Denne vinteren lanseres «Tron: Legacy», oppfølgeren til kultklassikeren «Tron» fra 1982, på norske kinoer. Filmen, som forventes å være en av vinterens store kinofilmer, har selvfølgelig også fått et tilhørende spill, kalt «Tron: Evolution». Det er Propaganda Games, tidligere kjente for «Turok» fra 2008, som har stått for utviklingen av spillet, og sammen med Disney Interactive Studios har de hatt ambisjoner om å skape et spill som kan motstå filmlisensens forbannelse. Det er jo ikke akkurat noen stor nyhet at spill basert på filmlisenser vanligvis befinner seg i bunnen av det vi iherdige spillere kaller for bra, men Propaganda Games har etter beste evne forsøkt å unngå nettopp dette. Blant annet har de skrevet en original handling til spillet som, ifølge Propaganda Games og Disney, ikke bare vil være interessant, men også skal legge et ekstra lag med dybde på filmen når den lanseres like før jul.

Programmenes intriger

For de som kanskje ikke er så kjent med «Tron»-universets premisser kan det jo være greit å få med seg at handlingen foregår inne i en superdatamaskin, hvor programmer ser ut som mennesker og har sin egen infrastruktur. Den originale «Tron»-filmen fra 1982 fortalte historien om programmereren Kevin Flynn som ble trukket inn i den digitale verdenen, hvor han måtte bekjempe den kunstige intelligensen MCP, også kalt Master Control Program. «Tron: Evolution» tar opp historien åtte år senere. Kevin Flynn har nå lukket systemet og skapt orden, men det har også skjedd en uventet utvikling. Nye egentenkende programmer kalt Isotoper (ISOs) har dukket opp, og selv om de fleste programmene har godtatt deres eksistens, har det skapt noen ubehagelige konflikter. Kevin Flynn har derfor laget et nytt sikkerhetsprogram som skal opprettholde ordenen mellom de to sidene.

Programmet, som er kalt Anon, er også hvor vi som spillere kommer inn. Det hele viser seg selvfølgelig bli videre komplisert når Kevin Flynns eget styreprogram, kalt Clu 2.0, bestemmer seg for å gå imot sin skapers ønsker og tar egenansvar for å utrydde Isotopene. Som Anon befinner vi oss derfor midt i suppa, og må bekjempe både Clus sikkerhetstyrker og dødelige virus mens vi prøver å redde systemets fremtid. På veien reiser vi til flere av systemets prominente steder mens vi møter på karakter fra både 1982-versjonen og den kommende storfilmen. Selve handlingen er grei nok den, men det er ikke akkurat Oscar-materiale og selv synes jeg vel at den skaper flere spørsmål enn svar.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Akrobatiske Anon

Som sikkerhetsprogrammet Anon har spilleren en rekke ferdigheter som tas i bruk i kampen om systemets fremtid. Til kamp har man den identitetsdisken som kan brukes som både slag- og kastevåpen, mens veggløping og høytflyvende hopp brukes til å manøvrere terrenget. Bortsett fra noen kjøresegmenter i ny og ne er spillet, som de fleste action-eventyrspill, delt opp i plattform- og kampseksjoner.

Plattformmekanikken minner mest om en slags symbiose av «Assassin’s Creed» og «Prince of Persia» og det er både underholdende og visuelt flott å ferdes gjennom systemets storslåtte byer. Kampsystemet er kanskje noe fattigere og har ikke så mange spennende kombinasjoner, men det er flust med varierte fiender og oppgraderinger å bryne seg på. Både kampsystemet og plattformmekanikken fungerer godt hver for seg, derimot er det når de kombineres at spillet virkelig skinner. Platformmekanikken er nemlig såpass åpen at den kan brukes nesten overalt og når akrobatiske ferdigheter kreves for å gjengoppfylle både liv og energi, blir det fort en nødvendighet å blande de to disiplinene. Det hele blir derfor et herlig sammensurium av fart og action og med litt øvelse ser det også ganske imponerende ut.

Gjenkjennelig og kjipt

De tidligere nevnte kjøresegmentene holder dessverre ikke samme kvalitetsnivå, og er desidert spillets største svakhet. Dette er jo også noe synd for fans av «Tron»-universet, da de såkalte lys-syklene har tidligere, både for filmseere og spillere, vært et av universets høydepunkt. For selv om det mangler mye av den fartsfølelsen vi er vant med i gode racingspill, går det forferdelig fort. Da hjelper det jo heller lite når alt ser såpass likt ut at det blir vanskelig å se hvor man skal kjøre. Legger man så til en myriade av lysende eksplosjoner blir det fort en kaotisk opplevelse med mye prøving og feiling.

Propaganda Games har også forsøkt å skape mer variasjon ved å legge til noen panservognsegmenter, men også disse kommer til kort. Det er riktignok ikke like kaotisk som lys-sykkelen, men her fungerer kjørekontrollene dårlig og segmentene i seg selv føles lite gjennomførte. Det virker litt som om de bare er plastret på for nettopp å skape variasjon og gi litt ekstra lengde, noe spillet faktisk trenger. I stedet klarer de å ødelegge noe av den ellers ganske gode fartsbalansen spillet har.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Godt belyst, men lite variert

Når det kommer til den grafiske presentasjonen er det snakk om blanda drops. Spillet er i seg selv ganske pent å se på. Grafikken er definitivt på nivå med det vi forventer av en tittel anno 2010, og gjenskapelsen av skuespillere er til tider noe av det bedre jeg har sett. Det neon-bekledde «Tron»-universet er også ganske pent å se på, problemet er bare at det er lite variert, noe som også skaper visse problemer når det kommer til spillbarheten. Riktignok har Propaganda Games gitt de forskjellige stedene i spillet distinktive trekk som farger og arkitektur, men problemet er at hvert sted har forferdelig lite variasjon i seg selv. Gråhvite bygninger med blå neonlys blir jo fort ganske kjedelige og når alt ser helt likt ut, blir det til tider noe vanskelig å se hvor man skal gå og hvor man rett og slett ikke kan gå. Lydbildet er også helt kurant, men det gjorde ikke noe større inntrykk på meg ihvertfall.

Er forbannelsen brutt?

Det er tydelig at Propaganda Games har gjort mye for å unngå den tilsynelatende bunnløse filmspill-forbannelsen. Den originale handlingen gir i det minste spillet noe mer verdi, men hvorvidt det beriker filmen gjenstår å se. Ellers har de klart å skape gode grunnleggende spillmekanikker som faktisk fungerer fantastisk i samhold med hverandre. De betydelig dårligere kjøre- og tanksegmentene trekker spillet noe ned, men er tålbare. Alt i alt er det ganske godt spill, men det faller likevel noe kort.

Kort kan også beskrive lengden på spillopplevelsen. Selv klarte jeg fint å komme meg gjennom historie-modusen på en ettermiddag. Riktignok finnes det potensial for mer moro i spillets flerspillerdel, men med bare fire forskjellige brett å bryne seg på blir det fort litt for ensformig. Er man blodfan av «Tron» og har ventet på den kommende filmen i nå snart 28 år, er det liten tvil om at «Tron: Evolution» er noe for deg. Action-eventyr fans burde også ta seg en titt, selv synes jeg ihvertfall at spillets blanding av kamp- og plattformmekanikker var et stort steg i riktig retning for sjangeren.

Se flere bilder fra «Tron: Evolution» på neste side.

«Tron: Evolution» har slippdato 26 november 2010. Spillet kommer til Xbox 360, Playstation 3 og PC.

«Tron: Evolution» har slippdato 26 november 2010. Spillet kommer til Xbox 360, Playstation 3 og PC.