likt slik de gjorde i Generations<\/em>. Du bruker Modern Sonic p\u00e5 de tredimensjonale \u00abGotta go fast\u00bb-niv\u00e5ene og Classic p\u00e5 de mer presisjonsbaserte todimensjonale niv\u00e5ene. I tillegg har Forces<\/em> ogs\u00e5 niv\u00e5er hvor du enten kun spiller som Rookie i en miks av b\u00e5de to og tredimensjonale niv\u00e5, men ogs\u00e5 noen niv\u00e5er hvor Rookie og Sonic teamer opp hvor da spilleren kan benytte seg av b\u00e5de Sonics og Rookies evner samtidig, \u00e0 la Sonic Heroes<\/em>.<\/p>\n
Rookie h\u00e5ndteres naturlig nok litt annerledes enn b\u00e5de Classic og Modern Sonic, da han\/hun alene ikke har en ekvivalent til Spin Dash eller Boost. Hun\/han er utstyrt med en grappling hook som fungerer som en surrogat til moderne Sonics m\u00e5ls\u00f8kende angrep, og et av fem tilgjengelige Wisp-v\u00e5pen (forutsigbart nok kalt Wispons i spillet) som gir Rookie forskjellige evner, alt etter hvilket han\/hun er utstyrt med.<\/p>\n
Et eksempel er n\u00e5r spillet vil at spilleren skal gj\u00f8re presisjonsoppgaver med den moderne Sonic. Fysikken i spillet er rett og slett ikke bygd for dette girskifte, da Moderne Sonic har mye mer moment i bevegelsene sine enn Classic Sonic har og det leder til at jeg gjentatte ganger overskyter der jeg s\u00e5 for meg at Sonic skulle lande.<\/p>\n
Men med det sagt fremst\u00e5r Sonic Forces<\/em> som en av de bedre 3D Sonic-spillene jeg kan erindre \u00e5 ha spilt. For til tross for at jeg elsker Sonic<\/em> Generations,<\/em> har det sine sv\u00e6rt tydelige feil. Det bruker nostalgien jeg har for de f\u00f8rste Sonic-spillene p\u00e5 en smart m\u00e5te for \u00e5 maskere at selve niv\u00e5designet, og da spesielt p\u00e5 de senere niv\u00e5ene, er fors\u00f8plet med en rekke d\u00e5rlige designvalg som virkelig kan \u00f8delegge for opplevelsen.<\/p>\n