Final Fantasy XIII er en utdatert, rigid og pompøs parodi på japanske rollespill. Der, så var det ute av verden. I sin tid ga jeg spillet 5/10, med alt det emosjonelle hatet og barnlige drapstrusler det førte med seg. Der andre japanske rollespillutviklere har videreutviklet og fornyet rollespillsjangeren, prøvde Square Enix i stedet å drukne det lineære gameplayet i et uendelig antall timer med forhåndsprodusert video. Persongalleriet var umulig å ta seriøst, og historien forsvant i plattheter og vås. Spillet ble for meg et bevis på at Final Fantasy-serien nå for alvor er forbikjørt av andre og mer nytenkende serier.

Forbedringer over hele fjøla

Kritikken av forgjengeren har nok ikke gått upåaktet hen hos Square-Enix, som i oppfølgeren Final Fantasy XIII-2 har gjort alt de kan for å imøtekomme de krasseste tilbakemeldingene. Borte er de trange korridorene og det superlineære spillemønsteret fra forgjengeren, i stedet reiser vi på kryss og tvers mellom tid og rom i et digert rutenett av årstall og lokasjoner. Endeløse dialoger mykes nå opp med muligheten til å velge hva man vil spørre om, og dramatiske filmsekvenser gjøres mer interaktive med trykk-på-riktig-knapp-kjapt-sekvenser for å påvirke regien i dramaet. En del forbedringer løfter spillopplevelsen betraktelig, andre er mer kosmetiske nødløsninger som unnlater å rette opp de grunnleggende problemene.

Historien er en direkte oppfølger til Final Fantasy XIII. Hovedpersonen fra forrige spill, Lightning, har forsvunnet, og innbyggerne som levde i den gigantiske svevende kula Cocoon over Gran Pulse er i gang med å etablere et nytt liv på planeten. Vi får kontrollere Serah, søsteren til Lightning, som er overbevist om at Lightning fortsatt er i live. Hun får besøk av Noel, en mystisk ung mann fra fremtiden, som lærer henne om portaler som kan brukes til å reise gjennom tid og rom. De to legger så ut på en reise gjennom portalene for å forsøke å finne Lightning.

Det er et utmerket utgangspunkt, og idéen med å reise gjennom tid og rom for å påvirke fremtiden har blitt utforsket med stort hell i spill før. Spesielt Square-rollespillet Chrono Trigger på Super Nintendo (gjenutgitt på DS) lykkes med å presentere en helhetlig verden man besøkte i ulike tidsepoker. Like stor helhet er det vanskelig å spore i Final Fantasy XIII-2. Selv om det til tider er spennende å følge utviklingen til sivilisasjonen på Gran Pulse, får man sjelden følelsen av å være noe mer enn en tilskuer til begivenhetene som skjer.

Til gjengjeld er spillstrukturen langt mer spennende enn i den strengt lineære forgjengeren. Å åpne en ny portal byr på et nytt område å utforske. Denne kapittel-inndelingen av spillingen gjør det enkelt å starte eller avslutte en spillomgang, man slipper følelsen av å være fanget i en eviglang historie, i stedet er den delt opp i mindre og overkommelige bolker.

Utforskingen er også langt mer givende enn i forgjengeren, områdene er mer dynamiske og varierte, monstre labber ikke lenger rundt overalt, men dukker i stedet opp tilfeldig sammen med en klokke som gir deg noen sekunder på å få inn første slag (eller stikke av) før kampen starter. Å prate med tilfeldige mennesker byr på mer fokusert informasjon, og moro er det og at man endelig kan velge hva man skal spørre om i utvalgte dialoger, noe som gjør innlevelsen langt bedre enn den har vært tidligere.

Pokemon-inspirasjon

Kampsystemet er stort sett en finpussing av forgjengerens. Man velger ulike kampstrategier for seg selv og kompanjongene sine ved å be de innta ulike roller. En Ravager bruker skademagi mot fiendene, mens en Saboteur bruker statusendringsmagi mot fiendene, og en Healer helbreder vennene dine. Store deler av spillet går med til å pønske ut og sette opp formasjoner med ulike roller, som man så bytter på i løpet av kampens hete. Det gjelder å finne de mest optimale rollespredningene mot de ulike fiendene, for jo fortere du avgjør kampen desto mer erfaringspoeng og gjenstander får du.

Nytt denne gangen er at tredjemann på laget ikke lenger er en eller annen emosjonell person med tung bakgrunnshistorie, fargerik garderobe og fantastisk hårpleie, i stedet samler man ulike monstre underveis som skal være med å slåss. Ja, det høres ut som Pokémon, og det har faktisk en del likhetstrekk. Mens våre to helter Serah og Noel samler erfaringspoeng og går opp i nivåer i de ulike klassene sine, må monstrene mates med ulike ingredienser og også fusjonere med hverandre for å utvikle seg. På denne måten kan man utvikle monstre som passer til kamptaktikkene man liker å bruke. Det er et artig sidespor i spillet, og gir kampene et friskt nytt element.

Spillmessig føles Final Fantasy XIII-2 mye friskere og mer spenstig enn den tunge forgjengeren sin. Det er ikke lenger like opptatt av å presse deg inn i en svulstig historie, selv om spillet glimter til med enkelte monologer og dramatiske sekvenser som bikker over mot det parodiske. Det har en mer jordnær og personlig tilnærming til historien, som jeg personlig liker langt bedre enn forgjengeren.

Samtidig sliter spillserien fortsatt med å henge med i klassen. De nye elementene føles av og til litt påtvungede, som om Square Enix noe motvillig har inkludert de i spillet. Sideoppdragene som skal inspirere meg til å gjenbesøke områder jeg allerede har utforsket er gørrkjedelige. De påtvungne trykke-på-rett-knapp-kjapt-sekvensene i filmatiske slagscener har få konsekvenser for utfallet av scenene, og er en nødløsning for å gjøre lineære filmsekvenser mer interaktive.

Sammenlignet med fjorårets suverne japanske rollespill Xenoblade Chronicles kommer svakhetene i Final Fantasy XIII-2 tydelig frem. Spillet mangler lekenheten til de beste konkurrentene, spillsystemet trenger enda mer dynamikk, og opplevelsen føles rett og slett litt for rigid og gammeldags. Final Fantasy XIII-2 er et steg i riktig retning for en serie som holdt på å havarere med Final Fantasy XIII, men utviklerne i Square Enix trenger å fornye serien enda mer om Final Fantasy skal forbli en ledende aktør blant japanske rollespill.

Se flere bilder fra Final Fantasy XIII-2 på neste side!

Final Fantasy XIII-2 er utviklet og utgitt av Square-Enix. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3.