“Redaktøren blar gjennom notatblokka si fra E3, før han legger den til side og konsentrerer seg om tastaturet og dataskjermen.”

Å gå fra storspill til storspill på E3-messa i Los Angeles er en frustrerende opplevelse. Frustrerende fordi alle storspillene blir beskyttet med nebb og klør av utgiverne. Som regel ender man opp med å se på en demonstrasjon, uten mulighet til å snakke med sjefsutvikleren, som kun tar seg tid til de mest profilerte og servile amerikanske mediene. Og selv de gangene man får noen ord med utviklerne så svarer de som regel sjelden på det jeg spør om, og lirer heller av seg noen innøvde monologer.

Derfor var ett av mine hyggeligste øyeblikk på årets E3 på selve messegulvet. Jeg hadde 15 minutter før jeg skulle inn på en presentasjon av Batman: Arkham City, og på Warners stand, bortgjemt i et hjørne, fant jeg et spill som het Bastion. Jeg plukket opp kontrolleren, og plutselig kom regissøren av spillet, Greg Kardasian,  bort og hilste på meg og slo av en prat mens jeg spilte. En ærlig og upretensiøs samtale mens jeg hygget meg med spillet hans. Det var et av de mest innholdsrike øyeblikkene mine på årets E3, og står i sterk kontrast med alle de strengt regisserte PR-visningene av mer profilerte storspill.

“Redaktøren tar en slurk av kaffekoppen, og lukker øynene mens han tenker tilbake på gårdagens spilløkt med Bastion.”

Bastion er et actionrollespill der du, som The Kid, prøver å gjenskape en verden som har blitt ødelagt. Ødeleggelsene er til å ta og føle på. Mens jeg rusler rundt i spillverdenen som er presentert i såkalt isometrisk 3D-perspektiv gjenoppstår verdenen rundt meg. Vegger og gulv dukker opp fra bakken og stiller seg på plass. Stien jeg følger bygges foran meg i det jeg går. Det som var en tom avgrunn blir en levende verden takket være meg.

Snart finner jeg Bastion, det som er igjen av den gamle verdenen. En katastrofe har revet verden i biter, og mens innbyggerne hadde avtalt å møtes i Bastion hvis katastrofen inntraff, viser det seg at det kun er The Kid og en gammel mann som fungerer som fortellerstemme som har funnet veien dit.

Og stemmen til mannen blir et lim som binder den sammenrevne verden sammen. Den mørke røsten følger meg nemlig videre på mine eventyr, og fungerer nesten som en kommentator i et sportsspill. Fortelleren kommenterer fiendene som dukker opp, gjenstander jeg finner og handlinger jeg utfører. Det er merkelig tilfredsstillende når min usynlige venn konstaterer at “The Kid wastes his time smashing up some boxes” når jeg bestemmer meg for å rense et rom for esker for å lete etter mynter.

Se traileren til Bastion her:

Fortelleren blir rett og slett en usynlig kompanjong, og legger et ekstra lag til opplevelsen. Det som kunne vært et utmerket actioneventyr løftes et ekstra hakk takket være den mørke røsten som utbroderer historien for meg og kommenterer handlingene mine.

“Redaktøren kaster et blikk på klokka, og begynner å skrive fortere fordi han har et møte som begynner om en knapp time.”

Bastion handler om å bygge opp spillverdenen igjen. Dette gjør man ved å samle ulike steiner som er spredd rundt om i restene av den gamle verden. Dessverre førte katastrofen til at masse monstre også har dukket opp, og disse må selvsagt tas av dage underveis.

Som actionrollespill betyr det at man slåss selv. To våpen kan utstyres, sammen med skjold og ulike typer magi. Man kan blokkere og rulle unna angrep, og dele ut deng selv. Våpenutvalget blir ganske raskt ganske variert, og de ulike våpentypene har alle sitt eget særpreg og fungerer best til ulike situasjoner. Er man omringet av mange små fiender gjelder det å ha et lett og kjapt våpen på seg. Fiender på avstand kan tas med ulike skytevåpen og buer, og så videre.

Man kan også oppgradere våpnene og velge ulike spesialferdigheter for The Kid, noe som gir enda dypere taktiske muligheter til å spesialisere seg.

Kampsystemet er presist og kjapt, men av og til blir det nesten for kjapt. Når et tyvetalls fiender strømmer mot meg må jeg innrømme at jeg av og til blir stående og trykke vilt på våpenknappen i ren panikk mens jeg føler at jeg egentlig burde parert og kontret og rullet unna og kjempet på en litt mer elegant måte.

“Telefonen ringer bak redaktøren, og han blir et øyeblikk distrahert fra skriveflyten sin. Men etter en slurk kaffe hamrer fingrene løs på tastaturet nok en gang.”

Lydbildet fortjener også å nevnes. Fortellerstemmen skaper en helt spesiell atmosfære i spillet, men jeg synes også musikken må nevnes. De ulike verdenene man besøker har alle sitt eget soundtrack, og låtene passer perfekt til spillet.

Bastion er et av de spillene som høres banalt og enkelt ut når du bryter ned spillet til enkeltkomponenter, men som blir mer enn summen av komponentene når du setter dem sammen. Det er et magisk og unikt actioneventyr, med et solid og tradisjonelt kontrollsystem i ryggen. Jeg tør nesten å garantere at du kommer til å falle for Bastion, så jeg anbefaler deg absolutt å gi det en sjanse.

Se flere bilder fra Bastion på neste side!

Bastion er utviklet av Supergiant Games og utgis av Warner Bros Entertainment. Spillet er ute på Xbox Live Arcade og lanseres til PC senere i år.