Markedet for hardcore rollespill som ikke <\/em>er enten isometriske, satt i en fantasy-setting eller utviklet av Obsidian Entertainment er rimelig utappet om dagen. Mye mindre tappet er markedet for hardcore actionrollespill satt i den virkelige verden. Dette ville Daniel V\u00e0vra og teamet hos Warhorse Studios i Praha gj\u00f8re noe med.<\/p>\n De tydde til Kickstarter hvor de planla \u00e5 samle inn nok til \u00e5 fange oppmerksomheten til andre potensielle investorer. P\u00e5 under en m\u00e5ned samlet de inn over 300% av kickstarterm\u00e5let, noen m\u00e5neder senere hadde de doblet dette bel\u00f8pet.<\/p>\n Kingdom Come<\/em> er som nevnt et rollespill satt i den virkelige verden, mer spesifikt satt til kongeriket B\u00f6hmen p\u00e5 starten av 1400 tallet. Historikerne der ute vet kanskje bedre enn meg at starten av 1400 tallet for B\u00f6hmen var plaget av politisk uro.<\/p>\n Da Karl IV (keiser av det tysk-romerske rike) d\u00f8de, gikk makten videre til s\u00f8nnen Wenzel, som mange s\u00e5 p\u00e5 som uegnet til \u00e5 regjere. Dette ledet til flere oppr\u00f8r fra adelen, hvor til og med hans egen halvbror p\u00e5 et tidspunkt bestemte seg for \u00e5 ta Wenzel til fange, og det er dette bakteppet som setter scenen for historien Kingdom Come<\/em> \u00f8nsker \u00e5 fortelle.<\/p>\n Vi spiller Henry, s\u00f8nnen til bygdas smed, som dr\u00f8mmer om et liv langt mer spennende enn det han har blitt gitt, til tross for farens advarsler om at et spennende liv som regel blir et kort et. Vi har b\u00e5de sett, h\u00f8rt og lest denne historien mange ganger f\u00f8r. Selvf\u00f8lgelig skjer det noe forferdelig, og selvf\u00f8lgelig setter Henry av g\u00e5rde p\u00e5 et hevntokt som etter hvert ut arter seg til \u00e5 bli til noe mye mer.<\/p>\n Historien i seg selv er mer klisjefylt enn den er underholdende. Henry er en rimelig kjedelig figur og ingenting av det som skjer, sett bort i fra at det skjer s\u00e5nn noenlunde i tr\u00e5d med historiske hendelser, finner jeg s\u00e6rlig interessant eller engasjerende som spiller.<\/p>\n Det er kanskje litt vel mye \u00e5 forvente at et lite utvikler team fra Tsjekkia, kun bev\u00e6pnet med sin lidenskap for historisk n\u00f8yaktighet skal kunne konkurrere med si for eksempel Assassins Creed<\/em> serien med sine kvasi-historiske pseudo-sci-fi-historier n\u00e5r det kommer til det \u00e5 engasjere. N\u00e5r selv de kjedeligste settingene og historiene i Assassins Creed<\/em> var i historisk kontekst mer spennende for meg enn dette, da f\u00f8ler jeg det sier litt.<\/p>\n Men det jeg vil ber\u00f8mme med settingen i Kingdom Come<\/em> er hvordan spillet bygger verdenen. Gjennom en kanskje for lang introduksjon til spillets verden klarer Kingdom Come<\/em> \u00e5 presentere ganske mange detaljer om hvordan virkeligheten oppleves for karakterene vi m\u00f8ter, p\u00e5 en ganske behagelig m\u00e5te.<\/p>\n Dialogen karakterene imellom f\u00f8les, p\u00e5 tross av sv\u00e6rt varierende kvalitet p\u00e5 stemmeskuespillet, b\u00e5de naturlig og autentisk for tiden det er satt i. Samtalene som driver historien videre er fylt av historiske og religi\u00f8se referanser. For eksempel tar karakterer seg tid til \u00e5 korse seg n\u00e5r det f\u00f8les naturlig for dem \u00e5 gj\u00f8re det, og det er slike sm\u00e5 detaljer som virkelig selger settingen for meg. Karakterene snakker til og behandler hverandre med den grad av respekt stendersamfunnet de lever i tillater dem, uten at det f\u00f8les verken p\u00e5tvunget eller teatralsk.<\/p>\n M\u00e5ten du bygger figuren din p\u00e5 er ikke helt ulikt Fallout og Elder Scrolls. Ferdighet innen de forskjellige grenene av evner stiger etter hvert som det brukes, og hvordan Henry ter seg i samtaler med andre. Dialogsystemet minner ogs\u00e5 litt om en av mine favorittspill Alpha Protocol<\/em>, i og med at man noen ganger har begrenset tid p\u00e5 \u00e5 gi svar, og tiden man bruker kan i varierende grad p\u00e5virke utfallet av dialogene, utfall som kan v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for spilleren.<\/p>\n En slitsom ting med dialogsystemet som er verdt \u00e5 nevne er at for mange av dialogene i spillet, dukker det opp en lastescene som \u00f8delegger flyten i spillet. Dette er noe teamet hos Warhorse har sagt de jobber med \u00e5 forbedre. Som nevnt tidligere er stemmeskuespillet ganske s\u00e5 variert, s\u00e5 ikke bli sjokkert n\u00e5r en tigger som s\u00e5 vidt klarer \u00e5 klynke ut noen ord om sin elendighet, viser seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt veltalende med en gang man starter en samtale med dem.<\/p>\n Selve spillopplevelsen Kingdom Come<\/em> byr p\u00e5 f\u00f8les til tider som en paring av et mye mer line\u00e6rt Elder Scrolls<\/em>-spill sammen med den grunnleggende ideen til kampsystemet i For Honor<\/em>. Selve det \u00e5 bevege seg rundt i verdenen kan tidvis f\u00f8les ut som om dette kunne v\u00e6rt en av de eldre Elder Scrolls<\/em>-spillene, men s\u00e5 dukker det opp bisarre designvalg som bringer deg rett tilbake til virkeligheten av at dette er et mye mindre gjennomf\u00f8rt produkt p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n Bisarre valg som for eksempel hvordan mat Henry har plukket med seg forderves s\u00e5 innmari fort og f\u00f8rer til matforgiftning n\u00e5r du spiser dem. Matforgiftning er noe spillet ikke kommuniserer godt nok hvordan du blir kvitt. Eller hvordan du har begrensede antall lagrings drikker, drikker du ogs\u00e5 blir full av, noe som p\u00e5virker spillets gang i alt for stor grad. Jeg er ikke voldsom stor fan av overlevelsessjangeren i spill i utgangspunktet, og i Kingdom Come<\/em> f\u00f8lte jeg dette tidvis ble dratt alt for langt.<\/p>\n Eller n\u00e5r du med et uhell bryter en av de ikke-spillbare karakterenes daglige rutine slik at det oppdraget du var p\u00e5 ikke kan fullf\u00f8res, og du m\u00e5 ty til et tidligere lagringspunkt. Jo da, bugs skal man t\u00e5le i et spill s\u00e5 ambisi\u00f8st som dette, men flere ganger opplevde jeg p\u00e5 den samme questen at en fyr jeg skulle snakke med i et vakthus hadde tatt seg en runde han aldri kom tilbake fra. Slikt er d\u00f8den for spill som dette, spesielt n\u00e5r jeg ikke syntes spillet var s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 spille selv de f\u00e5 gangene n\u00e5r alt fungerte slik det skulle.<\/p>\n Jeg setter pris p\u00e5 ambisi\u00f8se spill. Faktisk vil jeg mye heller ha et upolert spill med dybde som en innsj\u00f8 enn et i hjel polert spill med dybden til en s\u00f8lepytt. Jeg kan som regel lide meg igjennom ganske mye med et spill, hvis jeg bare finner det g\u00f8y \u00e5 spille. Men med Kingdom Come<\/em> led jeg meg igjennom mye kjedsomhet, men dessverre fant jeg lite som var g\u00f8y.<\/p>\n Ved f\u00f8rste \u00f8yenkast tok jeg spillet for \u00e5 v\u00e6re en uslipt diamant, noe \u00e0 la det f\u00f8rste Witcher<\/em>-spillet i kvalitet, mange gode ideer om hvordan et annerledes rollespill kunne v\u00e6re, men utf\u00f8rt p\u00e5 en litt klumsete m\u00e5te. The Witcher<\/em>-serien startet med \u00e5 v\u00e6re et stilig konsept og vokste seg til \u00e5 bli en av mine favorittserier gjennom tidene. Jeg skimtet det samme potensialet i Kingdom Come<\/em> da jeg f\u00f8rst satte meg ned med det, men etter vel over 20 timer aner jeg ikke om det noen gang kommer til \u00e5 levere en opplevelse jeg kommer til \u00e5 like \u00e5 spille<\/p>\n Jeg beundrer virkelig arbeidet Warhorse Studios har lagt i \u00e5 gj\u00f8re dette spillet s\u00e5 autentisk som mulig, det er virkelig imponerende. Men sp\u00f8rsm\u00e5let som da kommer krypende er; hvor autentisk vil vi virkelig at spillene v\u00e5re skal v\u00e6re?<\/p>\n For baksiden av denne \u00abautentisitetsmedaljen\u00bb for meg er at Kingdom Come: Deliverence<\/em> virkelig ikke er et s\u00e6rlig underholdende spill \u00e5 spille. Det finnes en h\u00e5ndfull gode ideer om hvordan et rollespill satt i den virkelige verden burde v\u00e6re spredd ut over opplevelsen, men ingen av dem kommer sammen p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00e5r meg til \u00e5 like spillet noe s\u00e6rlig.<\/p>\n Det kan godt hende at dette spillet bare faller i kategorien \u00abIkke for meg\u00bb, og jeg er helt sikker p\u00e5 at det finnes et publikum der ute som dette spillet er som skapt for. Selv kommer jeg dessverre ikke unna hvor kjedelig jeg finner hele opplevelsen, og selv om det gjerne ikke er for meg gj\u00f8r ikke det at jeg f\u00f8ler at jeg kan tilgi spillets mest fremtredende mangler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ambisi\u00f8st som bare juling, men mest av alt er det en heller kjedelig aff\u00e6re.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-9433","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n