Sirkelen er omsider komplett og Nintendo har portet over det siste spillet i Monolith Softs Xenoblade Chronicles serie.
I det Switch synger på sine siste strofer før arvtakeren tar over får vi det siste spillet portet fra Wii U-fengselet.

En kjedelig fortalt historie

Jorden blir angrepet midt i en krig mellom to romvesen raser og det siste som er igjen av menneskeheten søker tilflukt via en krasjlanding på planeten Mira.
Her blir du oppdaget i en stasis-beholder av Elma, en kaptein i BLADE regimet som er den militære strukturen i byen som blir etablert i restene av romskipet New Los Angeles.

Du får tidlig i oppdrag å lete etter noe kalt the Lifehold hvor mennesker og svar skal finnes, og det bygges opp til å skulle bli en spennende historie, men det faller så flatt gjennom underveis.

Historien baserer seg tungt på utforsking av planeten for fremgang i oppdragene, men der dette kunne ha vært en skikkelig spennende historie som kan holde deg på kanten av setet frem til rulleteksten kommer, føler jeg litt på det motsatte.

Det er ikke sånn at historien er dårlig skrevet. Men kjedelig fremført.

Jeg skal gi spillet litt spillerom, det er tross alt 9 år siden det kom og virker som utviklingen kanskje først begynte som en Wii tittel som fikk litt ekstra behandling og kom ut på Wii U i stedet.

Men det litt monotone stemmeskuespillet og de stive karakterene gjør at historien ikke klarer å engasjere på det nivået jeg føler Monolith vil få frem.

Vi trenger Switch 2 nå

Der spillet derimot skinner, er gleden ved å utforske. Jeg elsker å løpe rundt på de ulike biomene og landområdene Mira har å by på. Det er ikke teknisk pent når det kommer til gress, flate teksturer på fjell osv. Men estetikken er på et så høyt nivå at jeg lett forelsker meg i denne verden.

Både Xenoblade Chronicles 1 og 3 har like høyt nivå av detaljer når det kommer til estetikken og hvor levende de føles.Der føler jeg Monolith er i særklasse når det kommer til å skape vanvittig flotte innlevd verdener du har lyst til å dypdykke ned i.
Store gamle strukturer, fjellandskap i det fjerne og dype daler som skriker etter å bli utforsket.

En ting samtlige Xenoblade spill har til felles er at de er store spill som sprenger grensene på konsollene de er utviklet for. Det er imponerende i seg selv at X klarte å kjøre på Wii U når du ser hvor gigantisk denne åpne verden er med tanke på at den er sømløs uten noen vegger av loading skjermer. Spesielt når man ser tilbake på hvordan spill med åpen verden slik som Watch Dogs kjørte på konsollen.

Xenoblade Chronicles X Definitive Edition, som den så flott heter, kjører stødig i 30 bilder i sekundet. Oppløsningen varierer mellom 720-1080p når du spiller på tv og opptil 720p håndholdt.
Switch har gitt oss 8 gode år så langt, men at vi nå nærmer oss en ny konsoll er ikke å forakte.

Det at Xenoblade Chronicles X skal ha en 60fps modus i kildekoden som kanskje kan låses opp i en “Switch 2” versjon er noe som spillet virkelig kan nyte godt av.

Endringer i Definitive Edition

Dette er en Definitive Edition, og det er flere endringer her som er verdt å nevne.

• Blade Levels er fjernet, noe som åpner opp for at Basic missions åpnes ved progresjon i hovedhistorien i stedet.
• Tid og party members kan byttes på rett fra menyen.
• Autosave er aktivert når du kommer til nye landområder eller bruker fast travel
• Du har nå tilgang på 3 slots å lagre på
• Quick Cooldown som gjør combat mer flytende slik at så lenge meteren ikke er tom kan du reaktivere Arts som egentlig er på cooldown
• Battle Points kan bli omgjort når du ønsker det
• Experience share, alle party medlemmer som enten er aktive eller inaktive får XP
• Ekstra innhold på slutten av historien

Konklusjon

Xenoblade Chronicles X er et godt spill alt i alt, misforstå meg rett.
Jeg har sunket flere titalls timer i spillet og ser man bort fra den dårlige presentasjonen av en historie som i utgangspunktet er ganske interessant så får du servert en gigantisk åpen verden som føles gjennomarbeidet ned til den minste detalj. 

Det er også verdt å nevne at spillet føles tregt i progresjonen ganske ofte. Det føles lenge mellom du kommer videre nok til neste drypp av historien.
Dersom du elsker JRPG sjangeren og vil synke mange timer ned i et spill som har en dyp og engasjerende combat hvor strategi spiller en stor rolle, fantastiske omgivelser og et soundtrack som for det meste er ganske bra, så kan jeg anbefale en titt på Xenoblade Chronicles X.
Dersom historien spiller en større rolle for deg, men resten høres bra ut, så sjekk ut anmeldelsen min av Xenoblade Chronicles 3. Det er et mesterverk.