Rett før jul fikk vår faste iOS-spillanmelder barndomsminnene knust da han tok en titt på en digitalisert versjon av en ”velg ditt eget eventyr bok”. Selv ikke tåkete nostalgibriller greide å demme opp for det slette arbeidet som var lagt ned i konverteringen fra bok til iPhone-spill. Han har allikevel ikke helt klart å gi sine rosenrøde minner på båten. Derfor har han denne gangen forsøkt seg på lignende konsepter fra andre utgivere. I tillegg rullers det terning for det lenge etterlengtede «Battlefield Bad Company 2», og sist men definitivt ikke minst tar han en titt på to spill som viser seg å være stor underholdning. God fornøyelse!

An Assassin in Orlandes

Utvikler: Tin Man Games
Pris: 29,-
Format: iPhone
Her er altså nok et ”spill” i velg-ditt-eget-eventyr-sjangeren. Utformet som en bok, ja her må man bla fra side til side, og bla frem til siden som korresponderer med valget man tar. Terninger kastes for å avgjøre utfall av kamper. Før start utstyres spilleren med en karakterprofil som indikerer styrken, helsen og atletiske evner. Så legger man ut på en noe generisk fantasi fortelling. En fortelling der du som spiller må fatte beslutninger på vegne av karakteren for å drive historien fremover.

«An Assassin» er mer eller mindre blottet for nyskapning, og kopierer alt fra de fysiske bøkene i sjangeren ned til minste detalj. Til forskjell fra det tidligere eksempelet undertegnede har anmeldt i denne sjangeren er utførelsen her upåklagelig. Alle terningkastene kan settes i hurtigmodus, bla i bok animasjonen kan fjernes, historien er helt grei uten å være spesielt engasjerende. De tegnede illustrasjonene er flotte i stilren svart-hvitt. Det er inkludert kart over fantasilandet man beveger seg rundt i, og det hele fremstår som et gjennomarbeidet og solid stykke spillbok.

Hvis du noen gang har vært borti slike bøker vet du hva det dreier seg om, og da vet du også om dette er noe for deg. Liker du å lese fantasy kan dette passe for de som aldri har hørt om sjangeren før. Er du derimot en av de som spiller nettopp for å slippe å lese en bok, er det lite å hente her. Det største problemet for meg med «An Assassin in Orlandes» er egentlig prisen. Andre spill på appstoren tatt i betraktning føles den usakelig høy. Så høy at jeg heller vil anbefale eventuelt interesserte i å ta en titt på neste anmeldelse.

Cause of Death

Utvikler: EA mobile
Pris:11,-
Format: iPhone

«Cause of Death» er en interaktiv historie i flere deler. Her serveres en heseblesende detektivhistorie som ber spilleren gjøre valg i et forsøk på å løse kriminalgåten og holde hovedpersonene i live. Det meste av plot-eksponeringen foregår gjennom dialoger mellom karakterene. Denne mer levende formidlingsformen og det totale fravær av terninger, utstyrsskjermer og liksom-boksider som skal blas om, gjør at spillet setter historien i høysetet. En historie som aldri vil vinne noen nobelpris i litteratur, men sammenlignet med historier flest i spill er dette imponerende.

Hele veien gjennom byttes det om på hvilken karakter spilleren kontrollerer, og valgene utført med en karakter farger valgmulighetene til de andre. Eksempelvis fikk jeg på et tidspunkt kontrollere et av drapsmannens ofre. I stedet for å gi meg uten kamp valgte jeg å forsøke å forsvare meg. Dette gjorde etterforskningen enklere i neste kapittel ettersom detektivene kunne undersøke sårene etter selvforsvaret.

Et annet grep som gjør fortellingen mer involverende er at visse kritiske valg må gjøres innenfor strenge tidsrammer. Skal du skyte etter skurken som sikter på partneren din, eller kaste fra deg våpenet og overgi deg? En klokke spretter opp på skjermen og tvinger en til å ta avgjørelsen på et par sekunder. Denne enkle stressfaktoren gjør under for graden av spenning og engasjement. Her er heller ikke selvvalgte lagringspunkter. Har du først gjort et valg må du ta konsekvensene. Disse ekstra stressmomentene gjør valgene jeg tar langt mer spennende enn i de andre interaktive historier jeg til nå har sett på appstoren.

Dette er også det aller første spillet på appstoren som har fått meg til å betale for mer innhold. Etter å ha spilt igjennom hovedhistorien, noe som tar en del timer, var jeg umiddelbart klar for mer. Hver uke legges det ut et nytt kapittel gratis, og eldre episoder ligger ute for salg til en liten slant penger. Et system som fungerer utmerket, og jeg hadde fått så stor interesse for hovedpersonene at jeg gikk på limpinnen med et stort glis om munnen.

Dette er måten å lage velg dine egne eventyr historier i 2011. Kanskje det finnes håp for sjangeren, og kanskje jeg ikke trenger knuse nostalgibrillene helt enda?

Battlefield Bad Company 2

Utvikler: EA Mobile
Pris: 29,-
Format: iPhone

Visse spillsjangere er vanskelige å få til på iTouch-plattformen av den enkle grunn at det mangler knapper, styrespaker og annet mikkmakk vi er vant til for å kontrollere spillene våre. Førstepersons skytespill er en av disse sjangrene, og spør du meg løser «Battlefield Bad Company 2» ingen av problemene.

Spillet kan styres på tre forskjellige måter, alle involverer at du putter dine to feite tomler på skjermen, og med det blokkerer for halvparten av det du egentlig har lyst til å se. EA serverer her tre forskjellige måter å dekke til skjermen din, dysfunksjonelle i varierende grad. Ikke overaskende er det den nå velutprøvde, men ikke spesielt brukervennlige, onscreen-joysticken som gjør oppgaven best.

Hvis en så greier å se bort fra kontrollene, sitter man igjen med en helt grei enspiller-del. Historien er akkurat så tynn som det trengs for å gi en unnskyldning til å løpe ut i skauen og skyte på alt som ser ut som det rører på seg. Skytingen er på ingen måte til å juble av, men med tanke på de begrensningene som ligger i plattformen får det jobben gjort. Kjøretøyer får en leke seg med på ferden, og de funker til tider bedre enn skytingen til fots. Alt i alt, en helt grei skyte-opplevelse for iOS å være.

Mange har ventet spent på «BFBC 2»s flerspillerdel. For de som ennå ikke har kjøpt spillet er det egentlig helt greit å la være. Banene er uinspirerte og veldig små, til tider er det vanskelig å koble seg til serveren for å starte ett spill, og viktigst av alt: det er rett og slett ikke gøy å løpe rundt å skyte på motspilleren. Det er statisk, bevegelsene trege og en får få om noen belønning for å gjøre det bra.

Personlig har jeg vanskelig for å se hvordan førsteperson skytespill skal kunne gjøres  bra på iOS-platformen. «BFBC 2» greier det i hvert fall ikke.

Space Miner: Space Ore Bust

Utvikler: Venan
Pris: 17,-
Format: iPhone

Ofte sitter jeg på Appstore og laster ned spill litt på måfå. Så kan de bli liggende på iPhonen en god stund glemt, neglisjert og forlatt. «Space Miner» er et slikt spill. Jeg lastet det ned for flere måneder siden. Startet det opp, spilte i fem minutter og konstatert at spillmekanikken var bygget over arkadeklassikeren «Asteroids».

«Asteroids» var sikkert morsomt i sin tid, men ikke noe å bruke tiden sin på i 2010. Spillet ble liggende urørt på telefonen helt til jeg en dag i romjulen kjedet meg så mye at jeg i tur og orden fyrte opp alle spill som lå og støvet ned på iPhonen. Som du sikkert allerede har gjettet: «Space Miner» var spillet jeg ble sittende med, og kjedsomheten forsvant som asteroidene for laserkanonene på romskipet mitt.

«Space Miner» er som jeg tidlig konstaterte en glorifisert versjon av «Asteroids». Med andre ord styrer man et romskips retning og fremdrift med hver sin kontrollmekanisme (du har med andre ord ikke en-til-en kontroll over skipets bevegelse), og målet er å skyte i stykker asteroider, som når de blir truffet deler seg opp i mindre deler, til det til slutt ikke er noe igjen av dem. Men, «Space Miner» er samtidig så mye mer.

Når asteroidene går i oppløsning ligger det nemlig igjen edle metaller. Disse støvsuger skipet opp, og de omsettes i hard valuta. Valuta som kan investeres i nye deler til skipet, som igjen gjør det enklere å slakte asteroider. Etter kort tid dukker det opp roboter som også vil forsyne seg av asteroidenes rikdom, eller rett og slett ute for å ta livet av spilleren. Da får vi passe på å ta livet av robotene også mens vi fortsetter å blæste asteroider.

Rundt om i galaksen kan man finne gjenstander gjenglemt av fremmede raser. Disse gir romskipet helt spesielle egenskaper. På ferden rundt støter man også på et sprudlende galleri av galninger som på forskjellige vis greier overtale en til å begi seg ut på halsbrekkende ekstraoppdrag. Mellom slagene er flere av disse raringene involvert i spillets genuint morsomme historie. Gjentatte ganger ler jeg høyt og hjertelig av de fullstendig idiotiske situasjonene spillet makter å plassere meg i. Virkelig morsomme spill er dessverre sjelden vare, og at dette spillet skulle vise seg å lokke frem latteren kom mildt sagt uventet.

«Space Miner» er så vanvittig mye bedre enn det først kan fremstår. Gi det en time, og plutselig har det gått mange flere.

World of Goo

Utvikler: 2D Boy
Pris: 29,-
Format: iPad
«World of Goo» er en av tidenes største indiespill-suksesser. Da det ble lansert i 2008 skapte det seg fort et navn som et innovativt, søtt, utfordrende og bunnsolid puzzlespill. Imponerende nok i sin helhet utviklet av et team på kun to mann, og fullfinansiert fra egen lomme. Mange er de som siden 2008 har påpekt at spillet burde passe godt på en plattform med touch-kontroller. Denne iPad versjonen viser at de hadde så rett, så rett.

For de som ikke har fått med seg «World of Goo» kan det kort forklares som et puzzle-spill der målet er å bygge en konstruksjon fra et utvalg små levende geleklumper. Konstruksjonen må bygges for å nå røret plassert på de mest kronglete steder et eller annet sted på brettet. Røret er de små klumpenes vei ut av området de befinner seg i, og det er din oppgave å hjelpe de avgårde.

En stor del av moroa består i at konstruksjonene altså bygges av dissende geleklumper. Ikke overaskende et av historiens minst stabile byggematerialer. Den glimrende fysikkmotoren sørger for at dine vaklevorende tårn og broer til enhver tid ser ut som de skal falle fra hverandre og klaske i bakken. Skjer dette dør all geleen involvert i fallet, noe som betyr mindre byggematerialer tilgjengelig for å nå røret, og færre av dine dissende venner å hjelpe i sikkerhet

«World of Goo» inkluderer en hel rekke brett, og langt etter man skulle tro utviklerne hadde brukt opp alle sine ideer, fortsetter de å overraske. Til stadighet presenteres man for nye typer geleklumper som endrer måten oppgavene løses. I tillegg har 2D boy krydret spillet med herlige og absurde små filmsnutter mellom verdenene. Etterhvert som disse småfilmene avdekkes og de kryptiske beskjedene strødd over brettene leses, kommer en ubehagelig sannhet til syne. Hvorfor skal egentlig disse koselige små klumpene inn i disse rørene?

«World of Goo» havner helt opp i toppen på min liste over de beste spillene utgitt etter at kalenderen passerte år 2000. Med denne flotte porteringen har det endelig landet på iPad. Noe som gjør det til et av de aller aller beste spillene å få kjøpt i appstoren. Kan ikke anbefales nok.