Av og til er det enkle det beste. Etter å ha kriget med «Rock Band»-serien har «Guitar Hero»-skaperne gitt opp å prøve å utkonkurrere Harmonix. I stedet har de forenklet «Guitar Hero» og brakt serien tilbake til røttene. «Guitar Hero: Warriors of Rock» er musikkspillet i bedre form enn på lenge.

Fokusert

Faresignalene var klare i fjor, da en hel bråte med «Guitar Hero»-spill og mutasjoner som «Band Hero» og «DJ Hero» fylte butikkhyllene. Spillerne svarte med å trekke på skuldrene. Plutselig viste det seg at musikkspillmarkedet var mettet og overfylt, publikum var gått lei.

Mens «Rock Band»-serien, laget av de originale «Guitar Hero»-utviklerne Harmonix, har utviklet seg til å bli førstevalget for musikkinteresserte, har «Guitar Hero» slitt med å finne sin plass. Men med «Guitar Hero: Warriors of Rock» leverer Neversoft en selvsikker og fokusert opplevelse som ikke forsøker å etterligne «Rock Band».

Som vanlig skal man spille gitar, bass, synge eller tromme, og allerede når man ser på låtlista føler man at dette er bedre enn på lenge. Bort er Michael Jackson, Willie Nelson og Elton John, tilbake står vi med rock’n roll og metal, bredbeint actionmusikk. Selv om jeg ikke har like godt forhold til alle banda på låtlista, virker utvalget mer inspirert enn i fjorårets «Guitar Hero»-spill.

Det samme kan man si om presentasjonen. «Guitar Hero»-serien har, siden det tredje spillet i serien, slitt med identiteten sin. På den ene siden har det forsøkt å være et seriøst rockespill som «Rock Band», med halvrealistiske figurer, turneoppsett, instrumenter, o.l. Samtidig har det vært noe distinkt tegneserieaktig og useriøst over figurene og presentasjonen. I «Guitar Hero: Warriors of Rock» tar Neversoft steget helt over i fantasy- og tegneserieuniverset, og det gjør spillet godt. Selv om grunnkonseptet med musikere som kan forvandle seg til zombier og varulver og andre superhelter høres ufattelig teit ut på papiret, gjør det faktisk spillet morsomt og annerledes på en litt småharry måte. Det er metal-fantasier, slik som Tim Schafer beskrev i «Brütal Legend», og det passer godt inn i «Guitar Hero».

Tradisjonelt

Når det gjelder det spillmessige er lite forandret siden sist. Det handler fortsatt om å slå noter, treffe hammer-ons og pull-offs, aktivere star power, og så videre. En quest-modus der man låser opp alle figurene og deres superheltvarianter er underholdende nok alene, men de fleste «Guitar Hero»-spillerne kommer nok til å tilbringe mest tid i «Quickplay+». Her kan man mestre ulike aspekter ved alle låtene med de forskjellige instrumentene, nok utfordringer til å vare helt fram til 2012. Har du lastet ned masse «Guitar Hero»-musikk får du gledelig nok utfordringer lagt til alle de nedlastbare låtene dine også.

Man kan også spille med fullt band, men dette er fortsatt ikke like moro som «Rock Band 2». Problemet til «Guitar Hero»-spillene har alltid vært at selv om man har stua full av folk føles det ikke som man spiller sammen, man står og spiller for seg selv, mens «Rock Band» klarer å fokusere mer på fellesskapsfølelsen og det å være en del av et band. Med den nye «Quickplay+»-modusen fremstår «Guitar Hero» enda mer som et solospill for de som liker å kjempe mot sine egne rekorder, jakte på nye prestasjoner, og skryte av prestasjonene sine.

Og det er slett ikke noe galt i det. Jeg har ikke kost meg så mye med et «Guitar Hero»-spill siden «Guitar Hero 2», og jeg er oppriktig glad for at serien nå ser ut til å ha funnet sin egen identitet. Er du en gammel «Guitar Hero»-fan som føler du har gått litt lei av hele sjangeren, er «Guitar Hero: Warriors of Rock» en fin påminnelse om hvorfor vi falt for musikkspillene i utgangspunktet.

Se flere bilder fra «Guitar Hero: Warriors of Rock» på neste side!

«Guitar Hero: Warriors of Rock» er utviklet av Neversoft og utgis av Activision. Spillet er tilgjengelig på Xbox 360, Playstation 3 og Wii.