Gamle grinebitere som undertegnede som har slitt ut tomlene på tusenvis av spill siden slutten av 70-tallet er raskt ute med å kategorisere og plassere spill og spillelementer. Det er kanskje derfor jeg hadde det ekstra moro med Insanely Twisted Shadow Planet, som låner spillkonsepter og ideer fritt fra øverste hylle fra start til slutt.

Minimalistisk

Tyveri på høylys dag kan det nesten kalles. Her kjenner jeg igjen alt fra bosser til nivådesign til fiender og spillstrukturer. Likevel føles Insanely Twisted Shadow Planet som et helt unikt spill, mye takket være sin minimalistiske presentasjon og stil.

Noe av det jeg hater mest når jeg skal teste nye spill er lange opplæringssekvenser – såkalte tutorials. Det jeg hater nest mest er lange introfilmer som skal detaljforklare handlingen så langt. Dette slipper jeg i Insanely Twisted Shadow Planet. Her er ingen tekst eller stemmer eller dialog. Jeg ser en diger mørk planet, en UFO blir formet foran meg, og plutselig kontrollerer jeg UFOen. Jeg trenger ikke vite hvorfor jeg skal utforske planetet. Eller hvorfor jeg skal bekjempe fiendene. Det er et fint lite nikk tilbake til arkadedagene, der selve spillingen var grunnen til at man spilte, og ikke en påkostet historie i rammene av spillerens handlinger.

Som UFO kan jeg fly rundt i de todimensjonale grottesystemene og skyte skudd ved å sikte med den høyre analoge spaken og holde inne skyteknappene. Rimelig simpelt. Men snart dukker det opp nye våpen og redskaper. En klo som kan gripe ting, en sirkelsag som kan bore hull i porøse materialer, raketter, og så videre.

Oppbyggingen er klassisk Metroid, der man ved hjelp av nyoppdagede gjenstander kan åpne tidligere avsperrede områder. Men selv om strukturen er identisk med Nintendos klassiker har spillet latt lånekortet gå varmt også på andre titler. Her er bosser jeg kjenner igjen fra R-Type. Asteroide-fiender som deler seg opp i mindre deler som i Asteroids. Refleksjoner av lysstråler som i Zelda. Rakettløp som minner meg om Turbo Raketti. Kanskje er det bare min livlige fantasi som løper løpsk, men for meg føles det som utviklerne bevisst har plukket elementer fra spill de har likt og dyttet de inn i sitt eget spill.

Se traileren til Insanely Twisted Shadow Planet her:

Lekkert

Dette kunne fort blitt en pinlig affære, men takket være et helhetlig lyd- og bildedesign klarer Insanely Twisted Shadow Planet å skape seg sin egen identitet. Lydbildet er minimalistisk, og skaper en perfekt stemning til de mørke omgivelsene. Kunstneren Michel Gagne har skapt det grafiske uttrykket i spillet, som for det meste består av silhuetter og animerte bakgrunner. Det minimalistiske dekoret fungerer bra, jeg fyller inn utseendet på de svarte fiendene selv, og Insanely Twisted Shadow Planet er et godt eksempel på at “less is more”.

Likevel er det et par kritikkverdige punkter i spillet. Når spillet begynner å bli skikkelig bra tar det plutselig slutt. Underveis har man også forlenget levetiden til spillet betraktelig med mye vandring frem og tilbake i områder man allerede har utforsket. Behovet for å utforske hver milimeter av kartet er heller ikke like stor som i f.eks. Metroid-spillene, og flere av redskapene man plukker opp underveis har svært begrensede bruksområder.

Insanely Twisted Shadow Planet er til tider mer form enn substans, og substansen er svært ofte lånt direkte fra andre spill, men jeg nyter likevel ferden fra start til slutt. Det er ingen milepæl i spillhistorien, men byr på en strålende lapskaus av kjente og mindre kjente spillkonvensjoner.

Se flere bilder av Insanely Twisted Shadow Planet på neste side!

Insanely Twisted Shadow Planet er utviklet av Fuel Cell Games og utgis av Microsoft. Spillet er tilgjengelig via Xbox Live Arcade.