Deadly Premonition har ryktet på seg for å være meget lik 90-talls serien Twin Peaks og dette er allerede tydelig fra begynnelsen. En mann finner liket av en ung pike og deretter hopper spillet rett over til hovedkarakteren “York” som ligner hovedkarakteren Cooper fra Twin Peaks på en prikk. Atmosfæren er også skremmende lik serien og den ligger akkurat på bristepunktet mellom spennende og skummel. Før du kommer i gang med gameplayet vil det være noen minutter med utdaterte cutscenes som ligger akkurat på den pinlige perioden mellom det gamle og det nye og ser derfor ikke særlig bra ut den dag i dag, men selve innholdet er fortsatt interessant og relevant. Overlever du disse minuttene så har du et godt spill i vente.

Med en blanding av Resident Evil 4 og andre spill i survival horror sjangeren er dette en sikker vinner på gameplay-fronten når det kommer til tredjepersons-skytespill, men i slike spill er det aldri gameplayet som er det viktige, det er bare et verktøy for å fortelle en historie. Siktingen kan være vanskelig å bli vant til, men etterhvert får du til den noe trege styringen. Det blir også mye trykking på E for å samhandle med objekter, spaker og kontroller, men ikke noe mer enn i lignende typer spill. Her snur iallfall ikke kamera seg slik at man plutselig har en fiende i ryggen når man snur seg (for det meste…)

Ellers er spillet meget ambisiøst og tilbyr store områder med åpen verden hvor man kan gå og gjøre nesten hva man vil. Man kan sjekke været på fjernsynet, kjøre bil, drikke kaffe og andre små ting som gjør at verden kommer til live. Dette tilbyr også stor variasjon i gameplayet som gjør at spillet ikke blir for monotont. Problemet med ambisiøse spill med flere aspekter når det kommer til gameplayet er at mye av det er dårlig gjennomført. Kjøringen i spillet har helt merkelige kontroller og lyden bilen lager overdøver alt annet av lyd i spillet og fikk meg faktisk til å skru ned lyden mens jeg kjørte, og det er ikke mangel på kjøring i spillet. Greier du å se forbi et noe svakt, men ganske vidstrakt gameplay som svelger over litt for mye så får du deg en spennende og ny opplevelse. Kontrollene lider også under denne ambisiøse filosofien og kan irritere deg meget den første halvtimen, men etterhvert vil du bli vant til tregheten i blant annet siktingen og fra da av går det greit.

Historien er uten tvil det sterkeste aspektet ved spillet og her lener skaperne seg på sterke karakterer og mysterier i fleng. De fleste karakterene er merkelige og kan absolutt kalles rar, men de er heller ingen stereotyper og de har en dybde som er sjelden å se i slike typer spill, men er hjertelig velkommen. Spillet tar seg tid til å introdusere disse karakterene og det kan bli mye filmsnutter inn imellom gameplayet, men det er her spillet skinner og for meg er det helt greit at gameplayet lider litt for historien. Det kommer frem en del humor i mange av de rare samtalene York finner seg i, men også hovedkarakteren skjuler noe. York går av og til inn i det jeg liker å kalle for «drømmeverdenen» og det er her «monstrene» kommer. Alt av skyting foregår i denne alternative versjonen av nåtiden hvor monster befinner seg rundt hvert hjørne. Det er riktignok bare York som ser dette, men skremmende er det uansett. Hvorfor dette skjer vet vi ikke, men det har pågått en stund og det blir bare merkeligere og merkeligere.

Grafikken holder seg overraskende bra for et slikt ambisiøst spill og selv om det er mye tåke for å gjemme bort mye av horisonten, er det gode detaljer i karakterene og det er slett ikke tungt for øynene å se på. Om jeg vil kalle det fint å se på er noe helt annet, men det funker helt greit og de skremmende delene er fortsatt skumle, de dramatiske øyeblikkene er fortsatt dramatiske og da er det helt greit for meg. Musikken er helt suveren, men (ja det er allerede et men her) det er for lite av den. Etter å ha spilt i et par tre timer så virker det som om spillet har to sanger og det er: mystisk sang og komedie sang, og det verste av alt er at disse kan komme inn på helt feil tidspunkt slik at de skumle øyeblikkene plutselig skal være komiske. Dette er for det meste ikke et stort problem, men om det fortsetter liker monotont som dette så kan det fort bli kjedelig lenger ut i spillet.

Den største klagen jeg har over spillet er lyddesignet og hvor dårlig det er på enkelte steder. Jeg har allerede fortalt om hvor ille lyden i bilen var når man kjørte, men flere steder i spillet kan man plutselig utløse et lydspor som brått forsvinner eller fortsetter selv om det ikke passer inn der man befinner seg. Et eksempel er når man går på asfalt og hører fottrinnene og disse fottrinnene fortsetter når man går inn i et hus. Dette drar meg helt ut av spillet og det er meget irriterende fordi lydene er utrolig bra, men de vil bare ikke funke optimalt. Det samme gjelder noe av dialogen i spillet som har en tendens til å begynne og avslutte veldig brått slik at man nesten hører kuttet i lyden. Dette drar meg også ut av de intense øyeblikkene i spillet, men man blir vant til det etterhvert og man legger mindre merke til det, men det er fortsatt ingen unnskyldning. Stemmeskuespillet er på topp slik det må være i spill som lener seg på historie-delen og Deadly Premonition er ikke noe dårligere enn nestemann når det kommer til overbevisende skuespill.

Designet av verden, menyene og egentlig alt er fenomenalt. Menyen er en av de mest absurde og rare tingene jeg har sett i mitt liv og jeg elsker det. Alt er så merkelig og hver minste detalj virker meningsfull. Det virker som om designeren fikk fritt lende og fikk gjøre akkurat som han/hun ville, og resultatet er enestående. Om meningen bak spillet var å lage Twin Peaks: The Game så har de i alle fall truffet spikeren på hodet når det kommer til designet. Detaljene gjør verden mer ekte og løfter atmosfæren flere hakk. Dette er nok det andre aspektet som gjør spillet verdt å prøve uten tvil.

Så uansett om du er en fan av Twin Peaks og bare må ha mer eller om du alltid ville se serien, men får aldri tid på grunn av all spillingen, eller om du rett og slett bare vil ha mer survival horror ala Resident Evil 4, prøv spillet! Om du elsker kule design, overbevisende atmosfærer eller merkelige og godt skrevet karakterer, prøv spillet! Er du ute etter banebrytende gameplay eller god grafikk, ja da er simpelthen dette spillet ikke for deg, men om du som jeg, er ute etter det neste mysteriet og du ligger våken om natten og tenker på hvem morderen kan være, ja da må du stille deg spørsmålet fortsettelse følger? Et rungende ja, iallfall for min egen del. Det er nok rare og spennende ting i spillet til å holde meg interessert og historien er ennå ikke forutsigbar og har en tendens til å kaste meg rundt litt og det liker jeg. Etter 2-3 timer spilling kan jeg med hånden på hjertet anbefale Deadly Premonition til de aller fleste, men altså helst den gruppen jeg nenvte tidligere i avsnittet. Så fra meg får det: fortsettelse følger!