Nintendos Fire Emblem og Koei Tecmos Warriors er en utrolig god match, og med tanke på hvor skuffende 2017s Fire Emblem Warriors var er det nesten en rar setning å skrive. Fire Emblem Warriors: Three Hopes setter opp en alternativ historie fra Switchens fenomenale Fire Emblem Three Houses og resultatet er det beste av disse Warriors crossoverne vi har hatt så langt.

Jeg vil bare begynne med å si at Fire Emblem Warriors ikke var min type spill i det hele tatt. Der prøvde de å levere en fanservice opplevelse som Hyrule Warriors hadde, men ved å bare fokusere på Fire Emblem Fates, Awakening og Shadow Dragon, klarte de ikke å levere magien ved å bruke seriens mange unike karakterer.

Men for å snakke om Three Hopes kommer vi ikke unna å snakke om Three Houses. Siste ordentlig Fire Emblem tittelen som kom på Switch i 2019. Dette er en fenomenalt godt spill og det er dette som gjør Three Hopes så gøy. Her får man gjensyn med alle de herlige karakterene fra Three Houses. Hovedkarakteren Shez blir tvunget til å bli medlem av Offiserakademiet ved Garrech Mach og bli medlem av en av de tre husene til Edelgard Dimitri eller Claude og husene ser akkurat ut som de gjorde i Three Houses. Dette tror jeg er lurt. Vi så det også i Hyrule Warriors: Age of Calamity hvor godt resultat det ble når de tok karakterene og lot Koei Tecmo lage sin egen alternative vri på historien. Byleth dukker her opp som superskurk som du vil sloss mot mye i løpet av historien.

Fire Emblem Warriors Three Hopes er full  av interessante og fargerike karakterer og her klarer ikke helt Shez og å leve opp til resten. Sånn jeg følte aldri at Shez helt klarte å passe inn i dette universet med så mange interessante karakterer.

Må du spille Fire Emblem Three Houses for å kunne ha noe glede av Fire Emblem Warriors Three Hopes? Jeg vil si både ja og nei. Historien og karakterene står godt på egne bein, men det at jeg har brukt over 100 timer i Three Houses hjalp veldig. Jeg følte jeg kjente karakterene og de små personlighetstrekkene deres som Linhardt som bare er lat og vil sove. Eller Bernadetta med sosial angst og Ferdinand Von Aegir og stoltheten hans (Som for så vidt var aller siste rollen Billy Kametz gjorde før han så tragisk døde for en måneds tid siden).

Som Fire Emblem fans vet så er en av de viktigste tingene i Fire Emblem disse små sosiale sammenkomstene du kan ha med karakterene imellom kampene. Her kan du lage et godt måltid med dine favoritt karakterer. Du kan ta de med på en hestetur og i løpet av disse lærer man mye om karakterene og deres håp og drømmer. Her skinner virkelig historiefortellingen frem på sitt beste.

Vi skal selvfølgelig styre unna spoilere her og heller fokusere på gameplayet. De fortsetter å være trofaste til Fire Emblems våpensystem hvor det alltid er viktig å passe på at du bruker riktig karakter ellers kan du finne deg overveldet av fiender ganske raskt. Slikt som I Three Houses splittes historien etter hvert inn i tre deler som fokuserer på husene til Edelgard Dimitri og Claude. Det tok meg ca 35 timer å spille igjennom hele historien til Edelgard og da mistet jeg to kapitler på grunn av en bommert. Nå er jeg halvveis i Claude sin kampanje når jeg begynte med dette og har brukt ca. 15 timer.
Så for hardbarka Fire Emblem Fans vil det raskt ta godt over 100 timer om man vil låse opp alt og spille alle tre historiene.

Men dette er i bunn og grunn et Warriors spill. Så det vil si at vi skal på slagmarken og slåss mot hundrevis av fiender. Og det er dette som er skikkelig moro. Her har de også introdusert taktiske funksjoner som Fire Emblem er kjent for. Du kan åpne kartet når som helst og dirigere alle i hæren din til å ta borger eller beseire større fiender. Da må man passe på våpenkartet slik at man plutselig ikke sender en av generalene i kamp mot noen som våpnene deres ikke tåler. For Permadeath er også til stedet som Fire Emblem er kjent for. Dette kan skrus av til en mer vennlig Casual modus hvor tapte generaler kommer tilbake etter hver krig men hvor er moroa i det?

Ett virkelig stort problem som går igjen i en del Warriors spill er kameraet. Som i 9 av 10 tilfeller føler som det har sitt eget liv. Når man håndterer spill som dette med store kampområder og hurtig kamper er det viktig at kameraet fungerer som det skal. Det gjør det sjeldent. Bildesekvensen, som Hyrule Warriors Age of Calamity slet med veldig sitter som en skudd og jeg merket sjeldent framerate fall hverken på håndholdt eller koblet til TVen.

Fire Emblem Warriors Three Hopes er den beste av Warriors og Nintendo crossoverne så langt, og man ser at Koei Tecmo er på sitt beste når de får håndtere Nintendos IPer og gjøre sin egen lille twist på det. Three Hopes står som den sterkeste Switch eksklusive tittelen så langt i 2022 og er et spill jeg vil kose meg med i lang tid fremover. Vi kommer ikke unna det faktumet at Fire Emblem Three Houses er ett av Switchens aller beste titler, og dette hjelper Three Hopes med å skinne. Siden det er et Warriors spill kommer det til å få DLC så jeg er spent på å se hva de har planlagt ut året.