La det være sagt: Devil’s Third er absolutt ikke årets beste spill. Det føles upolert og litt klønete, og det er uhyre lett å kaste et blikk på det, for så å enten trekke på skuldrene eller gjøre narr av det og drite det totalt ut. Til tross for dette, føler jeg ikke at det ville vært riktig av meg å peke på tekniske feil og grafiske mangler, og bare le av alt spillet gjør galt. For Devil’s Third er ikke iboende et dårlig spill, og jeg vet at jeg med dette sier meg uenig med mange andre anmeldere der ute. Dersom har interessert deg for spillet før dette, har du ganske sannsynlig hørt et eller annet negativt om det allerede, og selv om jeg ikke kan forsvare det til døden, ønsker jeg å i denne anmeldelsen også å få fram hva som gjør Devil’s Third til et sånn circa moderat fornøyelig spill.

Først er det kanskje mest naturlig å se på enspilleren, og det er ikke til å komme unna at spillet er på sitt svakeste når du spiller alene. Historien byr på designmessig minneverdige karakterer, særlig spillets hovedperson Ivan, som har en kropp dekt av tatoveringer og en skalle som ikke er dekt av noe som helst hår. Bosskarakterene ser for det meste kule og spennende ut, men historien lar ikke karaktergalleriet utfolde seg noe særlig, og det som blir gitt av bakgrunnsinfo er preget av klisjéer og forutsigbare twister.

Mekanisk gjør man heller ikke stort annet i historien enn å enten hakke eller skyte løs på horder av ansiktsløse fiendesoldater, og dette kan bli repetitivt i lengden. Likevel kan jeg ikke nekte for at det føles kult å kontrollere Ivan gjennom brettet, til tross for litt klønete styring. Til syvende og sist blir dog enspilleren for ensformig til at jeg i all oppriktighet kan anbefale spillet basert på denne alene.

Det er derimot en annen modus som gjør at Devil’s Third kan være verdt et kjøp dersom du synes spillet ser interessant ut, og det er den nettbaserte flerspilleren. Misforstå meg rett; dersom du leter etter årets beste skytespillopplevelse på Wii U (eller kanskje uavhengig av plattform), bør du fremdeles gå for Splatoon, der hersker det ingen tvil. Likevel virker det som om Devil’s Third har noe av den samme filosofien bak flerspilleren, nemlig at det bør være morsomt å spille til å begynne med. Takket være et kampsystem hvor det er like verdifullt å være god i hånd-til-hånd-kamp som med skytevåpen, har Devil’s Third fått til et system som føles unikt for onlineskytere, og tempoet blir febrilsk høyt til tider. Man møter hele tiden på folk, og brettdesignet gjør at man kan variere taktikker og slåss i flere høydenivå.

I tillegg til skytespillstandarder hvor man spiller enten alle mot alle, eller to lag mot hverandre, har spillets utviklere, Valhalla Games, vært kreative med å implementere noen ganske så unike moduser, som for eksempel «Chicken», hvor man skal samle kyllinger rundt om kring på kartet, samtidig som man også kan stjele kyllinger fra motstandere. Det høres kanskje forfriskende sært ut, men du vil sannsynligvis aldri få prøvd det, selv om du velger å kjøpe spillet. Grunnet et ikke så altfor stort antall folk som spiller online, er det for det aller meste kun mulig å få spilt enten «Team Deathmatch» eller «Battle Royale», så dersom du ønsker å starte en virtuell kyllingfarm, er det smale sjanser for å få til dette i akkurat Devil’s Third.

Som du kanskje har skjønt, har jeg har et komplisert forhold til Devil’s Third, ettersom jeg genuint synes det er veldig moro å spille flerspillerdelen, og jeg fort kan synke noen timer ned i det, men det er fremdeles veldig vanskelig for meg å helhjertet anbefale spillet til deg, kjære leser. Flerspillerdelen kommer nemlig som en free-to-play-tittel til PC mot slutten av året, og jeg synes nok ikke at enspillerdelen er verdt investeringen i seg selv. Om du dog synes spillet ser interessant ut, og leter etter en helt gjenomsnittlig actionspill for å slå ihjel noe tid, kan du kanskje ta en titt til.

Jeg skulle virkelig ønske at Devil’s Third var bedre enn det er. Til tross for enkelte gode ideer og gode intensjoner, er ikke spillet verdt prislappen. Jeg vet fortsatt ikke om jeg vil si at det er et direkte dårlig spill, men når spillets ene forsonende kvalitet kommer gratis til en annen plattform, kan jeg ikke gi lommeboka et klart signal for kjøp.