La meg starte med et godt råd til deg som spiller eller har tenkt å spille Portal 2: Hold deg unna internett. Uansett hvor mye du står fast på et nivå eller hvor mye du sliter med å komme deg videre: ikke søk opp en walkthrough eller en video eller noe for å hjelpe deg. Riv deg gjerne i håret, slå gjerne av maskinen og gå ut en tur, før du prøver på nytt, men ikke snyt deg selv for gleden over å løse et intrikat problem ved å sjekke fasiten. Ok? Godt, da går vi videre.

Fra kultspill til storspill

Det lille spillet Portal var opprinnelig bare et bonusspill i The Orange Box – samlepakken med Half-Life 2, Half-Life 2-episodene og Team Fortress. Men en nærmest unison spillpresse trykket spillet til sitt bryst og hyllet det opp i skyene. Det er lett å forstå hvorfor. Et førstepersons skytespill var plutselig blitt til et førstepersons tenkespill. I stedet for å skyte og drepe for å komme videre måtte man plutselig bruke hodet. Leke med fysiske lover. Nivådesignet og den stigende vanskelighetsgraden var perfekt balansert, og historien var gripende. Så gripende at den kunstige intelligensen GLaDOS med sine kakeløfter har gått inn i spillhistorien som en av de mest minneverdige spillkarakterene noensinne.

Mens forgjengeren var som en liten novelle å regne, er Portal 2 mer som en roman. Valve har ikke nøyd seg med å lage nok et sært lite spill basert på et par enkle fysiske prinsipper, de byr i stedet på en lengre og mer omfattende historie, masse nye leketøy, og en fabelaktig samarbeidsmodus.

I Portal var vi en menneskelig testkanin, fanget i et komplisert underjordisk hvelv kontrollert av en kunstig intelligens kalt GLaDOS. Spillet gikk ut på å mestre diverse oppgaver i testområder konstruert av den smått psykotiske datamaskinen. Ved hjelp av et våpen som kan lage to portaler som leder til hverandre, måtte man løse finurlige oppgaver. Trenger du å komme deg opp på en avsats? Lag en portal i veggen over avsatsen, en i gulvet ved siden av deg – gå inn i portalen ved siden av deg og du kommer ut av veggen og lander på avsatsen.

Det geniale i Portal var hvordan Valve med disse enkle spillereglene klarte å konstruere helt briljante logiske puslespill som virkelig satte hjernen på prøve. Og med Portal 2 har utviklerne overgått seg selv når det gjelder hjernetrim.

Testkanin

Nok en gang våkner vi opp som menneskelig testkanin i det gigantiske underjordiske komplekset til Aperture Science. Men denne gangen har noe gått galt. Dvaleperioden har var alt for lenge, og komplekset er delvis i ruiner. Vi får hjelp av en pratsom og skvetten robot kalt Wheatley, og må prøve å finne en vei ut. Og dermed er spillet i gang.

Jeg vil helst ikke røpe så mye mer av historien, den fortjener du å oppleve selv. Dialogen er fantastisk, dramturgien er gjennomtenkt, og jeg har sjelden blitt så engasjert i en spillhistorie. Det gode skuespillet hjelper også på, GlaDOS har sin sedvanlige enerverende og psykotiske stemme, mens Stephen Merchant, kjent fra The Office og Extras, gjør en strålende jobb som Wheatley. Til tross for et grunnpremiss med at man skal løse oppgaver i ulike testområder som i utgangspunktet er ganske abstrakt, har Valve klart det mesterstykket å sy dette sammen til en historie som henger på greip.

Oppgaveløsning er hovedfokuset i Portal 2, og her har utviklerne virkelig brukt fantasien. Vi starter med de samme grunnprinsippene som i forgjengeren – en pistol som kan lage to portaler som er koblet sammen. Så introduseres gradvis nye elementer. Lysbroer som man kan stå på. Gravitasjonsstråler. Blåmaling som gjør underlaget om til en trampoline. Rødmaling som redukserer friksjonen i underlaget og gir deg ekstra fart. Og så videre. Snart blir områdene til omfattende lekeplasser fulle av elementer som kan manipuleres med portalpistolen.

Frykten min på forhånd var at disse nye elementene skulle tilsøle noe av den rene og fine logikken i forgjengeren. At det skulle bli kaotisk med maling og gravitasjonsstråler og alt mulig annet, men det blir det aldri. Portal 2 følger sine egne spilleregler stramt, og hvert område har som regel bare en løsning, og spillet er aldri ute etter å lure deg eller lede deg på villspor. Med ren logisk tenking skal man klare å dedusere seg frem til løsningen på alle oppgavene i Portal 2.

Og det er tenkeprosessen som gjør Portal 2 så tilfredsstillende. Følelsen du får når du endelig klarer å knekke en vanskelig nøtt, når du endelig finner ut hvordan du skal lede gravitasjonsstrålen til taket over kassen som du må flytte til knappen for å åpne veggen som slipper ut lysbroa som kan blokkere kulene fra de stasjonære maskingeværene slik at du kan slippe ut av rommet er fantastisk. Å tenke seg videre i Portal 2 får meg til å føle meg som verdens smarteste mann. Og når man endelig finner ut av hva man skal gjøre etter å ha stått fast en lang stund, er løsninge alltid innlysende i ettertid.

Derfor ber jeg deg igjen, kjære leser, om å holde deg unna faq-er og walkthroughs og videoløsninger. Det er så uendelig mye mer tilfredsstillende å finne frem til løsningen på egen hånd enn å jukse med fasiten.

Samarbeid

Det største minuset med Portal 2 er at det tar slutt. Etter en relativt lang og dramatisk reise, med et herlig klimaks, er det over. Eller, ikke helt.

I kjølvannet av enspillerdelen venter det nemlig en samarbeidsmodus. Og dette er ikke bare oppgavene fra hovedspillet med en ekstra spiller slengt inn. Gledelig nok er det lagt like mye arbeid ned i samarbeidsmodusen som i hovedspillet. Vi blir kjent med to roboter med helt herlig utstråling. De kunne passet rett inn i en Pixar-film. Sammen med en annen spiller må du jobbe deg gjennom en rekke ulike testkamre, der samarbeid står i fokus.

Kommunikasjon og samhandling er nøkkelord, og ved hjelp av bevegelsesregisteret til robotene, samt muntlig kommunikasjon, blir de mest intrikate gåter løst. Rommene og oppgavene følger den samme logiske strukturen som i hovedspillet, men de er altså laget for å løses av to personer samtidig. Gleden over å knekke en vanskelig nøtt alene er stor, den blir faktisk enda større når man jobber seg frem til løsningen med en venn.

Portal 2 er årets hittil beste spill. Uten tvil. Det er befriende å bytte ut AK-47-geværet med portalpistolen, å spille et førstepersons tenkespill i stedet for et førstepersons skytespill. Det er et spill som får andre spill til å fremstå som neandertalere: usiviliserte og dumme. Portal 2 er en logisk nøtt pakket inn som et dataspill, og du bør unne deg selv og hjernen din utfordringen med å knekke nøtten.

Se flere bilder fra Portal 2 på neste side!

Portal 2 er utviklet av Valve og utgis av Electronic Arts. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC 20. april.