Wii Party U er nok en minispillsamling til Wii U, noe konsollen har mange av fra før. Dette er et spill som ville risikert å gå seg bort i mengden av lignende og bedre spill om det ikke hadde vært for at det kommer pakket inn med en Wii Remote Plus, til nesten samme pris som en kontroller alene ville kostet. Likevel er det litt god moro å finne i spillet, så fremt du har venner eller familie som er villige til å bruke litt tid sammen med deg på det.

Det samme teamet som står bak Mario Party-spillene er de som har skapt dette spillet, og de har hivd inn brettspill og de samme vertene vi kjenner fra Marios festligheter. Brettene kommer i et bredt utvalg, og du har flere moduser å spille i.

I «Highway Rollers» bestemmer minispillene hvor mange terninger du kaster. «GamePad Island» byr på forskjellige typer terninger som integrerer GamePaden, og minispillene tar i bruk den unike kontrolleren. «Balldozer» er som en slags lottomaskin, hvor man slipper kuler på ei hylle i den hensikt at andre kuler skal falle ned så man får poeng. I «Teammate Madness» skal du velge et lag av atleter med forskjellige tall og farger på skjortene, med samme regler som i poker, mens «Mii Fashion Plaza» er en litt gjespende opplevelse hvor man skal vinne minispill for å samle klær, i håp om å få det mest matchende antrekket til slutt.

Med unntak av langtekkelige «Mii Fashion Plaza» er disse brettspillene ganske artige, og det tar akkurat lang nok tid å komme gjennom et brett uten at gjestene blir lei. Det skal dog sies at spillene føles noe urettferdige, og den som gjør det best, kan fort ende opp langt bak de andre på brettet på grunn av flaks.

Noen av minispillene er basert kun på hell og uhell, særlig ett hvor du må gjemme deg for en struts kommer til minne, hvor utfallet er ingenting annet enn tilfeldigheter. I tillegg får den som ligger bakerst ofte flere fordeler, som å få en bedre slags terning eller at det blir lettere å havne på sekseren.

Dette er sannsynligvis gjort for at det skal være mer fornøyelig for de minste å ta del i familiemoroa, og det er selvfølgelig et designvalg jeg respekterer. Fire barske menn rett over myndighetsalderen trenger derimot ingen sympati fra et spill, og det føles litt urettferdig at den som gjør det dårligst blir belønnet for sin inkompetanse i en enkel liten oppgave. Samtidig som jeg klager over tilfeldighetenes brutale urettferdighet, så må jeg si at flere av spillene byr på en fin balanse av flaks og ferdighet, og særlig et spill hvor man skulle unngå biljardkuler på et snooker-bord imponerte særlig. 

Utenom de tradisjonelle brettspillene finner vi «House Party». Her har vi forskjellige minispill som kanskje har litt mer kjøtt på beina, og som benytter seg av både GamePaden og TV-skjermen. Blant disse er en slags «Twister»-etterligning, hvor hele gruppa blir bedt om å trykke på ulike knapper på både GamePaden og flere Wii Remoter samtidig, og et annet hvor man skal fortelle om hvordan man rangerer enkelte av sine egenskaper, mens de andre i gruppen skal fortelle hva de tror man mener om seg selv. «House Party»-spillene er kanskje de artigste Wii Party U kan by på, og er definitivt de du vil vise fram for å forklare folk hva som er unikt med konsollen.

Et annet spennende tillegg er enkelte spill som man skal spille flere samtidig på bare GamePaden. Disse er designet til å kunne spilles på ei vanlig bordplate, og utvalget inneholder interessant nok både bordfotball og baseball i brettform. Disse er ikke noe man roper høyt hurra for, men de fungerer som morsomt nok tidsfordriv til å slå i hjel noen minutter. De andre er langt kjedeligere, og er nesten ikke verdt å nevne i det hele tatt, spesielt ikke bokseringen som sliter ut analogstikkene, siden den som rister hardest på sin er den som vinner, eller den hvor man skal se to sumobryterfigurer i papp falle om i løpet av to sekunders tid. 

I menyene, på brettene og i de fleste brettspillene møter vi forholdsvis grei og ofte avslappet taffelmusikk. Selv synes jeg musikken fungerer spesielt godt når de har valgt et litt jazzy preg, og jeg er generelt fornøyd med det meste når det kommer til det musikalske. Lydeffektene er derimot ofte ganske masete, og det virker nesten som om de er med som en utfordring for å gjøre deg svimmel mens du spiller eller noe slikt.

Teknisk viser ikke dette potensialet i maskinvaren, men dette er kanskje ikke nødvendig for et party-spill. Mye av det visuelle i minispillene ser litt upolert ut, og det er ingenting som gjør øynene mine glade, eller som ser spesielt imponerende ut. Eller, jeg kan jo melde om at hovedmenyen er rosa, som jo er en nokså sprek farge, om det skulle telle noe ekstra for noen.

Av party-spill på Wii U er ikke dette det du bør gå for først, men med 80 minispill kan dette være god underholdning for en vennegjeng flere kvelder. Forvent bare ikke at dere kommer til å spille det hver kveld dere samles, og at dere bør være gode venner fra før for at dette skal bli morsomst mulig. Gleden er her litt hva man gjør det til selv. Gjør narr av hvordan andres Mii ser ut, eller dikt bakhistorier sammen om forholdet mellom de to muppetlignende vertene. Spill dette med noen du kan ha det artig med til vanlig, og dere vil sannsynligvis ha en halvveis bra kveld.