Dag to eller tre? Gudene vet. Her borte flyter dagene over i hverandre i et sammensurium av jetlag, spillpresentasjoner og eviglange turer fra sørhallen til vesthallen. Klokken er nå syv om morgenen her, etter at jeg kom meg i seng rundt tolv i går kveld etter en slitsom sammenkomst i sentrum der Microsoft hadde leid en nattklubb for å vise flerspillerdelen av Halo 4. Tariffbestemmelser om åtte timers arbeidsdag gjelder ikke når man er på E3.

Men jeg klager ikke. De siste dagene har vært begivenhetsrike. Fra mandag morgen har det gått i ett med pressekonferanser og messeåpning. Og køer. Evige køer. For å registrere seg, for å komme inn, for å slippe ut, for å komme seg på transport og så videre. E3 er egentlig en eneste lang kø.

Heldigvis bor jeg ikke for langt fra messa, så jeg slipper å stå i kø i trafikken inn til byen. Ett år bodde jeg på Santa Monica, som er en times kjøretur fra messa, og det gjør jeg aldri igjen. I år har jeg innlosjert meg i Koreatown, like ved T-banen. Ikke akkurat byens beste nabolag, ute på fortauet ligger et kjøleskap og noen sofaer, og i går var det noen jenter utenfor som kastet glass på hverandre av en eller annen grunn, men greit nok. Det viktigste er at det går kjapt å komme seg på banen, og det er bare fire stopp til messa.

Etter flere pressekonferanser var det i går endelig på tide å åpne dørene til messegulvet. Like bråkete og overveldende som alltid. Etter å ha stått i kø i et døgn, er det nå på tide å gå i kø, blant mylderet av folk som løper rundt fra utstiller til utstiller for å forsøke å få gratis sukkertøy eller t-skjorter eller klistremerker. For meg blir det fint lite tid til å utforske messegulvet, avtaleboka er tom. Allerede har jeg sett nærmere på Beyond: Two Souls, Wonderbook, Elder Scrolls: Online, Dishonored, Skyrim: Dawnguard, Dead Space 3, Resident Evil 6 og DmC. I dag står enda flere spill på programmet.

Det er mange inntrykk å fordøye og mange sniktitter å skrive. Dere kan glede dere til mange artikler om kommende spill på Spill.no de neste ukene.

Et annet problem på E3 er mat. For det første må man finne tid til å spise mellom alle avtalene. For det andre er ikke akkurat kantinematen på messa en stor gourmetopplevelse. Derfor gleder jeg meg stort til i kveld, når noen nordmenn skal samles på Musso and Frank, den eldste og beste biffrestauranten i Los Angeles. Den er hele 90 år gammel, og er faktisk en landmark i spillet L.A. Noire. Det har etter hvert blitt tradisjon å spise både en og to ganger her under det årlige E3-besøket. Forvent fyldig rapport fra et herlig herremåltid i morgen.

Da begynner tiden å løpe fra meg. Messas andre dag kaller, rett inn for å intervjue skaperne bak Playstation All-Stars Battle Royale. Jeg må pakke sekken, løpe av gårde, og prøve å få med meg en matbit på veien. På gjensyn!