Da Nintendo avslørte at Team Ninja skulle lage det nyeste kapittelet i «Metroid»-serien, var reaksjonen hos fansen avventende. Team Ninja er mest kjent for slåssespillserien «Dead or Alive», det knallvanskelige «Ninja Gaiden», samt puppefesten «Dead or Alive: Xtreme Beach Volleyball». Skulle disse få lov til å tukle med en av mange hellige graler fra Nintendo? Vil «Metroid» bli redusert til et slåssespill? Skepsisen var stor.

Drama

Men på samme måte som Retro Studios klarte det som da ble ansett som en umulig oppgave: å lage et førstepersons actionspill av «Metroid», har Team Ninja lykkes med å lage et klassisk «Metroid»-spill som føles som en naturlig forlengelse av klassiske «Super Metroid» på Super Nintendo.

Hovedpersonen er fortsatt dusørjegeren Samus Aran, men mens heltinnen tidligere har vært godt skjult i rustningen sin, og for det meste alene og forlatt på oppdragene sine, har Team Ninja og Nintendo denne gangen forsøkt å dytte Samus inn i en dramatisk historie som byr på bakgrunnshistorier, bekjentskap og forræderi. Og dette er helt klart spillets dårligste del.

Samus har nemlig alltid vært en mystisk figur. At hun i det hele tatt var en dame var en liten hemmelighet i seg selv, og en åpenbaring for mange unge gutter som endelig klarte å runde det første «Metroid» på 80-tallet og oppdaget at det hadde vært en dame inne i rustningen hele tiden.

Og med «Metroid: Other M» ødelegges mye av mystikken. Samus har vært så myteomspunnet og mystisk at det å gi henne en stemme, og putte henne i masse mellomsekvenser og tilbakeblikk som en ung og småfrekk dame, kler henne dårlig. De mange filmsekvensene hører mer hjemme i et japanske rollespill enn i et «Metroid»-spill, og er definitivt spillets svakeste del.

2D i 3D

Men klarer du å se bort fra historien, så er det bare å nyte resten av spillet. Team Ninja har klart å gjøre en mesterlig jobb med å ikle actionspillet en helt ny identitet. Der de gamle todimensjonale spillene handlet om lynkjapp plattformaction med enkle skyteelementer, var Retro Studios «Metroid: Prime»-serie tregere, og mer et actioneventyr med stort fokus på utforsking. «Metroid: Other M» klarer å blande de klassiske spillenes lynraske actiondeler med solide doser utforsking, knallharde kamper mot ulike fiender, og en fortreffelig atmosfære.

Spillet foregår i 3D, men i motsetning til vanlig tredejpersons actionspill der men rusler rundt med kameraet hengende over skulderen, lever kameraet sitt eget liv i «Metroid: Other M». Det beveger seg der Team Ninja vil at det skal være. Går du gjennom en trang korridor, viser det deg handlingen fra siden, slik at det føles som en av de klassiske gamle «Metroid»-spillene. Kommer du til et stort rom flytter det seg opp i lufta, med fastlåst vinkel. Dytter styrekrysset oppover går du oppover i bildet, ned beveger deg nedover, og så videre. Det er enkelt og intuitivt, og føles veldig fort helt naturlig.

Team Ninja og Nintendo har nemlig valgt å gjøre spillet kontrollerbart med en enkel håndkontroller, uten bruk av «Nunchuck». Du holder kontrollen på siden som en NES-kontroller, bruker en knapp for å hoppe, en annen for å skyte og en tredje for å bli til morphballen. Styrekrysset brukes til å kontrollere Samus. Det er et minimalt kontrolloppsett, men det fungerer takket være noen finurlige påfunn.

Et av disse er at du kan se deg om i førstepersonsperspektiv. Dette gjør du enkelt ved å peke kontrollen mot skjermen, og vips er du inne bak visiret til Samus. Fra dette perspektivet kan du utforske omgivelsene, scanne fiender, og skyte raketter. Enkelte kamper krever at du bruker raketter mot fiendene, og da gjelder det å vente på en rolig åpning. Ettersom du ikke kan bevege deg i førstepersonsperspektivet må du finne riktig øyeblikk før du kan sikte deg inn, og sende avgårde en eksplosiv presang mot monsteret.

Frenetiske kamper

Men Team Ninja har ikke bare klart å lage et 3D-spill som føles som de gamle 2D-spillene, det har også sprøytet inn et heftig nytt kampsystem. Fiendene i spillet har blitt kjappere og mer brutale enn før, og vanskelighetsgraden i kampene er relativt høy. Feil blir straffet nådeløst, og det gjelder å finne riktig teknikk for å stoppe fiendene, og da spesielt bossene.

Flere fiffige snarveier har blitt implementert. Samus sikter for det meste av seg selv, bare du retter henne mot en fiende, og man kan også kaste seg unna fiendeangrep. Dette gjøres rett og slett ved å trykke styrekrysset i en tilfeldig retning, noe som tar litt tid å venne seg til. I starten savnet jeg en egen knapp viet til slike manøvre, men etter noen timer hadde jeg vent meg til å bruke styrekrysset til å posisjonere Samus samtidig som jeg ruller unna laserstråler og sylskarpe klør.

«Metroid»-følelsen

Det som løfter «Metroid: Other M» fra en sterk firer til en femmer, er at dette er et fullblods «Metroid»-spill, med alle elementene man forbinder med serien. Det stadig voksende kartet, de finurlige kampene mot overdimensjonerte bosser, hvordan man gradvis får bedre og bedre utrustning som kan brukes til å nå tidligere avsperrede områder, og hvordan man hele tiden er på jakt etter hemmelige passasjer som skjuler små oppgraderinger, ekstra missiltanker, og mer energi.

Det eneste som ødelegger er den tamme historien som har blitt dyttet på spillet, den bidrar ikke i det hele tatt til å gjøre dette til et bedre spill, og jeg er sikker på at «Metroid: Other M» hadde vært bedre med færre mellomsekvenser og den gamle mystikken rundt Samus Aran intakt.

Men til tross for dette er «Metroid: Other M» et glimrende actionspill. De nye og intense kampsekvensene, sammen med klassisk «Metroid»-gameplay, gjør dette til nok en verdig oppdatering av en klassisk serie på Nintendo Wii.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Metroid: Other M» er utviklet av Team Ninja sammen med Nintendo. Spillet utgis av Nintendo på Nintendo Wii, og kommer i salg fredag 3. september.