Spill forbindes ofte enten med høyoktan spenning, skyting, rå biljakter eller skrekk for å fengsle deg foran skjermen. Jeg liker det meste av det jeg også, men noen ganger er det godt å senke skuldrene, og bare ta ting litt med ro og nyte inntrykkene spill kan gi.
Det er dessverre slik at slike opplevelser som Firewatch og ikke minst Journey er få og litt for lenge i mellom i min mening, men når de treffer så blir de med meg så lenge.
Harold Halibut kunne ha vært der oppe, men når akkurat ikke helt opp til potensialet.

Hverdagshelten Harold

I Harold Halibut spiller du som Harald, en enkel mann. Han er ikke en typisk heltefigur på noen som helst måte. Harald jobber med å holde vannfilteret rent  og mating av fiskene på romskipet Fedora 1. 

Spillet foregår under vann på en fremmed planet i verdensrommet. En flokk med mennesker dro fra jorda da de trodde den kom til å gå under, men underveis ble skipet truffet av solstormer som fikk dem til å krasjlande under vann.

Tiden har gått og de klarte å skape en måte å leve på i lang tid der nede før det kommer frem tidlig i spillet at Fedora begynner å merke at det minker med energi til plattformen  samtidig som det tikker inn en lydmelding fra overlevende på jorda, om at det går faktisk bra der nede likevel og de blir nødt til å tenke ut en ny løsning for veien videre.

En dag går alarmen på natta og Harold må gå til vannfilteret for å se hva som forårsaket det. Der møter vi en fiskeaktig skapning som blir kjent som Weeoo.

Harold og Weeoo får et dypt vennskap som du får ta del i, og det er veldig fint å se hvordan alle folkene du møter er tredimensjonale mennesker og unike sjeler som beriker livet ombord på Fedora.

Du går og går og går..

Spillet starter rolig med at du vandrer rundt på små hente oppdrag osv fra de andre rundt deg. Harald er en som alle er glad i, som gjør det han kan for å hjelpe andre selv om det innebærer at han gjør mye av jobben andre helst slipper å gjøre.

Fedora 1 gir deg både litt følelsen av Bioshock når du går rundt og ser vann og dyrelivet svømme forbi utenfor blandet med litt Firewatch  siden hovedmekanikken i spillet er nemlig å gå rundt.

Og det gjør du stort sett hele tiden. Det er ikke feil å si at det lander innenfor Walking-simulator sjangeren, for selv om det også kan minne litt om pek og klikk, så mangler det den typiske oppgaveløsningen som hører til der.

Noen ganger får du andre oppgaver å utføre som endrer hvordan du spiller, men det er såpass lite at det ikke utgjør nok variasjon i lengden. Harold Halibut er en fortelling om vennskap, hva det betyr å stå opp for andre og bare være en hverdagshelt og et sci-fi mysterium med en ukjent romvesen rase og det store spørsmålet om hvordan komme seg opp fra vannet med romskipet og sette kursen hjemover mot jorda før all kraft går tomt.

Tregt, på godt og vondt

Harold Halibut har vært i utvikling i over 10 år. Det vises godt når du starter opp spillet. Alle modeller og omgivelser er håndlaget av leire og ekte materialer og spillet er laget som en digital “stop-motion” opplevelse. Dette gir spillet et vakkert uttrykk som gir det en helt egen sjarm.

Tenk litt på stilen til Wallace & Gromit så er det ganske likt.

Historien bygger seg opp gradvis, litt for sakte spør du meg. Spillet varer rundt 10 timer, men hadde utvikler Slow Bros. valgt å barbere av litt innhold for å gjøre tempoet litt raskere hadde det hjulpet på helhetsinntrykket.
I dag er vi vant til at spill og film skal skynde seg til poenget, helst i går. Harold Halibut er nesten et høylytt skrik til alle som lever på konstant dopamin-sult og bare roper ut “Nå tar vi det litt med ro, vi skrur ned tempoet noen hakk”.

Det er lett å si at jeg kunne tenkt meg halvparten av lengden for å få opp farten, men misforstå meg rett, jeg liker spillet og dets tempo godt. Jeg bare elsker det ikke. 

Konklusjon

Selv om jeg kunne tenkt meg en kortere opplevelse, da midtdelen av spillet ble fort kjedelig til tider, så setter jeg pris på budskapet som ligger mellom linjene her om at det er på tide å roe ned, alt må ikke være Fortnite eller Call of Duty og høyoktan spenning 24/7.

Spillet skal også ha skryt for den nydelige stilen de har brukt et tiår på å fullføre, den er så fin og jeg anbefaler å sjekke ut trailer for spillet.

Det er bare synd at helheten ikke når helt opp til hvor jeg skulle ønske det klarte.Harold Halibut er kjempe koselig, vakkert lite spill som har troverdige karakterer, vanvittig godt visuelt uttrykk som får spillet til å skille seg positivt ut fra det meste jeg har spilt.