Jeg har en teori om den moderne mannen. Han står og vakler litt ustøtt, vet ikke helt hvor han skal gå eller hva han skal gjøre. Sliter med å finne sin rolle og innfri uklare forventninger i dagens moderne samfunn. Derfor søker han flukt i spill som Pokémon Black/White Version 2.

Orden

Å kunne flykte fra en kaotisk verden der man ikke helt har funnet sin plass inn i et mikrounivers bygd opp av klare regler og ordenssans er befriende. Det trenger ikke å være et spill en gang, menn har en dragning mot å skape sine egne mikrounivers der de har full kontroll. Enten det gjelder vinyl, frimerker, filmer eller noe annet: det å samle på noe, spesialisere seg innen et felt, og beherske et tema fullt ut gir en mestringsfølelse. Og jo mer man sliter med å mestre en ny rolle i et samfunn som utvikler seg i høyt tempo, desto mer trenger man slike mikrounivers man kan flykte til.

Og det er nok en av årsakene til Pokémon-spillenes enorme suksess. Samlingen. Mestringen. Kontrollen.

Det tar ikke mange timene før Pokémon Black Version 2 har fått meg på kroken. Nok en gang. Jeg rusler rundt på det nye kartet over Unova, fanger små Pokémoner i høyt gress og utfordrer Gym-mesterne. Som jeg har gjort med jevne mellomrom de siste femten årene.

Det er noe med å se Pokédexen – det digitale leksikonet over alle monstrene i verden – fylles opp. Det gir en tilfredsstillelse å se alle tomme innføringer bli fylt opp med nye vesener. Å få tak i en komplett samling.

Ikke minst er det tilfredsstillende å kunne hente ut en håndfull vesener fra samlingen og styre og stelle med de mens man trener de opp. Omtrent som å sette seg ned med vinylsamlingen sin og lytte til et par gamle favoritter sent på kvelden. Det er rett og slett kos å spille Pokémon Black/White Version 2.

Kjent og kjær

Har du spilt Pokémon før, kjenner du deg igjen umiddelbart. Spillstrukturen er identisk med de første spillene fra 90-tallet: man skal fortsatt rusle rundt i en stor verden og samle inn små vesener som slåss mot hverandre. Åtte gym-medaljer skal erobres fra åtte gym-mestere. Det er en gammel sti som tråkkes opp på nytt, selv om grafikken har fått et løft, og det er lagt opp til langt dypere taktikker og spesialiseringer enn tidligere.

Et par nyheter har det blitt plass til. Et minispill der man skal spille inn filmer med Pokémonene sine for eksempel, som er en helt grei distraksjon. Mer fengende er et VM man kan delta i, der man utfordrer tidligere gymmestere til kamp. Online-biten er også pusset opp, med mange nye muligheter for å spille sammen.

Jeg klarer likevel ikke å riste av meg følelsen av at Pokémon Black/White Version 2 føles som et pausespill, en oppdatering i serien som går litt på tomgang mens utviklerne Game Freak fokuserer kreftene og innovasjonen på det uannonserte 3DS-Pokémon-spillet.

Jeg hygget meg i Unova i fjor, og tok i mot alle de nye Pokémonene med åpne armer, og jeg lyver hvis jeg sier noe annet enn at årets opphold også har vært hyggelig så langt. Men det er litt som å dra på ferie til et sted du har vært før; spenningen og følelsen av å oppdage alt for første gang har forsvunnet.

Se flere bilder fra Pokémon Black/White Version 2 på neste side!

Pokémon Black/White Version 2 er utviklet av Game Freak og utgis av Nintendo. Spillet er lansert på Nintendo DS.