Da jeg først hørte at det nye Hitman skulle lanseres i et episodebasert format, må jeg innrømme at jeg var litt usikker på om dette var noen særlig god idé. Likevel har IO Interactive vunnet meg over, og jeg har blitt overbevist om at denne strukturen har vært en kledelig måte å levere varierte og uforutsigbare leiemorderoppdrag det siste året. Disse seks oppdragene bærer preg av variasjon i stil, designfilosofi, skala og kvalitet, men selv om noen av episodene topper andre har hver enkelt et individuelt særpreg som gjør de minneverdige i sin egen rett.

Sesongens høydepunkt kom i mine øyne allerede i episode 2, da Agent 47 inntok den italienske kystlandsbyen Sapienza. Man blir fra første sekund dratt rett inn i rivieraens behagelige sommervarme, og det er nesten så man kjenner varmen fra sola, duften av saltvann fra havet og følelsen av en kald pistol i hånden. Byen føles organisk og levende, og det er nærmest et mesterstykke hvordan utviklerne har fått hver eneste NPC til å fungere som et tannhjul i dette urverket av en leiemorderkontrakt. Landsbyen, villaen du infiltrerer og det hemmelige laboratoriet under herskapshuset henger så tett og sømløst sammen, at det er enkelt å tro på Sapienza som et ekte sted. 

Selv om Sapienza er mange ganger større enn det allerede solide Paris-moteshowet man infiltrerer i episode 1, er nettet av mulige veier framover fremdeles like altomfattende i den italienske småbyen, og er kanskje det beste eksempelet på dynamikken mellom planlegging og improvisasjon, overraskelser og humor som for meg har blitt det jeg forbinder sterkest med denne Hitman-nysatsningen.

Likevel er det ikke alle episodene som fungerer helt på samme måte. Ta for eksempel episode 5, satt til en treningsleir for en luguber privatmilits i Colorado, hvor omgivelsene er fullstendig fiendtlige fra første stund. På en måte kan det føles som en kontrast til andre episoder hvor du nonchalant valser inn på banen med moteshowinvitasjon eller hotellreservasjon i neven, må du her på egen hånd finne en mulighet til å komme deg nærmere målene dine. Samtidig blir denne tilnærmingen fort litt for klaustrofobisk for min smak, og episoden mangler den friheten man på andre brett har til å velge fremgangsmåte.

Også den Marrakeshbaserte tredje episoden har noen lignende problem, men mer på grunn av banens layout enn noe annet. Her skal man ta ut to ulike mål, som befinner seg i hvert sitt distrikt av den marokkanske hovedstaden. Selv om banen imponerer med hvordan den klarer å håndtere enorme mengder NPCer både i byens marked og i protest utenfor den svenske ambassaden, føles de byen merkelig oppdelt, og langt mer mekanisk enn det foregående italienske urverket av en landsby. Det er rett og slett enklere å observere Marrakesh, til tross for sitt originale og underholdende scenario, som lite mer enn en bane i et spill, mens Sapienza fremdeles føles som et troverdig sted.

Episode 4 og 6 er derimot langt mer velpolerte og gjennomførte. I fireren sjekker du inn på et luksushotell i Thailand for å likvidere ei bortskjemt rockestjerne og hans advokat, hvorav den ene beveger seg rundt i hotellets offentlige områder, mens den andre er gjemt vekk innerst i et område avstengt kun til bruk for bandmedlemmene og andre tilknyttet produksjonen av den nye plata. Den sjette episoden, som fungerer som sesongavslutningen, er satt til et luksussykehus i Hokkaido, og du er nødt til å ta ut en innflytelsesrik hjerteoperasjonspasient på et eksperimentelt operasjonsbord, samt nok en moralsk tvilsom advokat. Disse to brettene er kompakte og minneverdige, og fungerer særdeles godt, kanskje til dels på grunn av hvordan de er satt til mer kliniske, profesjonelle omgivelser.

Som en helhet fungerer Hitman svært godt, og selv om kvaliteten dropper noe i enkelte episoder, er det aldri under et fremdeles svært velfungerende punkt. Hvert brett er laget med tanke på gjenspillbarhet, og der hvor man på første gjennomspilling snubler seg gjennom omgivelser proppet med muligheter og hindringer, står man til slutt som omgivelsenes mester, og imponerer ikke bare med en lynkjapt akkreditert Silent Assassin-medalje, men også med en nyvunnet evne til å holde hodet kaldt og å utføre jobben effektivt med en enormt god kjennskap til brettet og dets indre mekanikker. Takket være fleksibilitet og organisk brettdesign, har IO Interactive overbevist meg om potensialet som ligger i episodiske spill, og jeg kan uten noen som helst tvil si at jeg kommer til å ordne meg med sesongkort for også 2017-sesongen av Hitman.