Et typisk kjennetegn med de aller beste spillene er at de setter seg på hjernen. At du sitter og tenker på de på bussen, at du planlegger hva du skal gjøre neste gang du spiller under middagen, og at du går gjennom det du har opplevd i spillet de siste timene når du ligger med hodet på puta og skal sove for natten.
Monster Hunter Tri er et slikt spill.

Samlemani

For jeg måtte faktisk rive meg løs fra spillet for å skrive denne anmeldelsen. Jeg hadde med meg Alan Wake hjem i helga, men jeg klarte ikke å rive meg løs fra Monster Hunter Tri for å leke meg med Remedys skrekkforfatter, jeg var rett og slett for opptatt med å drepe monstre, sanke ingredienser, og lage nytt utstyr.

Så enkelt kan man faktisk oppsummere Monster Hunter Tri: Du dreper monstre, skjærer løs kjøtt eller skinn eller andre ingredienser, og tar de med til landsbyen for å lage nytt og bedre utstyr. Og jeg skjønner godt at det kanskje ikke høres så voldsomt spennende ut basert på den beskrivelsen.

Men det er spennende. Og engasjerende. Når du begynner på enspillerdelen i Monster Hunter Tri står du der i trusa med et sverd og et skjold og får beskjed om at du må hjelpe en landsby mot monstrene som truer den. Det vil si at du må ut og slåss. Og sanke.

Presentasjonen er helt på topp, og i motsetning til tidligere spill i serien er kontrollen intuitiv og lærekurven moderat. Det er nemlig mye å lære seg i Monster Hunter Tri, mange nyanser, oppskrifter og strategier, som er essensielle om du skal komme deg langt. Men spillet holder meg godt i hånda de første timene, og som en liten baby lærer jeg å krype før jeg kan gå.

Actioneventyr

Mange har beskrevet Monster Hunter Tri som et japansk rollespill, og det er direkte misvisende. Monster Hunter Tri er et actionspill, det er du selv som slår og blokkerer i kampene, i motsetning til mer tradisjonelle japanske rollespill der du bare gir kommandoer til krigerne dine.

Dette gjør spillet vanskelig i starten. De ulike våpentypene man kan bruke har overdreven størrelse, og ekstreme karakteristikker. Å bruke et tohåndssverd krever høy presisjon da man bruker flere sekunder på å komme i balanse etter hvert slag. Styrken i slagene er til gjengjeld mye større enn man får med mindre og hurtigere våpen.

I tillegg har man skytevåpen som kan bygges av komponenter, og må brukes på en helt annen måte enn sverd og hammere. Disse er hakket vanskeligere å lære seg, og siktingen kan være noe upresis hvis man er vant til førstepersons skytespill.

Men man kommer over vanskelighetsgraden. Jeg savnet en knapp for å låse siktet inn på fiendene i starten, men etterhvert ble jeg mer presis, og jeg merket at mine egne ferdigheter som spiller ble forbedret. Det er mer tilfredsstillende å bli en bedre spiller enn å se en figur man styrer bli bedre ved at han får høyere tallverdier i noen virtuelle attributter.

I skog og mark

Etter å ha lekt litt med kampsystemet, begynner spillets hverdag å nærme seg. I enspillermodusen går man på ulike oppdrag der man skal sanke alt mulig fra urter til horn og innvoller som folk i landsbyen trenger. Mens man gjør oppdrag kan man også sanke andre materialer, og det lønner seg å planlegge godt, for det er umulig å bære med seg alt man kommer over. Først en tur til smeden for å finne ut hva jeg trenger for å forbedre våpen og rustninger, så tar man med seg det nødvendige sankeutstyret, for så til slutt å legge ut på oppdraget.

Med en klokke som tikker mot deadline gjelder det å holde tunga rett i munnen for å rekke å gjøre det man har planlagt. Monster Hunter-serien har aldri fungert optimalt når man spiller alene, men Monster Hunter Tri har klart å gjøre oppdrag og omgivelser så varierte at jeg til stadig kommer tilbake for mer. I tillegg til å være fin øvelse til flerspillerdelen med muligheten for å eksperimentere med nye våpen og oppgradere utstyr, er enspillerdelen faktisk sjarmerende nok til å holde på interessen i timesvis. Balansen mellom sanking, slåssing og mekking er perfekt. Det blir rett og slett aldri kjedelig.

Flerspillermekka

Men selv om man kan ha masse moro når man spiller alene, er det i spillets omfattende flerspillerdel at man virkelig skjønner hvor omfattende, dypt og underholdende dette spillet er. På nett med tre venner er Monster Hunter Tri en storslagen opplevelse. Som en fokusert versjon av små raids i World of Warcraft. Ved å samarbeide i nettbaserte oppdrag, kan man spore opp og bekjempe virkelig digre og episke monstre, som resulterer i episke belønninger og skatter.

Onlinesystemet er smidig og enkelt, det er nesten så du skulle tro at Wii var en konsoll laget for onlinespilling. Borte er de tåpelige vennekodene fra paranoide Nintendo, du kan lage egne vennelister i spillet, og kommunisere med tastatur eller Wii Speak. Det fungerer akkurat som det skal, ikke noe hokus og pokus.

Som flerspilleropplevelse finnes det neppe noe som overgår dette på Wii. Samarbeid knytter bånd, og følelsen av å knerte et digert beist etter å ha investert mange timer på å granske udyret, forberede våpen og snakke taktikk, er uovertruffen. Spillet er på sitt beste når man spiller med folk man kjenner, men er du uten Wii-venner er du nesten garantert å få noen nye ved å investere litt tid i onlinedelen av spillet.

Lekkerbisken

Til å være Wii er grafikken i Monster Hunter Tri lekker. De ulike områdene har særpreg og atmosfære, og de dinosaur-inspirerte monstrene er realistisk utformet. Spillet takler overgangen fra å rusle rundt i fri luft til å svømme under vann sømløst, og mange områder har en utsikt som nesten tar pusten fra deg. Dette er rett og slett gjennomført i alle ledd.

Menyene kunne dog vært litt mer moderne. Gjenstander representeres med små ensfargede tegninger, og det er litt knotete å finne frem av og til.

Omfattende

Jeg føler jeg bare såvidt har skrapet overflaten her i anmeldelsen. Jeg har ikke nevnt de andre måtene å sanke materiale på: via sin egen lille gård eller fiskeekspedisjoner. Eller gått i dybden på spillmekanikkene og muligheten til å skreddersy utstyret sitt. Kanskje snakket litt om arenaen hvor man kan utfordre hverandre til kamp. Men jeg klør rett og slett i fingrene etter å spille videre. Få enda bedre utstyr. Og utfordre enda kraftigere udyr. Og Monster Hunter Tri er et slikt spill der man fortjener å oppdage det meste selv.

Monster Hunter Tri er et omfattende spill som kommer til å sluke deg med hud og hår. Som samarbeidsspill slår det det alt på Wii, og det meste på konkurrerende konsoller, og det eneste som forhindrer meg fra å dele ut sekseren her er at det er noe surrete å slåss under vann, samt at skytevåpnene burde vært litt enklere å bruke.

Dette er en av mine varmeste anbefalinger i vår. Et unikt og spesielt spill, som byr på hundrevis av timer med god og sosial underholdning. Og et godt argument mot alle som stadig påstår at det ikke kommer bra spill på Wii.