Forfriskende Far Cry-opplevelse
0

Forfriskende Far Cry-opplevelse

Da jeg først satte meg ned med Far Cry Primal, var det med en viss skepsis. Jeg var aldri helt overbevist av Shangri-la-delen i Far Cry 4, og så for meg at Primal egentlig kom til å være “Far Cry Shangri-la”. Heldgvis viste det seg at jeg skulle ta skrekkelig feil, og skepsisen ble raskt omgjort til fryden av et friskt pust i Far Cry-serien. Det å ikke ha skytevåpen eller biler er noe man venner seg raskt til, og vi blir presentert til alternative løsninger som er mye mer spennende.

Historien starter med Wenja-krigeren Takkar som mister resten av stammen sin på vei til landet Oros. På veien møter han en annen Wenja, Sayla, og de bestemmer seg for å bygge opp en ny stamme, og få Wenja på beina igjen. På andre siden står den brutale Udam-stammen som vil ødelegge Takkars planer, og Udam-lederen Ull gir klar beskjed om at han vil utrydde alle Wenjas om ikke de forlater Oros. Som vanlig i et Far Cry-spill er vi ute etter selve lederen, men denne gangen får vi muligheten til å bygge opp en stamme fra bunnen av, og sakte, men sikkert, erobre Oros.

Da jeg først hørte om spillet, var jeg ganske sikker på at dette kom til å være på størrelse med Far Cry Blood Dragon, men det er faktisk nærmere et fullskalert Far Cry-spill enn noe annet. Så forvent deg over 30 timer med utforsking. Vi får også et større hint av overlevelses-sjangeren integrert i spillet. Ikke slik at man må finne mat for å holde seg i live, men man er mye mer avhengig av å samle ressurser for å lage bedre våpen, bygge opp landsbyen, lage varme klær til vinterområdene, og ikke minst må man lage ammunisjon selv. Man er plutselig mye mer avhengig av å sanke ressurser, og det blir et mye mer sentralt fokus i spillet enn kun sideoppdrag.

Vi blir også introdusert for en “ny” funksjon som kalles jegervisjon. Dette minner veldig om Assassin’s Creed “eagle vision”, hvor viktige objekter og levende vesner lyser opp. Man kan bruke jegervisjonen til å følge blodspor fra skadede dyr, eller finne fotsporene til mennesker. Og apropos friskt pust. Det har blitt lagt til en ny funksjon hvor du kan temme dyr underveis, og dette er muligens favorittdelen min med Far Cry Primal. Etter å ha oppgradert ferdighetstreet nok, kan man temme sabeltigre og store bjørner. Riktignok kan man kun la seg følge av ett dyr om gangen, men dette kommer veldig godt med når man skal ta over utposter og de mindre bålplassene, eller ferdes rundt i Oros. Etterhvert kan man til og med ri enkelte dyr! Ved siden av å temme rovdyr, har man også en ugle tilgjengelig. Man kan bruke ugla til å markere fiender og dyr, og etterhvert også angripe fra lufta. Ugla er på en måte en mer nyttig versjon av kameraet man er vant til fra tidligere titler.

Ubisoft får også spillet til å føles mer åpent enn tidligere ved at man har større frihet når det kommer til å velge oppdrag man vil spille først. Etterhvert som man rekruterer nye medlemmer til stammen, vil disse medlemmene ha nye oppdrag for deg. Og i hvilken rekkefølge du vil gjøre disse i, er mer eller mindre opp til deg. Man er ikke lengre avhengig av å fullføre ett oppdrag før man låser opp det neste. Som vanlig er de sentrale karakterene sprudlene og noe for seg selv, og jeg synes de klarte disse karakterene bedre enn i Far Cry 4 som virket noe påtvunget overdrevne. Galskapen føles mer naturlig.

Etterhvert som man rekrutterer nye medlemmer til stammen sin og bygger hytter til dem, låser man opp nye våpen og oppgraderinger, og ikke minst nye ferdighetstrær. Alle de sentrale karakterene man rekrutterer åpner et nytt ferdighetstre med ferdigheter knyttet til sin profesjon. Jegeren lærer deg å holde pil og buen stødigere, eller gjøre større skade på dyr, og samleren lar deg samle fler gjenstander om gangen. Dette åpner opp for haugevis av ferdigheter man kan åpne. Noen ganger sliter jeg med å velge hvilke ferdigheter jeg helst vil bruke erfaringspoengene mine på. Veien å gå er ikke alltid helt åpenbar.

Noe som er åpenbart derimot, er at man ikke har tilgang til moderne skytevåpen. Dette gir en ekstra utfordring på flere måter. Når man åpner nok våpen i Far Cry 3 og 4 kan man enkelt nok sprenge biler, plukke fiender en og en med sniper, eller flambere dem med flammekaster. I Primal har man hovedsakelig klubber, pil og bue, og spyd. Vanskelighetsgraden stiger med en gang, og man må tenke ut nye måter å gå frem på når man skal erobre utposter eller kjempe seg igjennom horder. Man får mange muligheter når man kan kombinere sniking, temmede dyr, og må ta i betraktning at man kun har primitive våpen tilgjengelig.

Ubisoft Montreal har virkelig gått inn for å skape en genuin opplevelse i Oros. Jeg kan godt se for meg at språket folkene snakker er slik de snakket 10 000 år før vår tidsregning, og når man løper rundt i en jungel full av mammuter og sabeltanntigre akkompagnert av stemningsfull, tradisjonell musikk havner man plutselig i en steinaldertranse. Den utrolig gjennomførte atmosfæren imponerer meg, og jeg skal innrømme at jeg sjeldent engasjerer meg i fortellinger som foregår under steinalderen.

Det er utrolig mye bra ved Far Cry Primal, men det er allikevel ikke perfekt. Det er kanskje hakket for mange samleobjekter å finne i Oros, spesielt med tanke på at det er vanskeligere å komme seg fra A til Å enn i de tidligere titlene. Det hadde kanskje holdt med en type samleobjekt i hulene, og det er måte på hvor mye jeg gidder å lete etter smykker på et avgrenset område. I tillegg er ikke historien noe banebrytende. Den går i bunn og grunn i de samme banene som tidligere. Det er hovedsakelig opplevelsen og de nye mekanikkene som virkelig skinner i Ubisofts nye tittel, til tross for at gjenbruken av modeller fra de tidligere spillene også begynner å bli noe oppbrukt.

Alt i alt går Far Cry Primal over all forventning, og jeg tror faktisk at dette er det beste Far Cry-spillet jeg har spilt. Det bruker elementer som funker fra de andre titlene, og gir oss i tillegg det friske pustet Far Cry muligens trengte. Både Far Cry 3 og 4 var gode spill, men personlig begynte jeg å bli en smule lei av den samme gamle formelen. Far Cry Primal viser at de fremdeles har ess i ermet som kan sprite opp de kommende Far Cry-spillende, og gjøre Far Cry 5 til et nyskapende mesterverk. Muligens satt 12 000 år frem i tid fra Far Cry Primal.

Bank i bordet før Far Cry møter Assassin’s Creed.

About Sam Einar Engh Syftestad

Filmutdannet spillentusiast som legger vekt på historiefortelling. Jobber med filmproduksjon og er den ene halvdelen av Emmy & Zaspen Let's Play. Lever ellers for Star Wars.