Britiske Media Molecule fikk kritikerne til å juble med «LittleBigPlanet» i 2008 og selv om spillet ikke akkurat slo salgsrekorder da det kom, har spillet klart å selge nesten fem millioner eksemplarer til dags dato. Media Molecule hevdet i sin tid at en oppfølger ikke var nødvendig, men har måttet spise i seg de ordene. «LittleBigPlanet 2» lover nesten 100% bakover-kompatibilitet med forgjengeren, samt en rekke nye funksjoner som virkelig åpner spillet på en helt ny måte. For å ta Media Molecule sine ord så er «LittleBigPlanet» et plattformspill, mens «LittleBigPlanet 2» skal være en plattform for spill.

Gigantstøvsugeren angriper

«LittleBigPlanet 2» fortsetter historien om Sackboy og hans (eller hennes) eventyr i det magiske drømmelandet, Craftworld. Den nye trusselen kommer i form av støvsugermonsteret Negativitron som, ved å suge til seg Craftworlds flotte kreasjoner, ødelegger landet og skaper nye monstre. Sackboy, som den helten han er, tar selvfølgelig opp kampen, men han vil trenge hjelp hvis han skal overvinne Negativitron. Hjelpen kommer i form av den hemmelige gruppen med skapere kalt «The Alliance». Riktignok er gruppens ledere også under angrep av Negativitron og Sackboy må hjelpe de ut av klypa før de sammen kan ta opp kampen med det store monsteret. På veien må Sackboy ta seg gjennom en rekke fantasifulle verdener, alt fra renessanse-inspirerte DaVinci-tårn til fantasiskoger og utenomjordiske planeter.

Nytt for «LittleBigPlanet 2» er at historien nå delvis blir fortalt gjennom mellomsekvenser. Det også med stemmeskuespill. Riktignok fungerer all dialog inne i brettene på samme måte som forgjengeren med tekstbokser og ugjenkjennelige bable-lyder. Likevel gjør mellomsekvensene og stemmeskuespillet mye for å berike spillet. Det eneste som kanskje er litt synd at det også betyr litt mindre av Stephen Frys flotte fortellerstemme, for de som spiller spillet med engelsk tale.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

En tanke bak spilldesignet

Det originale «LittleBigPlanet» var et flott plattformspill med mye sjarm og mange utfordringer. Likevel var det mange som klagde på den noe upresise og såkalte flytende kontrollmekanikken. Media Molecule har riktignok valgt å beholde det samme kontrollsystemet i «LittleBigPlanet 2», men det virker også som om de har tatt en noe annerledes designretning. Spillets kampanjemodus har nemlig ikke like stort fokus på presisjonshopping. I stedet finner vi mange interessante utfordringer i form av logiske og omgivelsebaserte løsningsoppgaver.

En av spillets nye funksjoner er de såkalte Sackbotene, og stadig vekk må man finne alternative måter for å få de fra A til B. Plattformsegmentene er også utvidet med et knippe nye redskap. Den nye gripekroken, også kalt «grappling hook», kan brukes til å ta tak i gjenstander og materiale fra avstand, noe som kan skape actionfylte og høytflyvende plattformsekvenser. Det finnes også gripehansker som lar Sackboy løfte tyngre gjenstander, som for eksempel en sackbot, for å bære den med seg eller kaste den. Den siste av de nye verktøyene er den såkalte «creatinator»-hjelmen som kan skyte ut forhåndsbestemte gjenstander, alt fra kremfulle kaker til eksplosive raketter.

Langt fra bare et plattformspill

«LittleBigPlanet 2» er altså, som forgjengeren, hovedsaklig et plattformspill. Likevel blir det vanskeligere og vanskeligere å bare kallet spillet for det. For det første har spillet et stort fokus på brukerskapt innhold, og for det andre har Media Molecule laget en rekke brett som ikke følger de normene vi er vant til i et plattformspill. Det er selvfølgelig for å vise frem eksempler på hva som kan gjøres med de nye skaperverktøyene, men de gjør også mye godt for spillets tempobalanse. Sjarmerende versjoner av «Space Invader» og «Snake» er bare noen eksempler på hva som kan finnes her. Samtidig som de er godt lagde og skaper spennende flerspillermuligheter med høy underholdningsverdi, gir de også spillets kampanjemodus en mye trengt variasjon.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Spilldesignerspirenes drøm

Alle som har lekt seg med «LittleBigPlanet» før vet at plattformbrett og kampanjemodus bare er halve fortellingen. Media Molecule har alltid hatt et veldig stort fokus på brukerskapt innhold, og med «LittleBigPlanet 2» overgår de seg selv. Det er nesten rart å tenke på at en håndfull nye funksjoner kan åpne spillet på denne måten, men slik har det blitt. De nye Sackbotene og det nye kontrollsetet, som kan brukes for å gi spillerne kontroll over hvilket som helst objekt i spillet, samt muligheten til å forandre bakgrunnsverdier som gravitasjon og lignende, gjør det nemlig mulig å skape nesten hva det måtte være.

For de mer avanserte skaperne har prosessen også blitt noe lettere med introduksjonen av såkalte kretskort, hvor avanserte funksjoner logisk kan settes sammen og plasseres på en liten brikke. Det kan så pakkes pent inn med egenkonstruerte mellomsekvenser, hvor man også kan ta opp egen stemme. Man kan også nesten sømløst koble flere brett sammen til en spillbar serie og det finnes funksjoner for å lage egne musikkspor.

Det hele kan høre noe avansert ut, men skaperverktøyene i «LittleBigPlanet 2» er fortsatt like lette å bruke som i forgjengeren. Man har riktignok muligheten til å gå litt mer i dybden nå, men her velger man selv akkurat hvor langt ned man vil gå og selv med de enkleste funksjonene kan man skape virkelig inspirerende brett. Media Molecule sier til og med at de selv har brukt spillets brettskaper til å produsere alle brettene i spillet, så det burde være liten tvil om hvilken suksess disse funksjonene kommer til å bli.

Det første «LittleBigPlanet» har nå godt over 3 millioner brukerskapte brett, som forøvrig vil være kompatible med oppfølgeren, og vi har allerede sett helt utrolige skapelser fra beta-versjonen av «LittleBigPlanet 2». Ja selv Media Molecule sitter med haken på gulvet: kampspill, rollespill og førstepersons-skytespill er bare noen få av eksemplene som nå finnes i beta-versjonen. Folk har faktisk gått så langt at de har skapt egne spillmotorer innenfor brettskaperen til «LittleBigPlanet 2» og jeg tør nesten ikke tenke på hva som kommer til å skje når det fullverdige spillet lanseres til massene.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Både sjarmerende, rart og vakkert

På presentasjons-fronten ligner «LittleBigPlanet 2» ganske mye på forgjengeren, men Media Molecule har også investert i en rekke forbedringer her. Et nytt partikkel-system som blant annet skaper flotte flamme- og røyk-effekter, forbedret kantjevning som bruker samme teknologi som grafikkmonsteret «God of War III», og et helt nytt system for dynamisk lyseffekter er blant det vi finner bak spillets grafiske forbedringer.

De nye grafikkeffektene er også godt integrerte i spillmekanikkene. Et eksempel er et brett hvor Sackboy må traversere et tre som er fylt med påtente ildfluer. Inne i trestammen er det bekmørkt, og man må derfor bruke lyset fra ildfluene for å se hvor man kan gå. Spillet er krydret med slike opplevelser og de ga meg følelsen av at dette var noe spesielt.

Det er også vanskelig å trekke noe ned på lydsiden. Media Molecule har alltid vært flinke med lyd og musikk. Det er særlig musikken som gjør inntrykk her for «LittleBigPlanet 2» er fylt med både atmosfærisk og passende musikk. Enten det er små komponerte bakgrunnstykker eller lisensierte moderne verk.

Et spill som passer til alle?

Det er ingen tvil om at «LittleBigPlanet 2» er et godt produsert spill med mye underholdningsverdi. Riktignok er selve kampanjemodusen kanskje i korteste laget, men det er vanskelig å trekke ned på det når man i tillegg har et tilnærmet uendelig tilbud av brukerskapte brett å prøve seg på. Er man derimot blant de som ikke kan fordra de søte karakterene eller den rare og vakre verdenen, kan det kanskje være vanskeligere å rettferdiggjøre et kjøp.

Likevel velger jeg å tro at spillets utrolige potensial burde ha noe for absolutt alle. Er du glad i actionspill kan du kjøpe spillet og spille actionfylte og voldelige skytespill i spillet! Og du kan lage spillene selv. Det kan jo tenkes at en ny Shigeru Miyamoto befinner seg blant spillskaperne. Jeg mener ihvertfall at uansett hva slags type spill man liker, burde det være veldig lett å få underholdning for pengene i «LittleBigPlanet 2».

Spilldesignerspirer og hobbyskapere burde ikke en gang tenke to ganger, dette er hvor spillet virkelig skinner og «LittleBigPlanet 2» har utrolige nyvinninger å tilby her. Med friheten til å skape akkurat det spillet du selv vil, både når det gjelder sjanger og innhold, har man muligheten til å skape noe virkelig originalt og til og med kanskje erobre verden.

Se flere bilder fra «LittleBigPlanet 2» på neste side.

«LittleBigPlanet 2» har slippdato 19 januar 2011. Spillet kommer eksklusivt til Playstation 3.