Vi har fått vår tredje spin off av Persona 5, og The Phantom Thieves of Hearts er tilbake på ett nytt eventyr satt midt i historien til Persona 5 Royal.

Det at jeg elsker Persona 5 har jeg aldri benektet. Det er ett av de beste spillene jeg har spilt det siste tåret og resultatet er at jeg har spilt de litt for mange ganger. Nå har jeg brukt 25 timer i den nyeste spin off tittelen, som snur hele gameplayet på hodet og er et Xcom/Mario+Rabbids taktisk RPG og resultatet er et godt spill. 

Persona 5 Tactica er satt imellom andre og tredje semester i Persona 5 Royal. Så det er mye spoilere her, du må ha spilt ferdig Persona 5 delen av P5R for å unngå å spoile noe. The Phantom Thieves ender opp tilbake i forskjellig kongeriker i Metaverse og her møter de en ung mann kalt Toshiro som er på vei til å bli Japans nye statsminister etter Shidos fall. Han har blitt kastet inn i Metaverse og jaktes ned av Shadows fra sin egen fortid som onde diktatorer.  Vi møter også Erina som er en revolusjonsleder i det første kongerike som vil beskytte folket sitt og allierer seg med The Phantom Thieves. Det er en stereotypisk JRPG historie så om du har spilt noe Atlus RPGS tidligere så vet du hvordan det ender opp. Temaene her er å sloss mot politisk korrupsjon, revolusjonærer og det å bli voksen å komme seg over traumer.

Gameplayet er som jeg sa i sted helt annerledes fra Persona. Her har ATLUS gått for et taktisk strategisk RPG inspirert av Xcom og Mario + Rabbids serien. Det er første gang ATLUS har utviklet et Persona spin off selv i stedet for å lisensiere det ut.
Du har et stort brett, og du kan styre tre karakterer om gangen. Hver karakter har et fysisk angrep hvor du må stå i ruten ved siden av fienden, et ranged angrep med pistolene sine som kan angripe fra langt unna, og Persona angrep som varierer. Alle Phantom Thieves er spillbare og Erina og Toshiro er spillbare. Alle karakterene returnerer med sin kjente Persona så det var lett å huske hva de forskjellige karakterene gjorde. Men her kan man også ha på en bonus Persona på alle karakterene som gir noen ekstra bonus angrep så på denne måten kan man få litt variasjon. Det er relativt enkel vanskelighetsgrad og variasjon på oppdragene og fiender også så man må varierer på de spillbare karakterene. 

Det er også noen sideoppdrag som er med på å gi deg mer poeng som du kan bruke til å levle opp skilltreet ditt. Dette gjør at du kan bevege deg lengre, skyte fiender fra lengre unna, eller få bedre skills til din Persona. The Velvet Room er tilbake med den skumle musikken sin og Lavenza dukker opp for å hjelpe deg med å få nye Persona og det er nok av forskjellige måter å samle de på. 

Det simple gameplayet gjør Tactica til et fantastisk spill om du har vært interessert i å komme deg inn i strategi spill. Det er relativt enkel vanskelighetsgrad som ikke virker for avstøtende, men det er også høyere vanskelighetsgrader man kan velge for å få litt utfordring.

Vi må snakke litt om grafikken. ATLUS har her gått for en søt Chibi artstyle som vi så lignende av i Persona Q og Persona Q2 på 3DS og jeg elsker det. Det er så søtt, og så sjarmerende, men det klarer samtidig å gi meg den følelsen av at dette er Persona 5 som jeg elsker det. Strikers var gøy og det er jaggu meg Tactica også. 

Spillet går over 4 kongeriker og ca 50 oppdrag og tok meg 25 timer å spille igjennom. Alle kongerikene har forskjellige temaer og spillet er ekstremt lojalt til Persona 5 Royal slik det skal være. Spesielt siden det også kommer med en DLC episode som tar for seg Akechi og Kasumi de to viktigste karakterene i Persona 5 Royal.

Manuset er helt fantastisk. Det føles som Persona 5 på dialogene mellom Joker Morgana og Skull, mellom Queen og Fox, Mellom Oracle og Panther. Hele gjengen er tilbake med alle de samme voice actorene. Det er så kjemi mellom dem og måten de balanserer ut hverandre på er helt unikt i et japansk rollespill. Dette er fordi de her har kjent hverandre en god stund, de har gjort ferdig Persona 5 delen av historien sammen. Musikken er veldig Persona 5 og dronningen Lyn er tilbake med et nytt fantastisk soundtrack. Man blir bare sittende å nyte den fantastiske musikken. 

Vi kommer ikke unna at Persona 5 Tactica er for blodfans av Persona 5: Spillet gir deg en liten historiebok med bakgrunnshistorie til karakterene og historien men jeg ville ikke anbefalt å hoppet rett inn i Tactica uten noe form for kunnskap til Persona 5. 

Persona 5 Tactica føles som svanesangen til The Phantom Thieves of Hearts, og da går Persona 5 ut med et smell for dette er et artig spill. Det er kort, lett å komme inn i og føles som Persona 5. ATLUS har også sluppet en DLC episode med Goro Akechi og Kasumi som tar for seg hendelsene i Royal og er noe som fans vil elske. Gameplayet er morsomt selv om det i blant kan bli litt repetitivt. Nykommerne Toshiro og Erina er herlige karakterer som du raskt blir glad i og som raskt føles som en del av gjengen når de slåss imot korrupte ledere og lærer seg livsleksjoner. Persona 5 Tactica er søtt og sjarmerende men historien er mørk og dyster akkurat slik et Atlus spill skal være. Det føles som en verdig Persona 5 spin off, men også som en avslutning på Persona 5.