Et av mine klare favorittspill på Nintendos nå avtroppende Wii U-konsoll er utvilsomt Super Mario Maker. Halvannet år etter at denne leveleditoren med innebygd plattformer først dukket opp på Wii U, er den nå også å finne på 3DS. I overgangen fra TV-stue til bukselomme har dog en og annen funksjon forsvunnet, og resultatet er et Mario-laboratorium som ikke helt makter å verken fenge eller fengsle slik det gjorde i første omgang.

Brettdesigningsverktøyet i Mario Maker er strengt tatt hovedattraksjonen i spillet, både på Wii U og 3DS, og akkurat denne funksjonen er fremdeles den samme i lommestørrelse som den var på den groteskt store femtitommeren i stua. Akkurat som før kan du være en slags brettdesignets Doktor Frankenstein, og skape de utroligste hinderløyper for familie, venner og fiender. Hvis du vil lage en bane som sprenger grensene for hvor mange trampoliner du med fornuft kan ha i et brett, eller om du vil skape et virtuelt inferno av ildbaserte hinder og Bowsere blåst opp til dobbel størrelse, er det ditt valg og din frihet som uavhengig Mario-skaper #1252781 (slapp av; tallet er sikkert ikke veldig nøyaktig).

Det at brettet du jobber med nå skal opp til toppskjermen tar et sekund ekstra og føles litt mer sømløst, og man låser denne gangen opp nye verktøy gjennom å spille gjennom ferdiginstallerte baner, noe som også gjør at mengden tilgjengelige verktøy kan være litt overvelmende, ettersom man ikke nødvendigvis får tid til å utforske de man har låst opp. Amiibo-kostymene som var med i den forrige utgaven er heller ikke inkludert her, sannsynligvis på grunn av lisenseringstrøbbel. Likevel er leveleditoren på de aller fleste måter en god kopi av den på Wii U, men det er heller ikke her funksjonene mangler.

Spillets største problem ligger nemlig i mangelen på det ikke helt plettfrie, men stortsett velfungerende nettbaserte delingssystemet fra Wii U-versjonen. Der hvor man før kunne laste opp brett og få tilbakemeldinger fra folk over hele verden som hadde testet ut skaperverket, kan man nå kun dele trådløst i samme rom, fra 3DS til 3DS. Mer enn noe annet er det akkurat denne mangelen som bidrar mest til det noe amputerte inntrykket jeg har fått av denne håndholdte Super Mario Maker-versjonen.

I det spillet mistet denne funksjonen mistet det som for meg var den største motivasjonen for å skape nye baner i spillet. Når jeg ikke kan dele de med verden, føles det som om mine geniale baner (av noen beskrevet som vaskeekte «arthouse»-prosjekt) går glipp av det publikumet de fortjener, og jeg ender derfor til stadighet opp med å tenke at det nåværende prosjektet kanskje heller burde vært lagret på Wii U.

3DS-versjonen lar deg heller ikke søke etter baner som er lastet opp fra Wii U, men et roterende utvalg anbefalte brett er å finne i menyene. Disse er blant de mest populære og oftest likte brukergenererte banene, og er således ofte av høy kvalitet. Kombinert med litt over hundre ferdiginstallerte leveler satt sammen av utviklere og andre kyndige skapere , fører dette til et meget godt 2D-Mariospill, men med mindre av det rare og tilsynelatende tilfeldige som gjorde Mario Maker så unikt til å begynne med. Mange av brettene holder fast på denne følelsen, men i mangelen på frihet til å velge selv hvilke brett man kan spille forsvinner også følelsen av å være en del av dette merkelige Mariofikserte nettsamfunnet.

Jeg kan med andre ord gladelig anbefale Super Mario Maker til 3DS om det du ser etter er enten et godt 2D-Mario i ulike grafiske stilarter, eller om du bare er ute etter å lage noen baner og vise de til folk du møter mens du er i farta. Håper du på en like komplett og storslått feiring av karakteren og serien som det Wii U-versjonen kunne i anledning 30-årsjubileet, må jeg nok skuffe deg. Dette er, på godt og vondt; en miniatyrversjon.