Vi følger en gjeng ungdommer som skal ha en fest på en mystisk øy, og før du vet ordet av det skjer det noe skummelt som snur tilværelsen deres på hodet. Har vi hørt det før? Jepp. Men retningen historien i Oxenfree tar derifra har jeg ikke vært borti. Night School Studio gir oss en stilig opplevelse både visuelt og audiovisuelt, men potensialet i historien er dessverre ikke brukt optimalt. Spillet starter bra, og mysteriet i seg selv er både spennende og interessant. Men det er noe tungvint og kort, og blir dessverre litt forutsigbart.

På den lyse siden er spillet veldig pent utseendemessig med illustrerte bakgrunner, og er akkompagnert med interessant synth-musikk. Det setter stemningen og bygger virkelig opp noen skumle situasjoner. Designet på karakterer og omgivelser er veldig simpelt, men det viser nok en gang at man ikke trenger banebrytende grafikk for å lage et godt spill. Minimalistisk er stikkordet når det kommer til lyd og musikk også, men det er effektivt som bare det. Som en vis mann en gang sa: “Less is more”.

Gameplayet er også i samme gate. Man styrer hovedpersonen, Alex, i en semi-strømlinjet verden, og hovedsakelig går spillet ut på å velge imellom tre dialogalternativer når sjansen byr seg, eller skru litt på en radio. Øya man utforsker er bygget opp av stier man må følge. Dette kan bli noe tungvint ettersom at hovedpersonen ikke beveger seg særlig raskt, og noen av stiene er noen ganger unødvendig lange. Det hendte jeg rakk å sjekke facebook på mobilen samtidig som jeg styrte Alex langs en sti jeg hadde gått flere ganger før.

Slutten av spillet lener seg også veldig på hva du sier til vennene dine, om du svarer dem i det hele tatt. Man får tre svar-alternativer under dialogsekvenser, men det gjelder å følge med, for er man treig mister man sjansen til å svare. Det kan minne om Telltales måte å gjøre dialogsekvenser på. Og når vi er inne på dialog må jeg legge til at den er skrevet veldig godt, i tillegg til at stemmeskuespillet er veldig troverdig. Jeg kan ikke huske noen plass i spillet jeg reagerte negativt på dialogen, men heller at jeg reagerte positivt på naturtro stemmer. Dette hjelper godt med å gi personlighet til karakterene, som også har en god utvikling spillet igjennom.

Som jeg nevnte tidligere er radiosignaler også et nøkkelelement i spillet. Inspirert av det myteomspunnede radiosignalet UVB-76, må man stille inn radioen på de rette signalene på gitte områder. Dette bygger opp til et spennende og mystisk konsept, spesielt om man kjenner til historien om UVB-76. Hva skaper de rare signalene? Er øya gjemsøkt av spøkelser? Eller er det en annen løsning på mysteriet? Interessante spørsmål blir stilt, men det er ikke nok elementer rundt handlingen til at løsningene kommer som en overraskelse. Som sagt er historien noe forutsigbar. Karakterene var mer interessante i mine øyne.

Som jeg nevnte tidligere er det litt tungvint å manøvrere seg rundt på øya, når man må følge stiene i et rolig tempo. Skal man samle alle samleobjektene blir det fort til at man må utforske hele øya på nytt. Samleobjektene gir deg et komplett bilde av historien, så det er en viktig del av opplevelsen. Problemet med samleobjektene er at de enten er for lette å finne, eller så er de omtrent usynlige. Det er gøy med skattejakt, men jeg kjeder meg fort i Alex’ tempo.

Alt i alt er Oxenfree en interessant tittel, og jeg koste meg for det meste. Men spillets aller største synd er nok at det fort havner i glemmeboka. Det satt ikke noe stort inntrykk på meg, noe jeg tror det kunne gjort med et skumlere mysterium og en bedre fortalt historie som holder flere ting tilbake på riktig måte. Spillet er heller ikke særlig langt, og det kunne godt gjort seg med et par timer ekstra innhold. Jeg kommer ikke utenom å tenke at spillet kunne vært så mye mer enn det det er. Jeg ser absolutt potensiale, og gleder meg til å se hva Night School Studio vil utvikle i fremtiden.

Boris, Roman, Olga, Mikhail, Anna, Larisa. 7 4 2 7 9 9 1 4.