Denne uken har vi sett oss lei på utviklere som forsøker trykke  konsoll- og pc-spill inn på iOS-dingser. Resultatet er i alt for mange av tilfellene at kontroller, som i utgangspunktet aldri var ment for touchskjerm, følger med på lasset og gjør opplevelsen frustrerende. Derfor har vi plukket frem fem apper som alle på et eller annet vis bruker en eller flere av iTouchmaskinenes styrker i spillet.

Når den brukes riktig er touchskjermen iOS-spillenes trumfkort, og heldigvis finnes det smarte utviklere der ute som også vet å utnytte dingsenes bevegelsessensorer og til og med lydprosessor for å bygge originale og nyskapende spill skreddersydd for plattformen.
 

Geared 2!

Utvikler: Bryan Mitchell
Pris: 6,-
Format: Universell

«Geared 2!» er et flott eksempel på et av de etter hvert mange puzzlespillene skrudd sammen med en touchskjermen i tankene. Diverse tannhjul er strødd utover skjermen, og en eller annen sadist har satt en hamster i et trangt løpehjul. Enhver ekte gamer vet at små søre hamstere ikke har noe i fangenskap å gjøre, her må vi altså komme til unnsetning. Eneste muligheten for å redde hamsteren er å koble tannhjulene sammen med hamsterhjulet. Så når alle hjulene spinner fritt i harmoni, slynges den lille krabaten ut av hjulet, ut av brettet og eh… Over i et tilsvarende hjul på neste brett. På tide å begynne på nytt.

Presentasjonen er strålende, og å flytte rundt på tannhjulene ved hjelp av fingrene gir intuitivt mening. Brettene blir fort vanskelige, og etter hvert skal det en god del prøving og feiling til før en kommer i mål. Med andre ord, akkurat slik et puzzlespill skal være.

Et noe endimensjonalt konsept, og det etter hvert repetitive gameplayet gjør at «Geared 2!» for meg ikke når helt opp blant de aller beste iOS-puzzlespillene. Uansett en artig liten nøtt. Perfekt for plattformen.

Tilt to Live

Utvikler: One Man Left
Pris: 17,-
Format: iPhone

Her får bevegelsessensoren, og håndleddene/armene dine kjørt seg. «Tilt to Live» bruker iPhonens innebygde bevegelsessensor til det fulle. Som en liten pil på skjermen skal du unngå røde prikker. Røde prikker som tydeligvis er så livsfarlige at bare de er nær deg så er det hele over. Det er altså bare å styre unna, noe som gjøres ved å tilte iTouchdingsen din. Pilen din flytter seg i den retningen du tipper iPhonen, og det tar ikke lange tiden før man blir imponert over hvor presist dette faktisk fungerer i praksis. Dessuten er det vanvittig morsomt!

De røde prikkene blir fort uoverkommelig mange, men heldigvis dukker det jevnlig opp power-ups som på forskjellige vis kan benyttes til å kveste de onde onde røde prikkene.

Spillet inkluderer flere moduser. Alle benytter den samme styre-pilen-ved-å-vippe-telefonen-mekanikken, men utfordrer spilleren på forskjellige vis. Min personlige favoritt er ”Gauntlet”, der spillområdet scroller fra høyre mot venstre og jeg blir utsatt for stadig mer komplekse labyrinter å navigere gjennom.

På papiret høres «Tilt to Live» kanskje en smule ensformig og kjedelig ut, men tro meg, det er det ikke. Et spill som virkelig får vist frem iOS-maskinenes bevegelsessensor, og på samme tid underholder stort.

Chess Attack

Utvikler: Yes Games AS
Pris: 11,-
Format: iPhone

På Wikipedia kan jeg lese at sjakk er et flere hundre år gammelt spill, og tar en med eldre varianter i beregningen snakker vi tusen år. Et spill med enorme tradisjoner, som det har tatt århundrer å finpusse mekanikken i. Personlig har jeg ingen forestillinger om at jeg er noen stor sjakkspiller, men jeg har respekt for spillet og dets historie. Derfor skriker puristen i meg når jeg ser at man her har slaktet sjakkbrettet. Delt det i to rett og slett. Kastet ut halvparten av brikkene, og kjører partiet i gang.

Om dette er noen utfordring for tradisjonelle sjakkspillere er jeg usikker på. Sikkert er det i hvert fall at jeg får juling av maskinen, mens følelsen av at det hele er en smule meningsløst aldri slipper taket. Hvis jeg faktisk ville spille sjakk, hvorfor ikke laste ned et av de uendelig mange gratis sjakkspillene på appstore? For mindre penger ville jeg da få hele brettet og alle brikkene å leke med.

Grafikken redder heller ikke prosjektet. «Battlechess» var et spill jeg hadde stor moro av som liten, og en tilsvarende modus er tilgjengelig her. Brikkene får liv og ”kriger” når de slås ut. Men, der dødsanimasjonene i gode gamle «Battlechess» var grusomme og smått underholdende, dreier det seg her stort sett om å skyte ut en laserstråle som tilintetgjør brikken, før den angripende brikken rolig rusler over og tar den uheldige brikkens plass. Når dette laget med ekstra grafisk sminke i tillegg gjør brikkene mer eller mindre umulige å skille fra hverandre fortoner den såkalte ”future”-modusen seg som lite gjennomtenkt. Spillet inkluderer også en tradisjonell modus. Brettet er fortsatt er like maltraktert, men jeg forstår i hvert fall hvilke brikker jeg har foran meg.

Today I Die Again

Utvikler: Benmergui
Pris: 6,-
Format: iPhone

«Today I Die Again» er en portering av flash-spillet «Today I Die». Det meste er likt originalen, men alt er rekodet for å fungere optimalt på iOS-dingser. Alt styres ved hjelp av touchskjermen. Spillet gjør ikke direkte noe revolusjonerende med skjermen, men det er et eller annet som føles dypt tilfredsstillende med å skli fingrene gjennom den korte ”historien”. For verket er kort, veldig kort. Ikke spesielt utfordrende, og etter å ha spilt seg gjennom et par ganger er det ingen spesiell grunn til å vende tilbake. Hvorfor i all verden får det da fem på terningen spør du kanskje? Vel, nå skal du høre:

Det er ikke altfor lett å svare på hvorfor jeg synes denne lille appen – som kanskje er på grensen til hva man kan kalle et spill – er så bra. Kanskje det enkleste svaret er at det ga meg noe. Mens jeg lekte meg frem vekket det diverse følelser i meg. Underfundighet: Hva er det som skjer her egentlig? Glede: Dette var noe nytt, og en finurlig måte å bruke touchskjermen. Følelsen av å være en smule oppegående: Hmmmm, jeg tror kanskje jeg forstår noe av symbolikken her. Pluss alternerende følelse av ro og lett ubehag i takt med forandringene i scenene og musikken. Før slutten treffer, og jeg for første gang på lenge i et spill sitter igjen med forsiktig ståpels. Hele opplevelsen er vanskelig å sette ord på, og innholdet skal jeg ikke engang forsøke å formidle. Ta deg en titt selv.

«Today I Die Again» er rett og slett kunst. Uff, der sa jeg det. Blir spillanmelderlisensen min inndratt nå eller?

Papa Sangre

Utvikler: Somethin’ Else
Pris: 39,-
Format: Universell

Uten å kunne si det for sikkert tror jeg dette må være det første av sitt slag, et spill der alt i hovedsak dreier seg om lyd. Finn frem ørepropper, plugg de inn i iOS-maskinen, start appen og lukk gjerne øynene.

For på skjermen er det ikke stort som foregår. To store knapper, en for hvert bein, og et kompass dekker resten av skjermen. ”Beinknappene” brukes for å gå fremover. Annen hver gang høyre, venstre, høyre. Raskere alternering gir raskere gange/løping. Løper du for fort går det rett på snørra, noe som i de fleste tilfeller ender med en tilsynelatende grusom død. Kompasset benyttes for å endre retningen du går i. Alt annet kommuniseres gjennom lyd. Imponerende, såkalt 3D binaural lyd. Ikke ekte kringlyd, men effekten er mer en god nok til at du kan orientere deg etter hvor lyden i landskapene du beveger deg i kommer fra.

På leting etter et menneske du har kjært, i en eller annen form for etterliv der alt er drapert i totalt mørke, må ørene tas i bruk. På veien til din kjære finner du en sti av toner, og ved å navigere etter disse i det stummende mørket kommer du deg lengre og lengre inn i Papa Sangres land. Sjefen sjøl er tydeligvis lite interessert i at du skal komme på besøk. Han vokter sitt land med drapsgriser, feller og andre ulumskheter. Hindringer du må snike, løpe og finte deg forbi. Snubler du, eller tråkker på de porøse knoklene som ligger igjen etter tidligere stakkarers ublide møte med Sangres land, styrter monstergrisen til og sluker deg i en grusom fest av hvining, grynting og slafsing. Her har noen hatt det gøy når de tok opp griselyder.

Dette er virkelig nyskapende, og dypt involverende. Det tar ikke lang tid før jeg kjenner pulsen øke fordi en prustende, pesende mutantgris vagger forbi på det som føles som en armlengdes avstand. Ved at spillet ikke gir deg noen som helst visuelle holdepunkter, gir det fantasien fritt spillerom til å male opp de grusomste scener. Fantasien min greier i hvert fall å omsette lydene i Papa Sangres land til et særdeles utrivelig sted. Like fullt et sted jeg på det varmeste vil anbefale alle med en iTouch-gadget å ta seg en tur.