Det er spørsmålet man må stille seg når man vurderer Kona 2: Brume. For etter en slags kulthit med Kona så har utviklerne Parabole ekspandert spillet og ideene.

Kona 2 tar opp tråden rett etter hendelsene i forløperen. Du spiller som privatdetektiven Carl Faubert og handlinga er satt til Quebec på 70-tallet. Etter å ha rømt i en båt befinner du deg raskt i et nytt mysterium. Hvor kommer denne tåka, kalt Brume, fra? Du snører deg inn i en konspirasjonsthriller med en god dose sci-fi.

Mesteparten av spillet er å gå rundt i en semiåpen verden og lete etter ledetråder og løse oppgaver. Du har mer boltreplass i oppfølgeren. Noe som er både befriende og frustrerende. Jeg liker i utgangspunktet når spill lar deg finne ut av ting sjøl, men mangelen på en tydelig retning gjør at du bruker mye lenger tid enkelte steder enn nødvendig.

Overlevelseselementene er fortsatt til stede, med enkle mekanikker og å finne og bruke ressurser på en fornuftig måte. Disse elementene er fine når det ikke kommer i veien for det som er spillets kjerne: den narrative opplevelsen og oppdagelsen.

Noe som virkelig kommer i veien for dette er et større fokus på fiender og våpen. Det var et lite element i det første spillet også, men her skjer det langt oftere. Det er ikke særlig utfordrende og det ikke særlig gøy. Bare forstyrrende. Det er også visse oppdrag du får som kun føles som en måte å få spillet til å vare litt lenger på.

Det som gjør Kona 2 verdt å spille er først og fremst atmosfære og historiefortelling. Litt som de tidligere «gåsimulatorene», men her er det til gjengjeld langt mer å gjøre. Du møter også noen interessante karakterer på din ferd. Spillet har fått seg en oppgradering grafisk og ser bra ut, men noen av animasjonene kan første framstå klønete.

Spørsmålet er om du trenger å ha spilt det første spillet, for å ha glede av Kona 2. Nei, det går helt fint å hoppe rett på toeren, men jeg vil anbefale å gi Kona en runde først.

Kona 2: Bruma er en god opplevelse mesteparten av tida. Atmosfæren, historiefortellinga og mysteriet gjør at du har lyst til å fullføre. Dessverre er det enkelte ting som motarbeider den gode flyten som et slikt spill bør ha, da særlig skytedelene og noen uinspirerte oppdrag.